Årsberetning
2003
Formål.
Organisasjonen
Sentralstyre
Varamedlemmer
Medlemskap
Lokalforeninger og kontaktpersoner.
Dyrebeskyttelsen Norges lokalforeninger i 2003.
Nye lokalforeninger i 2003.
Dyrebeskyttelsen Norges kontaktpersoner i 2003.
Dyrebeskyttelsen Norges hjelpesentre
Sekretariatet
Internett – dyrebeskyttelsen.no.
Økonomi
Utvalgte aktiviteter i 2003.
Økonomi
Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd.
Pelsdyr
Hjemløse katter
ID-registrering av katt
Stortingets næringskomité
Dyr i underholdning.
Dyr i Asia.
Oljeutslipp og dyreliv.
Hval
Fisk og følelser.
Høringer.
Møter og seminarer.
Ekstern representasjon og medvirkning.
Debio
Nettverk for mat og miljø
Rahns legat
Rådet for dyreetikk
Alpha-gruppen
Nordisk Dyrebeskyttelsesråd (NDR)
Eurogroup for Animal Welfare
WSPA – World Society for the Protection of Animals
Åpen kanal
Resultater.
Generelt
Utvalgte resultater
Respekt for individet –
uavhengig av art.
Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for å bedre dyrs kår, fremme omsorg for dyr og
spre kunnskap og forståelse for deres behov.
Vi ser på
ethvert dyr som et individ med egenverdi og følelser. Dette må respekteres
uavhengig av økonomiske hensyn. Dyrebeskyttelsen Norges motto er derfor ”respekt
for individet”.
Dyrebeskyttelsen Norge er en av verdens eldste dyrevernforeninger, og ble
etablert i 1859. Dyrebeskyttelsen Norge er Norges største dyrevernorganisasjon
med ca. 8.500 medlemmer. Dyrebeskyttelsen Norge er en demokratisk organisasjon,
hvor øverste organ er Landsmøtet.
Landsmøtet velger et sentralstyre til å lede
organisasjonen. For perioden april 2003 til april 2004 ble følgende medlemmer
valgt inn i sentralstyret:
Ove Myrmel, Sande (leder), Dyrebeskyttelsen Sogn og Fjordane
Anne Westen, Oslo (nestleder), Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus
Hilde Riskjell Gjerde, Vormedal, Dyrebeskyttelsen Karmøy og omegn
Anne Veland, Stavanger, Dyrebeskyttelsen Sør-Rogaland
Steinar Lem, Svartskog, Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus
Runar Næss, Eidsvoll, Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus
Ann-Carin Torrisen, Rognan, Dyrebeskyttelsen Nordland
Vigdis Amundsen, Tromsø (1. varamedlem), Dyrebeskyttelsen Tromsø
David Pooley, Bergen (2. varamedlem), Dyrebeskyttelsen Bergen
Edel Christine Hiim, Stavanger (3. varamedlem), Dyrebeskyttelsen
Sør-Rogaland
Kontingenten var i 2003 kr. 200,-. Medlemmer mottar
medlemsbladet ”Dyrenes Forsvarer” fire ganger årlig. Barnemedlemmer betaler 40,-
per år og mottar fire numre av barnebladet ”Dyrevennen”.
I 2003 hadde Dyrebeskyttelsen Norge ca. 8.500 medlemmer.
Dette inkluderer ca. 1.500 barnemedlemmer. Medlemstallet har økt med ca. 500 i
forhold til i 2002.
I 2003 ble Dyrebeskyttelsen Nordland sine medlemmer, samt
barnemedlemmene, som tidligere har vært administrert av Dyrebeskyttelsen Bergen,
overført Dyrebeskyttelsen Norge. Dette er en prøve for omlegging til sentralt
medlemsregister.
Dyrebeskyttelsen Norges landsdekkende lokalforeninger og
kontaktpersoner er selve ryggraden i organisasjonen. Lokalforeningene og
kontaktpersonene arbeider med praktisk dyrevern og informasjonsarbeid.
Dyrebeskyttelsen Norges aktive medlemmer er ingen ensartet
gruppe. Svært mange yrkesgrupper er representert. På denne måten har
organisasjonen kompetanse på flere områder, og kan derfor engasjere seg i både
direkte, indirekte og politisk dyrevernsarbeid.
Dyrebeskyttelsen Arendal
Dyrebeskyttelsen Bergen
Dyrebeskyttelsen Elverum og omegn
Dyrebeskyttelsen Fredrikstad
Dyrebeskyttelsen Halden
Dyrebeskyttelsen Harstad
Dyrebeskyttelsen Haugesund og omegn
Dyrebeskyttelsen Karmøy og omegn
Dyrebeskyttelsen Kongsvinger og omegn
Dyrebeskyttelsen Kristiansand
Dyrebeskyttelsen Lillehammer
Dyrebeskyttelsen Lillestrøm
Dyrebeskyttelsen Molde
Dyrebeskyttelsen Nordland
Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus
Dyrebeskyttelsen Ringerike
Dyrebeskyttelsen Sogn og Fjordane
Dyrebeskyttelsen Sør-Rogaland
Dyrebeskyttelsen Telemark
Dyrebeskyttelsen Tromsø
Dyrebeskyttelsen Trondheim og omegn
Dyrebeskyttelsen Tønsberg – Horten
Dyrebeskyttelsen Drammen og omegn
Dyrebeskyttelsen Mandal
Dyrebeskyttelsen Otta
Jan Vidar Pedersen i Steinkjer
Jan Vidar Pedersen ble godkjent som kontaktperson på styremøte 7.12.2003.
