Pelsdyrsaken anket til Høyesterett

Lider pelsdyrene i dagens bursystemer? Hvis pelsdyrene lider, er det lovlig å påføre dem denne lidelsen? Dette var spørsmålene som lagmannsretten måtte vurdere.

Lider pelsdyrene i dagens bursystemer?
Retten mente at det ikke kunne gis noe entydig svar på om pelsdyrene lider eller ikke, men fastslo at dyrenes grunnleggende behov iallfall ikke blir tilfredsstilt. I dommen sies det:

"Lagmannsretten legger til grunn at pelsdyroppdrett av rev og mink skjer på en måte som er i strid med dyrenes opprinnelige og grunnleggende behov. Selv om dyrene er holdt i fangenskap i omlag 70 til 100 år, er det en svært kort tid for dyrenes domestisering, dvs. dyrenes tilpasning til mennesket og det miljø menneskene har skapt for dyrene".

Er det lovlig å påføre pelsdyrene denne lidelsen?
Retten viste til Rådet for dyreetikk, som vurderte pelsdyroppdrett i 1994. Rådet konkluderte med at dagens driftsformer i pelsdyroppdrett ikke kan forsvares, og derfor bør avvikles. Retten sa seg deretter enig i denne vurderingen. I dommen sies det slik:

"Retten er likevel enig i at dersom en kun la en etisk betraktning til grunn for vurderingen av pelsdyroppdrett, så ville slik virksomhet vanskelig kunne aksepteres."

Ved vurderingen av hva som er nødvendig lidelse, kommer en rekke kryssende hensyn inn. Den gangen dyrevernloven ble vedtatt, i 1974, vurderte Stortinget om pelsdyroppdrett innebar nødvendig lidelse. Stortinget mente den gangen at det ikke var "realistisk å trekke så stramme grenser for unødig lidelse" at pelsdyroppdrett ble forbudt. Retten mener at pelsdyroppdrett i dag ikke innebærer større lidelser for dyrene enn det gjorde i 1974. I tillegg sier retten at "det i den nærværende sak vil være spørsmål om et være eller ikke være for en hel næring...", og mener at dette er et spørsmål som først og fremst er av politisk karakter. Retten finner det på denne bakgrunn vanskelig å skulle overprøve Stortingets lovfortolkning.

Dyrebeskyttelsen Norges kommentar
For en person med alminnelig, sunt folkevett virker det merkverdig at domstolene kan fordømme en hel næring som uetisk, men likevel nekte å forby den. Dette er likevel den situasjonen vi opplever nå. Lagmannsretten er ikke alene om å vurdere pelsdyroppdrett som uetisk. Rådet for dyreetikk, som er oppnevnt av Landbruksdepartementet, trakk samme konklusjon i 1994. Stortinget var imidlertid først ute. Allerede i 1974 la Stortinget til grunn at pelsdyroppdrett er uetisk.

I Ot. prp. nr. 27 (1973-74) s. 29, står det : "Ser man nyttehensynet av pelsdyrholdet i etisk lys, skulle pelsdyrholdet - for å skaffe vakkert, moderne eller kledelig pelsverk - ikke kunne forsvares såfremt tilstrekkelig varme klær kunne skaffes ved hjelp av annet materiale, f.eks. vevede stoffer".

Stortinget, Rådet for dyreetikk, Lagmannsretten og en samlet dyrevernbevegelse er altså enige om at dagens pelsdyroppdrett er uetisk av hensyn til dyrevelferden. Likevel fortsetter Stortinget å bevilge penger til pelsdyroppdrett, - anslagsvis 60 -70 millioner kroner av skattebetalernes penger hvert år. Selv om både Lagmannsretten og Stortinget foreløpig unnlater å ta konsekvensen av sine etiske vurderinger, har dyrevernbevegelsen kommet et langt steg i riktig retning. Det er ikke hverdagskost at en næring blir fordømt som uetisk av både domstol og storting. Sett i sammenheng med at pelsdyrhold nå er i ferd med å bli forbudt i flere av våre naboland, gir denne utviklingen håp.