INNLEDNING

Dyrebeskyttelsen Norge har i flere tiår arbeidet mot den systematiske dyremishandlingen som finner sted i produksjon av pels rundt om kring i verden.

Denne rapporten er en oppdatert versjon av Dyrebeskyttelsen Norges opprinnelige rapport fra 1998. Den opprinnelige rapporten ble utarbeidet i forbindelse med Dyrebeskyttelsen Norges saksanlegg mot norsk pelsdyrnæring samme år. Dyrebeskyttelsen Norge hevdet at pelsdyrfarming påfører dyrene så sterke lidelser at det er uetisk og i strid med dyrevernloven.

I 1999 ga Eidsivating Lagmannsrett Dyrebeskyttelsen Norge medhold i at pelsdyrfarming er uetisk, men mente likevel ikke at denne uetiske driftsformen strider mot dyrevernloven.

Også Rådet for dyreetikk, som er et offentlig rådgivende organ nedsatt av Landbruksdepartementet, har vurdert pelsdyrhold som uakseptabelt av hensyn til dyrene. Komiteen som skrev dyrevernloven i 1974 hadde samme oppfatning.

I 2005 er likevel pelsdyrfarming fremdeles lovlig i Norge.

Stortingsmeldingen om dyrevelferd fra 2003 ser store utfordringer for pelsdyrindustrien, men velger å gi næringen en 10 års utbedringsfrist i stedet for total avvikling.

Rapporten gir ikke bare en samlet fremstilling av pelsdyrenes liv i fangenskap men fokuserer også på pelsdyrhusholdets økonomiske betydning og på den rettslige, politiske og etologiske utvikling som har ført til nedleggelse av pelsdyrfarming over store deler av Europa.

Rapporten bygger på et stort og variert kildemateriale som er samlet fra inn og utland. Dyrebeskyttelsen Norge engasjerte også Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF) til å lage utredningen ” Økonomien i pelsdyrnæringa”, som denne rapporten viser til.

Det er Dyrebeskyttelsen Norges håp at denne rapporten vil bidra til å bedre kunnskap om pelsdyrenes situasjon, og slik at kunnskap leder til nedleggelse av pelsdyrfarming – også i Norge.

Dyrebeskyttelsen Norge
Oktober 2005
(Kilde: 20, 53, 54, 55)

1 PELSDYRNÆRINGEN I NORGE

Typer skinn

I Norge produseres skinn hovedsakelig fra mink og forskjellig typer rev. Det finnes også mindre produksjon av ilder og chinchilla.
(Kilde: 1,2)

Tradisjon

Pelsdyrnæringen i Norge er ung sammenliknet med andre husdyrhold, bare ca. 90 år. Pelsdyrfarmene er organisert i Norges Pelsdyralslag, som hører inn under salgsamvirkeorganisasjonen Norsk Landbrukssamvirke. (Kilde: 1)

Antall skinn

Ifølge Norsk Landbrukssamvirke var antallet farmproduserte, solgte reveskinn 350 000 i 2004, mot 108 435 i 1969. Det ble solgt 370.000 skinn av mink i 2004 mot 1789 300 i 1969. Totalt ble det altså solgt ca. 1 900 000 mill. skinn fra norske pelsdyr i 1969 mens det bare ble solgt i 720 000 i 2004. Norsk pelsdyrproduksjon er i dag ca. 37 % av pelsdyrproduskjonen i 1969. (Kilde: 1, 2, 9)
 

Solgte minkskinn i 2004

Danmark 12 200 000
Finland 2 000 000
Sverige 1 400 000
Norge 370 000
Andre land 17 030 000

Verden totalt: 33 000 000

Marked og pris

Av skinnene som produseres i Norge, eksporteres 99 %. Den økonomiske utviklingen internasjonalt har derfor stor betydning for pelsbransjen og skinnprisene avspeiler konjunkturen. Det ble i 2004 eksportert pels av mink og rev for over 350 millioner kroner. De største markedene er Kina, Russland, Italia og USA. Prisen for et reveskinn i 2005 er kroner ca.450. Prisen for et minkskinn i 2005 er ca. kroner 200. I 2004 hadde Norge 1,1 % av verdensmarkedet for minkskinn, og 6,7 % av markedet for reveskinn. Andre store produsenter av pels er Kina, Russland, USA, Finland og Canada. (Kilde: 1, 2, 3, 9, 64)

Samfunnsøkonomisk betydning

Som næring har pelsproduksjonen langt lavere økonomisk verdi enn produksjon av kumelk, kjøtt og blomster, men høyere verdi enn produksjon av for eksempel geitemelk. Norsk pelsdyralslag omsatte i 2004 for 258 millioner kroner. (Kilde: 2, 13, 65)