Dyrebeskyttelsen Norge har to
hjelpesentre for dyr. Disse er lokalisert i, og drives av, Dyrebeskyttelsen Oslo
og Akershus og Dyrebeskyttelsen Sør-Rogaland. Lokalforeningene i Arendal,
Kristiansand og Lillehammers har egne hjelpesentre. Det har også
lokalforeningene Dyrebeskyttelsen Bergen og Dyrebeskyttelsen Tønsberg-Horten,
som åpnet disse i 2003.
Dyrebeskyttelsen Norges
hjelpesentra omplasserer årlig ca. 1000 hjemløse katter, og er verdifulle
ressurser i det praktiske dyrevernarbeidet. Hjelpesentrene brukes aktivt i
profileringen av Dyrebeskyttelsen Norge, og den positive tilbakemeldingen er
enorm.
Sekretariatsleder Siri Relling og saksbehandler Gunda Ruud
utgjør Dyrebeskyttelsen Norges faste sekretariat. Begge ble ansatt i mars 2002.
Sekretær Edel Husmo gikk av med pensjon 31. juli 2003.
Hennes regnskapsoppgaver ble overført til Tica Regnskap AS.
Sivilarbeider og jurist, Steve Byermoen var engasjert frem
til 1. april 2003.
Sivilarbeider, Rune Enholm, begynte i 22. september 2003 og
har kontrakt til 22. november 2004.
Web master og prosjektansvarlig, Hanne Feragen begynte som
praktikant på sekretariatet 1. april 2003. Hun blir lønnet gjennom Aetat, og har
en ansettelsesperiode på 18 måneder.
Redaktør av medlemsbladet ”Dyrenes Forsvarer”, Bernhard
Sigerland, sa opp sitt engasjement etter blad nr. 4 2002. Sekretariatet har vært
konstituerte redaktører for medlemsbladet i 2003.
Sekretariatet er administrasjon for sentralstyre.
I tillegg til administrativt arbeid iverksetter
sekretariatet kampanjer, produserer og sender ut materiell og svarer på
henvendelser fra offentlig og privat publikum, samt media.
Sekretariatet drifter også katteregisteret. Katteregisteret
er en nasjonal database over øremerkede katter. I 2003 ble denne gjort
tilgjengelig på internett via hjemmesiden vår. Administrasjonsarbeidet av
katteregisteret innebærer registrering av innsendte skjema, oppdatering av
versjonen på internett, utsendelse av kattekort og fakturaer. I 2003 var det ca.
55.000 katter registrert i dette registeret. Dette er en økning på ca 5.000 fra
2002.
Sekretariatet har en utstrakt publikumskontakt, og mottar
minimum 20 telefoner daglig. Etter at katteregisteret ble lagt ut på internett
har antall henvendelser om registeret pr telefon avtatt, men vi mottar desto
flere spørsmål, kommentarer og korrigeringer til registeret pr e-post. En stadig
større andel av kommunikasjonen skjer nå per data.
Sekretariatet mottar mange medlemsinnmeldelser og
bestillinger av materiell. Ofte kommer dette som e-post via nettsidene.
I 2003 måtte sekretariatet gå til innkjøp av ny (brukt)
kopimaskin, ny faksmaskin og ny frankeringsmaskin. Vi har også, gratis, overtatt
to brukte pc’er.
Miljøpartiet ”De Grønne” flyttet inn i våre lokaler i 2003.
Dette for å dele på husleieutgifter.
Dyrebeskyttelsen Norges
nettsider har adressen
dyrebeskyttelsen.no. Disse blir, på ulønnet basis, driftet av webmaster
Hanne Feragen. Stadig mer informasjon legges på hjemmesidene og vi ønsker at
publikum etter hvert vil gå direkte til disse for å finne svar på de vanligste
spørsmålene.
Statistikk for dyrebeskyttelsen.no i 2003.
Antall besøk:
daglig: 704
månedlig: 21 120
besøkslengde i snitt: 8:09 minutter
Antall sider:
daglig: 2 378
månedlig: 71 340
Dette representerer en trafikkøkning på 352 % i forhold til
2002.
I 2003 la
Dyrebeskyttelsen Norge id-registeret for katt ut på hjemmesiden vår. Registeret
ble da også tilgjengelig utenom sekretariatets kontortid.
Dyrebeskyttelsen Norges viktigste ressurs er frivillig
arbeidsinnsats.
Foruten medlemsavgiften finansieres Dyrebeskyttelsen Norge
hovedsakelig av gaver, legater og testamentariske midler. Inntekter skaffes også
til veie gjennom salg av diverse artikler. I 2003 mottok Dyrebeskyttelsen Norge
kr.100.000 i statsstøtte. Dette utgjør ca. 2 % av årsbudsjettet og er mindre enn
hva Dyrebeskyttelsen Norge betaler Staten i form av ulike avgifter.
Under følger et lite utvalg av
Dyrebeskyttelsen Norges aktiviteter i 2003:
Det er en
uoverkommelig mengde dyrevernoppgaver å ta fatt i. Organisasjonens aktivitet er
begrenset av de økonomiske midlene og arbeidsressursene som er til disposisjon.