Antall farmer

1 2003 var det 650 pelsdyrfarmer i Norge. Dette er en nedgang på ca. 47 % siden 1995, da det fantes ca. 1250 pelsdyrfarmer i landet. Dvs. at i løpet av en 8-årsperiode ble det lagt ned gjennomsnittlig ca. 133 pelsfarmer hvert år. Pelsdyr drives i 95 % av tilfellene som tilleggsnæring til andre typer landbruk. (Kilde: 3, 4, 5, 6, 7, 8)

Farmenes struktur

De fleste farmer holder både rev og mink. 80-90 % av farmene finnes i distriktene. De viktigste pelsdyrfylkene er Sør-Trøndelag, Oppland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Hedmark og Rogaland. Rogaland har halvparten av minkproduksjonen i Norge. (Kilde: 1, 3, 13)

Statlig støtte

Pelsdyrholdere mottar støtte over tre ulike tiltak i jordbruksavtalen. I tillegg gis refusjon til utgifter av pelsdyrfôr. I 2002 fikk pelsdyrfôrlag 38 mill. kr. i tilskudd fra Staten. Det gis videre investeringstøtte og prisrefusjon, dvs. at overprisen på norsk korn blir betalt tilbake til næringen slik at norske produsenter blir likestilt med utenlandske. Overføringer til næringen tidligere år har vært i størrelsesordenen 70-80 mill. kroner. (Kilde: 6, 13, 14, 52)

Miljøhensyn

- Ressursbruk: Til en pelskåpe av rev går det med ca. 15-20 dyr. Til en kåpe av mink går det med 30-70 dyr.
- Energibruk: Undersøkelser fra USA viser at energibruken ved produksjonen av pels er mer enn tre ganger høyere enn energibruken ved produksjon av en fuskepels.
- Forurensning: Pelsdyrhold representerer en forurensningskilde, vesentlig på grunn av gjødselavfall fra dyrene. Sammenliknet med andre typer husdyrhold er det små mengder gjødsel som produseres. Men fordi pelsdyrene, som er rovdyr, fôres på animalske produkter, har gjødselen høyere næringsinnhold enn vanlig husdyrgjødsel. Særlig er innholdet av fosfor, ammoniakk og nitrogen totalt svært høyt.

I tillegg kommer forurensing fra garvesyre, fargestoff og andre kjemiske produkter under bearbeidelsesprosessen. Gjødselen fra pelsdyrene faller fra nettingburene og rett ned på bakken. I motsetning til andre bønder, forurenser derfor pelsdyrbønder ved direkte avrenning. Hvilke konsekvenser avrenningen får for miljøet varierer med type jordsmonn.
(Kilde: 15,16, 17,18,19)

2 REV OG MINK I FRIHET

Rødrev

Sølvrev er samme art som rødrev (Vulpes vulpes), som i vill tilstand lever i monogame parforhold eller i små familiegrupper. Reven har hi der flere rever lever sammen og hjelper hverandre med å fø opp ungene. Reven har et revir på mellom 200 000 og 20 000 000 km². Den er sosial, intelligent, leken og menneskesky. Reven er nattaktiv og jakter alene.
(Kilde: 1,20)

Fjellrev

Blårev er samme art som fjellrev (Alopex lagopus), også kalt polarrev. Fjellreven lever i monogame parforhold eller i små familiegrupper. Den har et enormt revir, på mellom 8 000 000 og 60 000 000 km², som den hevder sommerstid. Fjellreven har gjerne svært komplekse hi, med flere etasjer, ganger på flere hundre meter og flere titalls åpninger. Fjellreven er dagaktiv. (Kilde: 1,20)

Mink

Minken (Mustela vison) fantes ikke tidligere i norsk fauna. Den lever alene, og hvert dyr har et revir på opp til 100 000 km². Mink lever langs vassdrag, i våtmarksområder eller langs kysten. Den har svømmehud mellom tærne og er en god svømmer som fanger både fisk og landdyr. Mink er nysgjerrig, kvikk og aktiv. (Kilde: 1, 20)
 

3 REV OG MINK I NORSK FANGENSKAP

Oppdrettstilværelsen fratar dyrene mulighet til å utfolde seg naturlig. Adferd som lange vandringer, jakt, lek og minkens behov for å svømme begrenses kraftig i dagens driftsform.

Mink i fangenskap

Mink er villig til å arbeide hardt for å få tilgang til badevann. Pelsdyrnæringen godtar ikke minkens svømmehud mellom tærne som bevis for at den har behov for badevann. En vanlig farmmink opplever aldri å bade eller leke i vann. Selv om minken normalt er solitær og forsvarer territoriet sitt mot inntrengere lever farmminken med artsfrender tett innpå seg, som oftest to og to i buret. Stereotyp adferd er vanlig hos farmmink og noen dyr driver med stereotypier nesten hele tiden den er våken (ca. 6 timer). (Kilde: 1, 10, 20, 21, 22, 23, 27, 30)

Rev i fangenskap

Både blårev og rødrev har en medfødt frykt for mennesker. Pelsdyrforskere i Skandinavia forsøker å avle fram mindre fryktsomme dyr, som er bedre tilpasset et liv i bur. Mange revetisper dreper eller skader sine egne unger. Det er uklart hva dette skyldes, men det har sannsynligvis flere årsaker. Stereotyp adferd er vanlig blant farmrev. Det samme monotone bevegelsesmønsteret gjentas gang på gang, og har tilsynelatende ingen funksjon. En karakteristisk stereotypi er hvileløs hopping frem og tilbake i buret. Annen abnormal adferd som er registrert hos oppdrettsdyr, er at dyrene spiser eller gnager på seg selv. (Kilde: 1, 10, 20, 21, 24, 26, 27)

Stereotyp adferd: Gjentatt og uforandret bevegelsesmønster uten noe klart mål eller noen klar funksjon. Stereotyp adferd opptrer gjerne i sammenheng med stimulifattig og restriktivt miljø eller miljø som på annen måte ikke er optimalt. Stereotyp adferd opptrer hos dyr som opplever uløselige problemer, frustrasjoner og konflikter.

Burene

På pelsdyrfarmene står burene vanligvis side om side langs begge langveggene, under et skur. I midten er det en gang der røkterne kan passere med fôrtraktor. Rev plasseres alene eller to og to i buret. Den nye forskrift om pelsdyrhold setter et mål på 0,8 m² grunnflate i buret. Mink holdes enkeltvis eller to og to. For mink fastsetter forskriften arealkravet til 0,255 m² (270 m² for nye bur). Burenes vegger, gulv og tak består av netting. Pelsdyrforskriften krever at burene også skal inneholde en kasse e.l., samt objekter som kan være egnet til leker. I 2000 hadde 40 % av farmene minst halvparten av burene sine i tråd med arealkravene. For eksisterende farmer skal alle krav i forskriften være oppfylt innen utgangen av 2008. Inntil dette kan pelsdyrbonden selv i stor grad bestemme utformelsen og størrelsen på burene.
(Kilde: 1,21,28)

Fôring

Dyrene fôres vanligvis én gang om dagen. Pelsfarmdyr har en tendens til å bli feite, grunnet lite bevegelse. Dette resulterer i restriktiv fôring. Fôrinnholdet er svært viktig for pelskvaliteten. Fôret kan bestå av oppmalte skrotter av forrige generasjons pelsdyr, slik at dyrene gjøres til kannibaler. Ellers består fôret av soyamel, vitamininnskudd og slakteavfall. Fôret males til en seig grøt som legges på utsiden av nettingen, der dyret kan slikke den i seg. Undersøkelser viser at noen dyr får i seg for lite væske. Vann skal tildeles 2 ganger i døgnet, med unntak for dietisper og unger, som skal ha tilgang til drikke hele døgnet. Om vinteren fryser det tildelte vannet raskt. Bare 23,6 % av minkfarmene og 1,3 % av revefarmene har installert frostfritt anlegg. (Kilde: 12, 20, 28, 29)

Håndtering

Dyrene røres vanligvis bare i forbindelse med inseminasjon, livdyrutstillinger og avlivning. Dyrene har en naturlig frykt for mennesker og reagerer ofte med aggressivitet ved tilnærming. Røkteren løfter derfor minken iført en lang tykk plasthanske. Reven løftes ved hjelp av nakketang. Tangen er ofte av metall. Dette gjør at mange dyr får tannskader når de forsøker å forsvare seg ved å angripe den. Tangen klemmes fast rund halsen på reven. Med et ekstra tak i halen heiser røkteren reven ut av buret. (Kilde: 1, 20, 28)

Parring og yngling

Parring skjer vanligvis i februar. Ca. 50 % av reven parres naturlig, resten ved inseminasjon. Brunstmåling på tispene gjør at rett tidspunkt for inseminasjon kan fastslås. I naturen er det ikke alle revetisper som parrer seg. Dette kan være en del av grunnen til at mange revetisper dreper sine egne unger eller vanskjøtter dem slik at de dør. Reven har i naturen utviklet et naturlig hierarki av høystatus og lavstatus tisper. Oppstalling av offensive høystatus tisper i bur ved siden av lavstatustisper med ungekull kan medføre at sistnevnte dreper ungene sine.
For revetispen er det unaturlig at hun skal pleie ungene alene, uten hjelp fra hannen eller andre familie medlemmer. Både reve- og minkunger blir pelset i november-desember, drøye 6 måneder etter fødselen. Avlsdyrene lever vanligvis i 2-3 år. (Kilde: 3, 28, 31, 32)