Aktiviteter for å styrke Dyrebeskyttelsen Norges økonomi har vært en prioritert
oppgave, og nytenkning rundt dette har ført til følgende:
Møte med Stortingets næringskomité i forbindelse med behandling av
Statsbudsjettet 2004. Dyrebeskyttelsen Norge satte frem krav om økt bevilgning
til dyrevernformål fra myndighetene.
Våre nye løpesedler har alltid verveskjema. Innmeldingsskjema er
nå også på baksiden av ”Dyrenes Forsvarer”.
To studenter fra mediahøyskolen har (gratis) laget reklamefilm for
oss. Denne ble ferdig på slutten av 2003, og vi håper å få vist den på
reklamefrie dager på TV2 og TV3 i 2004.
Søkt ulike legater og Landbruksdepartement om støtte.
Innført porto på faktura ved utsendelse av kattekort.
Da redaktøren av medlemsbladet sluttet i 2003 har sekretariatet
laget 4 nummer av medlemsbladet. Dette har spart Dyrebeskyttelsen Norge for
lønnsutgifter til redaktør, men har måttet gå på bekostning av andre
arbeidsoppgaver på sekretariatet. Den nye redaktøren av medlemsbladet, Linda
Rognli, har ansvar for ”Dyrenes Forsvarer” nr. 1 2004, vil kun motta et symbolsk
honorar, samt få dekket faktisk utgifter.
Gavegiro i medlemsbladet
Inngått avtale om inntekter fra spilleautomater
Søkt og blitt tatt opp som en organisasjon som får skattefritak på
gaver
Fått momskompensasjon på utgifter vi fikk etter momsreformen
Leid ut deler av lokalene våre til miljøpartiet ”De Grønne” for å
redusere leieutgiftene våre.
Byttet bank til Gjensidige Nor og nettbank, for å effektivisere
regnskapsarbeidet.
Stortingsmelding 12 Om
dyrehold og dyrevelferd, ble lagt frem 13. desember 2002. Meldingen ble
sluttbehandlet i et åpent møte på Stortinget, 3. juni 2003, hvor
Dyrebeskyttelsen Norge var tilstede. Dyrebeskyttelsen Norge la innstillingen, og
vårt syn på denne, ut på hjemmesidene våre samme dag.
I 2003 har Dyrebeskyttelsen
Norge vært tilstede på flere høringsmøter i Landbruksdepartementet og hos
Statens dyrehelsetilsyn - Sentralforvaltningen, samt levert flere skriftlige
innspill til forskrifter som fulgte i kjølvannet av denne meldingen.
I april 2003 rykket
Dyrebeskyttelsen Norge inn tre annonser om Stortingsmeldingen og
Dyrebeskyttelsen Norge. Disse hadde Helene Harsem, grafisk designer, på
frivillig basis hjulpet oss med å utforme.
I 2003 hadde Sekretariatet
flere leserinnlegg i aviser over hele landet om Stortingsmeldingen.
Sekretariatet deltok også i
paneldebatt på Norges Landbrukshøyskole om Stortingsmeldingen.
Dragan Nastic, Head of
Political & Legal Affairs, WSPA (World Society for the Protection of Animals)
tok kontakt og ønsket informasjon om Stortingsmeldingen og hva som skjedde med
dyrevernloven. Frivillige hjalp oss med oversettelse av deler av innstillingen
og omfattende informasjon ble oversendt.
Dyrebeskyttelsen Norge håpet at Stortinget ville, i sin
behandling av stortingsmeldingen, avvikle pelsdyrnæringen i Norge på grunn av
dokumenterte dyrelidelser. Dessverre valgte de å gi næringen en 10 års
forbedringsfrist. Dyrebeskyttelsen Norge fortsatte i 2003 og vil i tiden
fremover fortsette sitt anti-pels arbeid. Som drahjelp har vi fått med oss Elin
Tvedt til å fronte vår kampanje. Medieoppslag, artikler og stands hvor vi
bevisstgjør politikere, media og forbrukere om pelsdyrenes levevilkår er viktige
redskap i dette arbeidet.
Pga. det offentliges ansvarsfraskrivelse, bruker
Dyrebeskyttelsen Norge mye ressurser på hjemløse dyr, spesielt katter.
Ferietiden er en hektisk periode, hvor ”et kjært familiemedlem” ofte blir
forlatt til fordel for ferieturen. Lokalforeningene utfører det praktiske
arbeidet med innfanging, vaksinering, sterilisering/kastrering, øremerking,
finne nye hjem og oppfølging i ettertid. Sekretariatet har hektiske vår- og
sommeruker med omfattende publikumskontakt både med henvendelser fra folk om
forlatte dyr og media.
For å øke fokuset på de hjemløse dyrene, bestemte
Landsmøtet 2003 å innføre en ”Hjemløse dyrs dag”. Dette er en internasjonal dag
og markeres årlig hver 3. lørdag i august. Lokalforeningene markerte dagen på
ulike vis og flere omplasserte særlig mange hjemløse dyr denne dagen.
Sekretariatet utarbeidet nye løpesedler i anledning dagen, samt sendte ut
pressemelding om den. Illustratør Astrid Åkra lagde illustrasjon for løpeseddel.
Sekretariatet drifter Dyrebeskyttelsen Norges
øremerkeregister – Norges største register over katter med over 55.000 dyr
registrert. Dyrebeskyttelsen Norge mottar daglig mange henvendelser vedrørende
katter som er funnet eller savnet, og takket være registeret er tusenvis av
katter og eiere blitt gjenforent. Etter at registeret ble lagt ut på internet i
2003, foretar mange koblinger på egenhånd, utavhengig av sekretariatet.
Alle katter bør id-merkes. Katteeiere bør bli mer
ansvarsbevisste og det vil også øke dyrets status: Det blir vanskeligere å dumpe
en katt. Politikere og myndigheter er blitt mer oppmerksomme på temaet og saken
ble diskutert i forbindelse med Stortingsmelding 12 Om dyrehold og dyrevelferd.
Det er mulig at politikerne vil fremme et påbud om id-merking av katter, i hvert
fall i de største byene.
Da Dyrebeskyttelsen Norge i 2003 la katteregisteret ut på
internett sendte vi ut pressemelding og skaffet oss stor media oppmerksomhet om
tilbudet. Bl.a. Landbruksdepartementet har i ettertid gitt uttrykk for at de ser
svært positivt på denne type initiativ. Etter lanseringen mottok vi også mange
henvendelser fra katteeiere som ønsket å oppdatere kontaktinformasjonen om sin
katt.
Dyrebeskyttelsen Norge har også i 2003 avverget flere
kommunale innsamlings- og avlivingsaksjoner. I disse tilfellene har vi fremmet
forslag om mer humane, langsiktige former for bestandskontroll, som
steriliserings-/kastreringsprogrammer. Dyrebeskyttelsen Norge har i denne
anledning stilt sin kunnskap til disposisjon for de lokale myndighetene.
På høringsmøte i Stortingets næringskomité, november 2003,
satte Dyrebeskyttelsen Norge frem krav om å avse midler til organisasjonen.
Dyrebeskyttelsen Norge bruker mye ressurser på oppgaver som burde være det
offentliges ansvar. For å synliggjøre omfanget av arbeidet vårt, ba vi om hele
10 millioner over statsbudsjettet. I møtet pekte vi spesielt på problemene med
hjemløse katter og det faktum at vi drifter id-registeret. Dette sett i forhold
til politikernes signaler under arbeidet med Stortingsmeldingen Om dyrehold og
dyrevelferd, der de antyder at de ønsker å gjøre noe med situasjonen for de
hjemløse kattene og kanskje innføre påbudt id-merking av katter.
Vi opplever en økende trend med bruk av dyr i
underholdningsøyemed. Dyrebeskyttelsen Norge er generelt kritiske til bruk av
dyr som underholdning, og er derfor svært negative til denne trenden.
Dyrebeskyttelsen Norges aktiviteter på dette feltet i 2003 er bl.a.:
Dyrebeskyttelsen Norge fikk stor mediadekning da vi anmeldte TV3
etter at en deltaker i ”Robinson ekspedisjonen” kvalte (og spiste) en katt.
Iflg. forskriftene er det forbudt å kvele katter. I tillegg til mange radio- og
avisintervju/debatter raste det inn med e-post og telefoner fra opprørte
mennesker.
Vi sendte klage til NRK pga deres program fra Quart festivalen,
hvor døde dyr ble blåst opp til de eksploderte (”organiske ballonger”) og hvor
det ble laget båt av en død gris. Vi ga uttrykk for at vi anså dette som uetisk
underholdning. Dette ga oss bl.a. førstesidesoppslag i VG.
Uttalt oss flere ganger i media om avliving av
”overskuddsdyr”/dyrebarn i parker når turistsesongen er over.
Dyrebeskyttelsen Norge har i 2003 fokusert på situasjonen
for hunder og katter i Asia. Vårt ankepunkt er dyreholdet og avlivingsmetodene
som benyttes i pels- og kjøttproduksjonen.
Dyrebeskyttelsen Norge fikk TV2 til å vise Karremanns
dokumentar ”Levende flådd”. Filmen viser behandlingen av hunder og katter som
brukes i pelsdyrindustrien i Asia. Dette er pels produkter som også importeres
til Europa. Filmen utløste en storm av henvendelser fra privatpersoner,
myndighetene og media. I løpet av noen få dager, økte medlemsmassen med flere
hundre. Sekretariatet holdt telefonvakt den kvelden filmen ble vist, og svarte
henvendelser fra publikum om dette i flere uker.
I forbindelse med visningen av filmen laget
Dyrebeskyttelsen Norge en e-post kampanje og underskriftslister, der vi ba
Landbruksminister Sponheim innføre et importforbud av denne type pels, samt at
all pels skal merkes med opprinnelsesland og dyreart. Norsk Kennel Klub og
Norske Rasekatters Riksforbund oppfordret sine medlemmer til også å protestere.
I mars overleverte samtlige tre organisasjoner i fellesskap 9.000 underskrifter
til Landbruksministeren. Overleveringen ble dekket av TV, aviser og radio.
I etterkant av denne overleveringen, når medias
oppmerksomhet avtok, og vi så at myndighetene ikke fulgte opp saken med faktisk
handling, fortsatte Dyrebeskyttelsen Norge og dens lokalforeninger å samle inn
protestunderskrifter. I november kunne sekretariatet atter overlevere
Landbruksdepartementet v/statssekretær Kongshaug ytterligere 20.000
underskrifter. Saken ble omtalt i medlemsbladet og på hjemmesiden vår. Media
hadde dessverre mistet interesse for saken.
I mars 2003 markerte flere av våre lokalforeninger på ulike
vis deres avsky for behandlingen av dyr i Korea/Asia.
Dyrebeskyttelsen Norge laget utkast til artikkel om bruk av
pels for ”Kidsklubbens” 30.000 medlemmer.