Livdyrutstillinger

Om høsten tas avlsdyrene med på livdyrutstillinger. Dyrene transporteres i trange bur, gjerne over lange avstander. På utstillingsbordet strekkes reven ut og fikseres i et hardt grep, slik at alle kan få se og kjenne på pelsen. Den påføres munnklype, en metallklemme som spennes rundt snuten slik at de ikke kan åpne munnen. Minken fikseres i en sylinder av netting slik at pelsen kan børstes igjennom nettingen. Dyret har ingen mulighet til å snu seg eller skifte stilling. Da livdyrutstillingene representerer en stor belastning for dyrene og ikke er nødvendig for driften, har Landbruksdepartementet uttalt at livdyrutstillinger må forbys. (Kilde: 1, 28)

Avlivning

Avlivning av rev bilde: Dyrebeskyttelsen Norges arkiv Rev avlives ved elektrisk strøm. En elektrode plasseres i munnen, en annen inn i endetarmen. Røkteren holder reven fast og skrur på strømmen. Mink avlives enten ved at røkteren knekker nakken på den eller ved at den plasseres i et gasskammer med CO2 -gass. Forskning viser at minken opplever CO2 -gassen som svært ubehagelig og forsøker å rømme. Skal nakken knekkes, bedøves minken først ved hjelp av elektrisk strøm, eller ved slag mot hodet. Landbruksdepartementet anbefaler at alternative avlivningsmetoder utredes. (Kilde: 20, 28,33)

4 PELS FRA ASIA

Kina er verdens største eksportør av pelsprodukter, og sannsynligvis landet med størst produksjon og behandling av pelsprodukter. Kina er også et av de få landene i verden som overhodet ikke har noen form for dyrevernlovgivning. Pelsdyr i Asia lever under forferdelige forhold. Den kinesiske pelsdyrindustrien omfatter blant annet rødrev og sølvrev, mink, vaskebjørn, kaniner, hunder og katter. Millioner av dyr holdes, transporteres og pelses under forferdelige forhold og flere dyr blir flådd mens de fremdeles er bevisste. (Kilde: 57, 58, 59, 60, 61)

Flådd levende

Salg, slakting og pelsing skjer ofte mellom november og desember. Dyrene blir transportert over lange strekninger, stuet sammen i små bur. Deretter blir de solgt og slaktet på markedet.

Katter blir blant annet kvalt med ståltråd, eller druknet ved at vann helles ned i strupen på dem. Dette for ikke å ødelegge kvaliteten på pelsen. Hunder og større pelsdyr blir stukket i buken for så å blø i hjel.

For å bedøve dyrene før de flår dem blir de slått over hodet, eller holdt i halen og slengt i bakken. Dette er i mange tilfeller ikke tilstrekkelig til å gjøre dyrene bevisstløse og flåing av pelsen skjer mens de fremdeles er bevisste. Flåing skjer mens dyret enten ligger på ryggen eller henger opp ned på en krok etter bena. Huden blir kuttet opp ved bakbena, for så å vrenge skinnet over kroppen, til det løsner ved hodet. Flere av dyrene kommer til bevissthet under flåingen. Dyrene blir da slått i hodet med slakterkniven gjentatte ganger til de igjen mister bevisstheten. Andre ganger kan man observere at flåerne tråkker på dyrets hode eller hals for å holde det i ro. Dyrene som ikke er bevisstløse kjemper for livet helt til siste stund. I enkelte tilfeller kan man selv etter at dyret er flådd registrere pusting, hjertebank, kropps – og øyelokkbevegelser i opp til 5-10 minutter.

Norsk landbruksminister bryter eget løfte – sier nei til importforbud

Til tross for at ovennevnte også er kjent for offentlige myndigheter, velger Landbruksminister Sponheim å ikke forby all import av pelsdyr fra Asia. I henhold til import av katte- og hundeskinn, så er forslaget fra Landbruksdepartementet at slik pels og skinn skal kunne importeres – så lenge eksportøren bekrefter at dyrene er blitt behandlet og avlivet på en human måte. Det finnes ingen mulighet for verken myndigheter eller forbrukere å sjekke at det eksportøren hevder faktisk er sant. Alle andre typer pelsdyr er det ingen spesielle restriksjoner på.

Faksimile fra Sponheims brev av 5.2.2003 til medlem av Dyrebeskyttelsen Drammen:

95 % av all pelsproduksjon i Kina blir eksportert, og Europa er største importør. Dette medfører at sjansen for at europeiske – og norske – pelsbrukere bruker pels fra dyr som lever under redselsfulle forhold og risikerer å bli flådd levende. Man har ingen garanti for at dyrene som er brukt i pelsprodukter som selges i Norge, ikke har blitt flådd mens de fremdeles levde.

Europeiske forbud mot hunde- og katteskinn

I Danmark trådte forbudet i kraft allerede i oktober 2003. Dette inkluderer alle produkter hvor slikt skinn inngår. Frankrike, Italia, Hellas og Belgia er alle land som har innført importforbud. I Belgia er også pelsindustrien pålagt å merke all pels slik at myndighetene har oversikt over hva slags pels som selges i landet. Den svenske jordbruksministeren la i mai 2005 frem et forslag om felles forbud i EU, og EU kommisjonen har tidligere lovet å se på mulighetene for et slik felles importforbud. I Sveits gikk et importforbud gjennom i senatet 23. september 2005. (Kilde: 67, 68, 5, 70)

Stor motstand utenfor Europa

Australia har vedtatt å forby all handel med pels fra hund og katt. I USA er det nå forbudt å importere, eksportere, selge, produsere, tilby, transportere, og distribuere produkter laget av pels fra hund eller katt. Alle skinn kreves DNA testet. I 2001 ble det forbudt i Taiwan å slakte og selge kjøtt, pels og skinn fra hund og katt. I Storbritannia gikk handelsministeren ut i 2003 og støttet et generelt forbud av import/salg av hunde- og kattepels i EU. Et nasjonalt forbud er dog ikke gjennomført. (Kilde: 71)

Hunde og katteskinn selges under villedende navn.
 

Hundepels kan kalles:

• Gae-wolf
• Sobaki
• Asian jackal
• Gou-pee/Goupee
• Kou pi
• Gubi
• China wolf
• Asian wolf
• Pommern wolf
• Loup d’’Asie (wolf of Asia)
• Asiatic raccoon dog
• Corsac fox
• Dogues du Chine

• Special skin
• Lamb skin
• Mountain goat skin
• Sakhon Nakhon lamb skin

• Housecat
• Wild cat
• Katzenfelle
• Goyangi
• Mountain cat
• Lipi
• Genotte

5 LOVVERKET OG RÅDGIVENDE UTTALELSER

Lov om dyrevern

Loven har ingen særskilte regler om pelsdyrhold.

Lovens formålsparagraf, § 2 uttaler prinsipielt at:
” Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lide i utrengsmål”.

Lovens § 4 fastslår bl.a. at dyrene skal holdes på stor nok plass, etter hva som er naturlig for dyreslaget. (Kilde: 1, 34)

Forskrift om pelsdyrhold

Inntil høsten 1998 har pelsdyrhold i Norge vært uregulert. Pelsdyrhold er nå regulert i en forskrift som er harmonisert med Europarådets anbefalinger. For eksisterende pelsfarmer gjelder forskriften først fra 1. januar 2009. Inntil det vil utformingen av burene i all hovedsak bestemmes av pelsdyrbonden. Alle pelsfarmer må da tilfredsstille forskriftens krav. I vide trekk fastslår forskriften samme regler som hittil har vært anbefalt av næringen gjennom Pelsdyralslaget. Det eksisterer ingen konsesjonsordning for pelsdyrhold, så hvem som helst kan starte opp. (Kilde: 1, 28)

Forskrift om transport av dyr

Forskriften regulerer frakt av dyr. Bur til rev skal være i underkant av 0,5 m2. Reven har da ikke mulighet til å strekke seg ut. Mink skal fraktes i bur med 18 cm høyde/bredde, med en lengde på 55 cm. Dyrene kan fraktes i inntil 29 timer i strekk. Etter 14 timers transport skal det legges inn en hvileperiode på 1 time. (Kilde: 56)

St.meld. nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd

Landbruksdepartementet gjenomgikk og vurderte dyreholdet i Norge i 2002. Departementet konkluderte med at det er nødvendig med en vesentlig bedring av pelsdyrenes velferd. Det er pekt på en rekke områder som kritiske, bl.a. oppstallingsforhold, vann- og fôringsrutiner og avlsproblemer. Det foreslås også at situasjoner som er belastende for dyrene, uten å være nødvendig for driften, som livdyrutstillinger, må forbys. Departementet sier også at pelsdyrholdet bør vurderes avviklet hvis det ikke, i løpet av en tiårsperiode, oppnås vesentlige avlsmessige forbedringer når det gjelder dyrenes mentale helsetilstand. (Kilde: 1)