På årsmøtet i Nordisk Dyrebeskyttelsesråd i 2003 ble det
bestemt at de nordiske dyrevernorganisasjonene skulle øke fokuset på hvordan
olje påvirker dyrelivet. Jan Åke Hillarp fra Sveriges Djurskyddsföreningars
Riksförbund ble valgt til en felles nordisk representant på dette feltet.
Dyrebeskyttelsen Norge uttalte seg i media om oljeutslipp
utenfor Rogaland i mars.
Dyrebeskyttelsen Norge ble tildelt et stipend, slik at vi
kunne være representert på IFAW (International Fund for Animal Welfare) og IBRRC
(International Bird Rescue Research Centre) sin 7. internasjonale konferanse
”Effects of Oil on Wildlife” (”Effekten av oljeutslipp på dyrelivet”) i
Tyskland. En lengre artikkel fra konferansen ble trykket i Dyrenes forsvarer.
Dyrebeskyttelsen Norge samarbeider med IFAW (International
Fund for Animal Welfare) om anti-hvalfangst arbeidet, og hadde flere møter med
dem i 2003. En rapport utarbeidet av IFAW ”Hval og fiskeri” ble oversatt til
norsk, og sendt alle våre lokalforeninger, samt politikere, myndigheter,
forskere m.m. som arbeider med spørsmålet. Dyrebeskyttelsen Norge har i tillegg
inngått avtale med IFAW om ansettelse av en kampanjeleder for en periode på 6
måneder ad gangen, der IFAW dekker lønnskostnadene og Dyrebeskyttelsen Norge
holder kontor og –utstyr.
Fisk og følelser har vært en viktig sak i 2003.
Statens dyrehelsetilsyn og Stortingsmelding 12 Om dyrehold
og dyrevelferd sier at fisk har følelser og at et føre-var prinsipp må gjelde og
komme dyrene til gode.
Dyrebeskyttelsen Norge skapte ”storm” etter at vi i en
pressemelding påpekte at fisk har følelser, og at vi med bakgrunn i nye
forskningsresultater som underbygger dette, stilte spørsmålstegn ved Norges
Jeger og Fiskeforbunds initiativ om å dele ut 30.0000 fiskestenger til
skolebarn. Vi foreslo som alternativ å gi barn telt eller kikkert, og sa at man
kunne hygge seg i naturen uten å påføre andre arter lidelse. Dyrebeskyttelsen
Norge ble omtalt i ”alle” media, bl.a. i debattprogrammer på NRK og TV2, og vi
mottok mange henvendelser fra publikum om saken.
Statens dyrehelsetilsyn inviterte interesseorganisasjoner
til høringsmøter om ordlyden i den kommende høringen om ”Forskrift om hold av
oppdrettsfisk”, ”Forskrift av slakt av oppdrettsfisk” og ”Forskrift om
transport av oppdrettsfisk”, som er en følge av Stortingsmelding 12.
Dyrevernorganisasjonene måtte her enes om en felles representant for vårt syn.
Valget falt på Siri Martinsen/NOAH. Dyrebeskyttelsen Norge har levert NOAH våre
skriftlige innspill.
Dyrebeskyttelsen Norge har i 2003 levert flere
høringsinnspill til myndighetene. De fleste er blitt publisert på våre
hjemmesider, og gjenstående vil bli publisert etter hvert.
Forslag til endringer i forskrift om hold av høns og kalkun.
Sendt Statens dyrehelsetilsyn.
Forslag til ny forskrift og nye retningslinjer for hold av
storfe. Sendt Statens dyrehelsetilsyn.
Sammen med ”Nettverk for mat og miljø” laget vi en felles
høringsuttalelse om ”Monsantos søknader på GMO raps og mais i Nederland og
Spania”. Sendt Direktoratet for Naturforvaltning.
Ny forskrift om forbud mot å stille ut kuperte hunder.
Sendt Statens dyrehelsetilsyn.
Hjemmel i hold-forskrifter for dyrevernforvaltningen til å
fastsette tvangsmulkt. Sendt Statens dyrehelsetilsyn.
Gjennomføring av EUs patentdirektiv i norsk rett (direktiv
98/44/EF om rettslig vern av bioteknologiske oppfinnelser). Sendt
Justisdepartementet.
Endring i forskrift om dyrepensjonat o.l. Sendt Statens
dyrehelsetilsyn.
Regler for foredling, import og omsetning (av økologiske
produkter). Sendt Debio.
Endring i forskrift om unntak fra plikten til å sørge for
oppholdsrom til dyr. Sendt Statens dyrehelsetilsyn.
Utkast til forskrift om hold av storfe – ny høring på bakgrunn
av Stortingsmelding 12 Om dyrehold og dyrevelferd. Sendt statens
dyrehelsetilsyn.
Forslag om endring av
dyrevernloven – tilsynsmodell og virkemidler. Sendt
Landbruksdepartementet
Bedre hjortejakt 2003. Til Møre og Romsdal Jeger- og
fiskeforbund.
Hjemler for finansiering av matforvaltning samt tekniske
lovtilpasninger i dyrevernloven og helsepersonelloven. Til
Landbruksdepartementet.
Utkast til forskrift om karantenestasjoner for hund og katt.
Sendt Statens dyrehelsetilsyn.
Endringer i forskrift om hold av høns og kalkun. Sendt
Statens dyrehelsetilsyn.
Endringer i forskrift om dyrevern i slakterier. Sendt
Statens dyrehelsetilsyn.
Ny forskrift om hold av hest og nye retningslinjer for hold av
hest. Sendt Statens dyrehelsetilsyn.
”Forskrift om hold av småfe”. Dyrebeskyttelsen Norge har
vært representert på Statens dyrehelsetilsyns møter, der ordlyden i denne
forskriften ble diskutert. I 2003 ble to slik møter arrangert og både
dyrevernorganisasjonene, fagmiljøet og næringsorganisasjonene har deltatt.
Sammen med Nettverk for Mat og Miljø, leverte vi innspill til den
nye Matloven.
Forvaltning av kongekrabben. Sendt Næringskomiteen.
Endring av forskrift om transport av levende dyr,
implementering av EØS regelverk. Sendt Statens dyrehelsetilsyn.
Dyrebeskyttelsen Norge har hatt en utstrakt møtevirksomhet
i 2003. Her er noen eksempler:
Dyrebeskyttelsen Norge var invitert som observatør på kurs i
krigskirurgi, som ble arrangert av Medisinsk utdannings- og kompetansesenter.
Griser ble her benyttet som forsøksdyr. Sekretariatet skrev en lengre artikkel
fra kurset til ”Dyrenes Forsvarer”.
Dyrebeskyttelsen Norge ble tildelt et stipend slik at vi kunne
være representert på IFAW (International Fund for Animal Welfare) og IBRRC (International
Bird Rescue Research Centre) sin 7. internasjonale konferanse ”Effects of Oil on
Wildlife” i Tyskland. En lengre artikkel fra konferansen ble trykket i ”Dyrenes
forsvarer”.
Møte med Dyrebeskyttelsen Norges representant i Debios styre, Nina
Berge, hvor vi diskuterte vårt syn på Mattilsynet.
Møte hos Statens dyrehelsetilsyn – sentralforvaltningen, for å
diskutere problematikken rundt rovdyr/beitedyr og Rovviltmeldingen.
Dyrebeskyttelsen Norge var tilstede på Brannvernkomiteens
pressekonferanse, der de proklamerte at det var en halvering av landbruksbranner
i 2002 (Landbrukets brannvernår). Dyrebeskyttelsen Norge var drivkraften bak
dannelsen av denne komiteen og vi sendte derfor også ut en pressemelding om
dette.
Dyrebeskyttelsen Norge var tilstede på justisminister Dørums
pressekonferanse om den nye hundeloven. Vi uttalte oss til media i etterkant av
møtet.
Dyrebeskyttelsen Norge var tilstede på Patentstyrets møte om
Patentdirektivet.
Dyrebeskyttelsen Norge holdt foredrag om ”fôring og dyrevelferd
hos landbruksdyr”. på Kvithamardagene i Trondheim.
Dyrebeskyttelsen Norge var tilstede da NINA (Norsk institutt for
naturanalyse) la frem rapporten ”Rovvilt og samfunn” på et heldagsseminar.
Møte med Fagsenteret for kjøtt for å diskuterte dyrevelferd og
mulige arenaer for samarbeid og meningsutveksling.
Det britiske firmaet Bio-Life ba om møte for å informere om
produktet ”PetalCleanse”. Dette er en spray til å dusje på hunden/katten og som
demper/fjerner folks allergi. Vi ba om å bli holdt orientert det norske
forskningsmiljøets vurdering av produktet. Informasjon om ”PetalCleanse” ble
sendt Dyrebeskyttelsen Norges lokalforeninger, og produktet ble omtalt i
”Dyrenes Forsvarer”.
Møte med Helsetjenesten for svin, for å diskutere dyrevelferd i
næringen.
Flere møter med Dyreidentitet, som står bak microchipmerking av
dyr. Dette for å dele erfaringer og diskutere ulike måter å samarbeide.
Dyrebeskyttelsen Norge var gjest i ”God morgen Norge” på TV2 for å
snakke om hjemløse dyr og ”Hjemløse dyrs dag”.
Dyrebeskyttelsen Norge var til stede på ”Økologisk dag” på Norges
Landbrukshøyskole.
Dyrebeskyttelsen Norge var tilstede på et informasjonsmøte som
Utenriksdepartementet arrangerte for NGOer.
Sammen med to styremedlemmer i fra Dyrebeskyttelsen Oslo og
Akershus, var Dyrebeskyttelsen Norge på møte i Næringskomiteen, hvor vi ba om 10
millioner over statsbudsjettet for 2004.
Dyrebeskyttelsen Norge har deltatt på møter på
Veterinærinstituttet, for å diskutere hvordan Forvaltningsstøtteenheten i
Mattilsynet bør plasseres og organiseres. Dyrebeskyttelsen Norge har levert
skriftlig innspill om saken.
Dyrebeskyttelsen Norge var på møte i Landbruksdepartementet
v/Sponheim og den nye ledelsen i Mattilsynet, for å diskutere samarbeid rundt
Stortingsmelding 12 og hold av kjæledyr.
Dyrebeskyttelsen Norge og NOAH hadde møte med
Den nasjonale forskningsetiske komité for
naturvitenskap og teknologi (NENT). Utgangspunktet var en
henvendelse fra Dyrebeskyttelsen Norge til NENT i 2002, hvor vi spurte om de
kunne gi en utredning ang. Norges bruk av forsøksdyr. Etter en redegjørelse fra
Dyrebeskyttelsen Norge og NOAH besluttet NENT å jobbe videre med saken.