Europarådet

Europarådet har en konvensjon som regulerer pelsdyrhold: ”Convention on the Protection of Animals kept for Farming Purposes” gjelder alle produksjonsdyr, men innholder særskilte regler for pelsdyr. Konvensjonen er ratifisert av Norge og er dermed juridisk bindende. Den reelle betydningen av konvensjonen er imidlertid minimal fordi de fleste reglene bare er veiledende. Sommeren 1999 kom Europarådet i tillegg med en ”veiledning” om pelsdyrhold. Denne er ikke juridisk bindende. Veiledningen påpeker at pelsdyr skiller seg fra husdyr fordi pelsdyr har blitt holdt i fangenskap i mindre enn et århundre. Pelsdyr har av den grunn ikke tilpasset seg mennesker i samme grad som husdyr som har levd hos mennesker i årtusener. Veiledningen fastslår også at farmmiljøet bør tilpasses pelsdyrenes biologiske behov i stedet for at dyrene gjennom avl tilpasses farmmiljøet. (Kilde: 10, 35, 36, 37)

Rådet for dyreetikk

Rådet for dyreetikk er et uavhengig, tverrfaglig utvalg, som er oppnevnt av Landbruksdepartementet. Rådet avgir veiledende uttalelser om dyrehold. I en fyldig utredning fra 1994 konkluderte Rådet med at pelsdyrhold bør avvikles. Rådet anser pelsdyrhold som dyrevernsmessig uakseptabelt pga. de lidelser som pelsdyrene utsettes for. Tilsvarende etiske råd finnes i Storbritannia og Danmark. Storbritannia har forbudt pelsdyrhold av rev og i Danmark er det forventet en avvikling av revefarmer. (Kilde: 1, 20, 38,39)

EUs vitenskapelige komité på dyrehelse og dyrevelferd:

EUs veterinærvitenskaplige komité utga i 2001 en rapport om dyrevelferden i pelsdyrnæringen. Rapporten, ”The Welfare of Animals Kept for Fur Production", sammenfatter mye av den foreliggende kunnskap vedrørende pelsdyrs velferd. Rapporten peker på flere problemer i produksjonen og kommer med en rekke anbefalinger. Rapporten konkluderte blant annet med at typiske mink- og revebur reduserte velferden for dyrene fordi det ikke dekker viktige behov for dyrene. (Kilde: 66)
 

6 PELSDYRFARMING I UTLANDET: UTVIKLING PÅ GANG

De senere år har flere land innført forbud mot pelsfarming.

EU

EU har gitt flere direktiver som også omhandler pelsdyrhold, bl. a. direktiver om hold av produksjonsdyr, avlivning og transport. Reglene er ikke spesielt myntet på pelsdyr. Sommeren 2000 bestemte EU at det er fritt frem for enkeltland i Unionen å forby pelsdyrfarming. (Kilde: 1, 10, 40, 41, 42)

Sverige

Revefarming er underlagt så strenge restriksjoner at alle revegårder i dag er nedlagt, Det er bl.a. vedtatt at fra 2001 skal alle rever ha adgang til bakkekontakt hvor de kan grave. Et regjeringsoppnevnt utvalg har laget en utredning vedrørende mink og chinchillafarming. Strengere regler for hold anbefales. Hvis dette ikke er gjennomførbart anbefales det at oppdrett av mink og chinchilla avvikles og forbys fra 2010. Regjeringen la 23. august 2005 frem et forslag til endring i den svenske dyrevernloven som går ut på at mink blant annet skal ha klatre og svømmemuligheter. (Kilde: 1, 27, 46, 47, 51, 58, 59)

Danmark

Det ble i 2003 fremmet et forslag til Folketinget om avvikling av revefarming innen utgangen av 2009. Dyrenes Beskyttelse og Dansk pelsdyravlerforening har samarbeidet om utarbeidelsen av en handlingsplan for avvikling av revefarming og omlegging av minkpelsfarmer. Det er videre antatt at strengere krav fra Europarådet vedrørende oppstallingssystem, samt nye miljøregler vil medføre at den sterke nedgangen i antall revegårder vil fortsette og at hold av pelsrev innen kort tid være fullstendig avviklet. (Kilde: 48, 49, 51)

Storbritannia

All form for pelsdyroppdrett i England, Skottland, Wales og Nord-Irland ble forbudt fra 1. januar 2003. Disse landene er de første som forbyr pelsdyrfarming på etisk grunnlag. (Kilde: 1, 43, 44, 50)