Resultatet kan bli en rapport om etiske dilemmaer vedr bruken av forsøksdyr.
I økologisk
husdyrhold skal dyrevelferd vektlegges. Av denne grunn er Dyrebeskyttelsen Norge
mer positiv til økologisk husdyrhold i forhold til ”vanlige driftsformer”.
Dyrebeskyttelsen Norge har Nina Berge som representant i Debios’ styre, hvor vi
øker press for enda større fokus på dyrevelferd.
Nettverket består av 18 organisasjoner og institusjoner,
der i blant Dyrebeskyttelsen Norge.
Formålet er å sikre at maten vi tilbys har best mulig
helsemessig kvalitet og at produksjonsprosessen ikke skader miljøet. Nettverket
jobber bl.a. ovenfor media og politikere og lager uttalelser om ulike aspekter.
Hovedformålet med Nettverket er imidlertid å fungere som et diskusjonsforum, der
organisasjonene kan få prøvet argumentene sine og finne alliansepartnere.
Dyrebeskyttelsen Norge sin oppgave i Nettverket er å
fokusere på individet og dyrevelferd når det snakkes om ”mat”.
Gunda Ruud har representert Dyrebeskyttelsen Norge på
Nettverksmøtene.
Årlig deler legatet ut midler til ulike dyreverntiltak.
Dyrebeskyttelsen Norge er representert i legatets styre og
i 2003 var Toralf Metveit. representanten.
Rådet for dyreetikk er et uavhengig, statlig råd som
utreder og gir uttalelser om ulike aspekter ved dyrehold. Rådets uttalelser
høster respekt og tillit i samfunnet og disse refereres til i flere
sammenhenger. Bl.a. Landbruksdepartementet bruker Rådets uttalelser.
Dyrebeskyttelsen Norge, ved Toralf Metveit, er representert
i rådet.
Konflikten mellom ulv og beitedyr ser ut til å øke,
og i 2003 har Dyrebeskyttelsen Norge hatt
flere henvendelser, deltatt på møter og skrevet leserinnlegg om dette. Alpha
gruppen jobber med
faglige/ulvepolitiske
saker og spørsmål.
En representant fra Alpha gruppen, Runar Næss, sitter i Dyrebeskyttelsen
Norges sentralstyre.
NDR samarbeider og utveksler informasjon om felles nordiske
dyrevernsaker. Medlemslandene er også behjelpelige med å skaffe hverandre
informasjon og materiell til felles kampanjer.
Dyrebeskyttelsen Norge er medlem i NDR og sentralstyret
valgte Bent Ellingsen til å delta på årsmøtet i Finnland i 2003.
Eurogroup er en lobbyorganisasjon som via lovverket jobber
for å fremme dyrevelferden i EU.
Dyrebeskyttelsen Norge har observatørstatus i Eurogroup
WSPA ønsker å styrke dyrenes status og har hele verden som
sitt arbeidsfelt. WSPA iverksetter bl.a. internasjonale kampanjer.
Dyrebeskyttelsen Norge er representert i WSPAs hovedstyre
ved Toralf Metveit.
Åpen kanal består av flere organisasjoner som jobber for en
løsning slik at medlemsorganisasjonene kan sende filmer via internet. På denne
måten ønsker man å få sendt filmer som kommersielle TV stasjoner ikke vil vise;
bl.a. filmer som går mer i dybden. Filmene kan leveres inn og sendes fra
universiteter og høyskolesentre over hele landet, og kvaliteten trenger
nødvendigvis ikke være førsteklasses.
Dyrebeskyttelsen Norge sitter i Åpen kanal sitt styre, og
har i 2003 deltatt på flere møter med de øvrige organisasjonene.
Dyrebeskyttelsen Norge har hatt et aktivt dyrevern år. Her
er noen resultater i året som gikk:
Levert inn mange høringer
Deltatt på mange møter
Vært aktiv i media
Hatt mange leserinnlegg og artikler
Økt antall treff på hjemmesiden vår med 325 %
Økt medlemsmassen med ca 500
Svart et stort antall henvendelser fra publikum
Dyrebeskyttelsen Norge var en aktiv høringsinstans i forbindelse
med den nye Hundeloven. Vi leverte skriftlig og muntlig innspill til
Justiskomiteen på Stortinget, og vi svarte på mange spørsmål fra publikum og
media om dette.
Dyrebeskyttelsen Norge har engasjert mange til å jobbe frivillig
hos oss i kortere og lengre perioder. Dette har vært folk med ulik kompetanse,
som vi har kunnet nyttiggjøre oss – og som vi håper å holde kontakt med og
engasjere også i fremtiden. Ringvirkningen er også god da disse personene
snakker om Dyrebeskyttelsen Norge og sprer kunnskap om organisasjonen i sin
bekjentskapskrets.
Dyrebeskyttelsen Norge har motivert og engasjert ulike skoler som
har hatt organisasjonen som sin prosjektoppgave. Dette gjelder markedsførings-
og reklameprosjekter eller prosjekter mer rettet mot ulike dyrevelferdsmessige
problemstillinger. Dette har bl.a. resultert i forslag til vervekampanjer og ny
reklamevideo. Dyrebeskyttelsen Norge har vært tilstede på møter med
prosjektgruppene, både før oppstart og undervegs i arbeidet, og vi bistått med
informasjon og veiledning.