Tyskland

Den tyske regjering jobber for tiden med å innføre strenge regler for hold av pelsdyr. I de tyske statene Bavaria, Hessen, Nordrheim-Westfalen og Schleswig-Holstein er allerede pelsfarming forbudt. Da Tyskland ikke har egen forskrift for pelsdyrhold, ble det i 2001 lagt frem forslag om å utarbeide nye regler. Etter mange forhandlinger og prosesser, ligger det endelig et forslag på bordet. Den 5. september 2005 hevdet de tre tyske statene Niedersachsen, Sachsen-Anhalt und Schleswig-Holstein at de ikke kunne godkjenne forslaget før det også var diskutert i de andre EU landene, til tross for at det ikke er ukjente fakta som legges frem. I alle de tre statene er det CDU (kristen demokratene) som er det største partiet. (Kilde: 51, 62)

Italia

Italia har innført strenge restriksjoner for pelsdyroppdrett, bl.a. skal det fra 1. januar 2008 innføres badebasseng på minimum 4 m² som er 50 cm dype. Minken skal også ha grener å klatre på. De nye miljøkravene er så strenge at det i dag bare er et fåtall farmer igjen. Etter all sannsynlig vil pelsfarming opphøre fullstendig innen kort tid. I 2002 ble det påbudt med et minstemål på burene på 2,5 m². (Kilde: 1, 50, 51)

Nederland

Nederland innførte i 1995 og 1997 forbud mot hhv. reve- og chinchillafarming. Innen 1. april 2008 må alle reve- og chinchillafarmer være nedlagt, og frem til da kan ikke pelsbonden utvide gården eller starte ny gård. 1. juli 1999 gikk et unisont parlament også inn for å innføre forbud mot minkfarming. Arbeidet med lovgivningen var i gang, men ble avbrutt da den konservative regjeringen vant valget. Den nye regjeringen bestemte å avvise det foreslåtte forbudet i oktober 2002. (Kilde: 1, 50, 62, 63)

Østerrike

Det finnes ikke pelsdyrfarmer i Østerrike, den siste ble nedlagt allerede i 1997. De enkelte delstatene har enten forbudt pelsfarming fullstendig eller innført så strenge krav til dyreholdet at det ikke lenger er lønnsomt med oppdrett. (Kilde: 1, 50)

Sveits

Det finnes ingen pelsfarmer i Sveits. Pelsdyr regnes som ville dyr og kan ikke holdes i fangenskap med mindre meget strenge vilkår er oppfylt. Dette gjør pelsdyroppdrett økonomisk ulønnsomt. (Kilde: 50)
 