Med bakgrunn i Landsmøtevedtak 2002, arrangerte Dyrebeskyttelsen
Norge en logokonkurranse og kåret en vinner.
Dyrebeskyttelsen Norge laget i 2003 en handlingsplan for
fremtidige målsetninger i organisasjonen. Handlingsplanen gjør at
Dyrebeskyttelsen Norge sine lokalforeninger kommer til å ha ulike kampanjer til
samme tid og med samme fokus hvert år.
Dyrebeskyttelsen Norge hadde en spørreundersøkelse om økologiske,
animalske produkter i de største matvarekjedene. Denne ble presentert i ”Dyrenes
Forsvarer”.
Dyrebeskyttelsen Norges vedtekter er blitt revidert og Plattformen
er blitt oppdatert i hht. Landsmøtevedtak i 2003. En frivillig, grafisk
designer, har laget ny lay-out for oss.
Dyrebeskyttelsen Norge har engasjert designer, Hilde Marstrander,
til gratis å illustrere løpesedler m.m. for oss. Marstrander har laget logoen på
vår mestselgende t-skjorte ”Fashion is fatal”, og i den anledning sendte
Dyrebeskyttelsen Norge ut en pressemelding hvor Marstrander ble intervjuet om
sin sympati med dyrevernsaken.
Dyrebeskyttelsen Norge har hatt hjelp fra flere kjendiser til
gratis å profilere oss og dyrevernsaken. Dette gjelder bl.a. Elin Tvedt,
Kristian Valen og Unni Wilhelmsen, som har latt seg avbilde på nye løpesedler vi
har laget og som har uttalt seg i media om dyrevern. Aslaug, fra Farmen på TV2,
har også engasjert seg for oss.
Dyrebeskyttelsen Norge ble intervjuet av ulike media etter at
Statens dyrehelsetilsyn la frem en rapport som viste at stadig flere dyr dør
under transport.
Dyrebeskyttelsen Norge fikk medhold i vår klage til
Forbrukerombudet om at Pelsdyralslagets ”dyrevelferds annonse”-kampanje er
villedende. Dette gjorde at Pelsdyralslaget ikke fikk bruke denne i sin
markedsføring. Saken ble omtalt i flere aviser.
Dyrebeskyttelsen Norge klaget kjøttproduktleverandøren ”Spis” til
Forbrukerombudet for villedende reklame: Spis bruker bilde av utegående dyr på
sine nettsider og produkter.
Hver sommer tar skoleklasser i Oslo turer til Gressholmen, hvor
det er mange kaniner. Kaninene blir både stresset og plaget av barna. Vi sendte
brev til Skoleadministrasjonen hvor vi oppfordret disse til å bevisstgjøre
elevene, samt å legge skoleturen til andre steder. Brevet ble sendt Aftenposten
Aften, som omtalte saken neste dag. Vi fikk svar fra Skoleadministrasjonen om at
de skulle følge opp saken.
Vi har begynt med protestkort i ”Dyrenes Forsvarer”. Dette har vi
fått mange positive tilbakemeldinger fra våre medlemmer på.
Dyrebeskyttelsen Norge sendte brev til Gilde, med kopi til media,
der vi ga uttrykk for vår bekymring om økt transportavstand etter at avdelingen
i Molde blir nedlagt. Vi ble bl.a. intervjuet av Klassekampen om saken.
Vi klaget etter at et veterinærkontor ikke ville betale regningen
da Dyrebeskyttelsen Drammen og omland måtte avlive eierløse og syke kattunger.
Vi viste bl.a. til Dyrevernlovens § 6. Veterinærkontoret tok umiddelbart
selvkritikk og Dyrebeskyttelsen Drammen og omland ble fritatt for regningen.
Dyrebeskyttelsen Norge fikk bred medieomtale da vi gjorde
katteregisteret tilgjengelig på internett. Registeret er blitt roset av
politikere på Stortinget og av publikum.
Dyrebeskyttelsen Norge har
hatt flere stands i 2003:
Sammen med Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus har vi hatt stands på
flere katteutstillinger.
Sammen med Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus hadde vi stand på
”Hjemløse dyrs dag”.
Sammen med Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus deltok
Dyrebeskyttelsen Norge på Miljøfestivalen i Oslo. Denne strakk seg over en helg
i juni. Fokus var forlatte feriedyr, økologisk husdyrhold og vegetariske
alternativer. Vi grillet og solgte vegetarmat, ga bort informasjonsmateriell,
solgte artikler og vervet medlemmer.
Dyrebeskyttelsen Norge deltok, sammen med flere andre
organisasjoner på en markering mot patentdirektivet. Denne ble holdt utenfor
Slottet, ved statsrådenes ankomst. Markeringen ble dekket av flere media.
På FNs dag for biologisk mangfold, 22. mai, deltok
Dyrebeskyttelsen Norge, sammen med flere andre ideelle organisasjoner, på
markering mot patentdirektivet foran Stortinget. Olav Akselsen kom ut og mottok
dokumentet ”FNs konvensjon om biologisk mangfold”, som en påminnelse om hva
Norge faktisk har forpliktet seg til.
Sammen med Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus hadde vi stand på
”Forsøksdyrenes dag”
Sammen med Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus hadde
Dyrebeskyttelsen Norge stand på ”Dyrenes dag”
Vi hadde informasjonsstand om Dyrebeskyttelsen Norge på Zoologisk
museum i Oslo.
Støtt oss med kr 30
Send en SMS med kodeord
”dyr” til 1960