KILDER

1) St. t. melding nr. 12 (2002-2003)
2) Norsk Landbrukssamvirke, ”Aktuelle tall i landbruket 2005”,
3) Norges pelsdyralslag ”Pelsdyroppdrett i Norge”, udatert
4) Dyrevernalliansen, http://www.dyrevernalliansen.org/nyhet/n_29.php
5) Statistisk sentralbyrå, Søknad om produksjonstillegg i jordbruket.
6) Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk forskning, Pelsdyrholdet i Norge, 1998.
7) Norsk Landbrukssamvirke, Årbok 1999, 2000, 2001.
8) Norges Pelsdyralslag, Årsmelding 2002.
9) Budsjettnemnda for jordbruket, revidert regnskap 2001, Utredning 2003, s. 37, 71
10) Europa Kommisjonen, Scientific Comittee on Animal Health and Animal Welfare ( SCAHAW) “The Welfare of Animal kept for FurProduction”, 2001
11) Broom, D. M. og Fraser, A. F., “Farm Animal Behaviour and Welfare”, Cab international, 1990
12) ”Kostnader ved tiltak for å forbedre dyrevelferden”, Norsk Institutt for Landbruksøkonomi, 2002
13) Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning. (NILF) ” Økonomien i Pelsdyrnæringa”, rapport 1998
14) Norsk Institutt for Landbruksøkonomi (NILF) ” Analyse av den Norske Landbruksstøtten”, rapport 2002
15) NOAH – for dyrs rettigheter ”Pels dyrene betaler den virkelige prisen”, rapport 1995
16) Animal welfare Institute, ” alternatives to fur”, Greta Nilsson, 1980
17) NOU nr. 28:1990 “ Avfallsminimering og gjenvinning”
18) Landbruksdepartementet, 1989
19) Landbrukssamvirke ”Husdyrgjødsel”
20) Rådet for Dyreetikk: ”Pelsoppdrett”, rapport, 1994
21) Broom & Nimon: ” Report on the Welfare of Farmed Mink an Foxes in relation to Housing and Management”, 1998
22) Cooper & Manson: “Drink or swim? Using substitutability and pphysiological responses to frustration to assess the importance of swimmingwater for mink”, 1999
23) De Jong et al.: Abnormal Behaviour in Farm Mink”, Applied Animal Behaviour science, vol. 17 no. 3-4, 1987
24) Rekila et al.: ”Selection against fear in blue foxes”, 1999
25) Personlig kommunikasjon fra professor Bjarne Braastad, 1999
26) Wikman: ”Stereotypier hos farmrevar” Nordiska Jordbruksrforskeres Forening nr. 295, 1998
27) SOU 2003:86,, ” Djurenes välfärd og pälsdjursnäringen”, Svenska Jordbruksdepartementet, 2003
28) Forskrift av 20.09.98 om hold av pelsdyr
29) Einarsen & Skrede: ”Avl og foring av rev”, Landbruksforlaget, 1989
30) Cooper &Manson: ”Assessing the behavioural needs of mink using three methodologies from human microeconomics”, 1999
31) Mononen et al.: ”Infanticide and peripartuernt Behaviour in reproducing farmed Blue Foxes”, Nordiske Jordbruksforskeres Forening nr. 295, 1998
32) Bakken: “Infanticidal Behaviour and Reproductive Performance in Relation to Competion capacity among silver Fox vixens (Vulpes vulpes)”, 1994
33) Mason et al.: ”Determination of the Aversion of Farmed Mink ( Mustela vision) to carbon dioxide”, the Veterinary Record, September 1998
34) Lov om dyrevern av 20. des. 1974 nr. 73
35) Europarådet, ” Protection of Animal kept for Farming Purposes”, Strasbourg 1978
36) Europarådet: “Protection of Animals kept for Farming Purposes”, Strasbourg, 1998
37) Europarådet: “Recommendations concerning fur animals”, Strasbourg, 1999
38) The Animal welfare Council: Mink and Fox Farming”, England, 1989
39) Det etiske Råd vedrørende Husdyr: “Udtalelse vedrørende produksjon af ræveskinn”, 1989
40) Besluit van 10 december 1997 nr. 96.006156, houdende van artikel 34, eerste lid van de Gezonsheids – en welzinwet voor dieren
41) Council directive 93/119/EC: ”On the protection of animals at the time of sluaghter or killing, 1993
42) Council Directive 98/58/EC: “Concerning the protection of animals kept for farming purposes”, 1998
43) Fur Farming Prohibition Act, 2000 (13) 52/2,
44) Fur Farming Prohibition Bill, mars 2002, Skottland
45) Fur Farming Prohibition Order 2002, Nord-Irland, http://www.ciwf.ie/press/pressReleases/171202pr.html
46) Svenske Jordbruksverket 
47) Svenska Jordbruksverket 
48) Dyrenes beskyttelse/ dansk pelsdyralslag: ”Handlingsplan vedrørende udvikling af
minkproduktionen med henblik på fortsat at opnå forbedringer i dyrevelfærden”, 2003
49) Forslag til folketingsbeslutning om avvikling av ræveproduksjonen: B 160, 2003
50) Djurenes rätt
51) Dyrebeskyttelsen Tyskland
52) Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning, ”Pelsdyrnæringens distriktsmessige betydning", 2000.
53) Eidsivating Lagmansrett, dom av 15. desember 1999
54) Ot. Prp. Nr. 27 (1973-1974) om lov om dyrevern
55) Jensen: ”Dyras adferd”, Landbruksforlaget 1993
56) Forskrift av 02.04.01 om transport av levende dyr
57) Det svenske regjeringskanseliet 23.08.05 
58) Det svenske regjeringskanseliet 30.05.205
59) Hsieh-Yi, Yi-cCiaoSwiss, Mark Rissi, Dr. Barbara Maas, “Fun fur? – a report on the Chinese fur industry” , 2005.
60) Manfred Karreman dokumentar ”Levende flådd”
61) Conseil des Etats - Session d'automne 2005 - Cinquième séance - 27.09.05 8h00, Art. 12 al. 2
Proposition de la commission Adhérer à la décision du Conseil national
62) Bont voor dieren, nederlandsk dyrevernorganisasjon
63) Bont voor dieren, nederlandsk dyrevernorganisasjon
64) Budsjettnemnda for jordbruket – jordbrukets totalregnskap 1959-2005
65) Landbrukssamvirke 2004 – nøkkeltall
66) Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare, European Commission, "The welfare of animals kept for fur production",
December 2001.
67) Department of Trade and Industry, 07.11 2003
68) Svenska Jordbruksverket
69) Svenska Jordbruksverket
70) Svenska ordbruksverket (2003)
71) Svenska Jordbruksverket
72) www.retsinfo.dk_GETDOCM_/ACCN/A20030039030-REGL