![]() |
![]() ![]() |
Dyrenes forsvarer nr. 3/04: Artikkel ved Jannicke Gram, juridisk rådgiver Dyrebeskyttelsen Norge |
|||
![]() Hundevalper i Kina |
|
||
I februar 2003 viste TV2 den tyske journalisten Karremann’s sjokkerende dokumentarfilm om Asias katte- og hundepelsproduksjon. Det antas at ca. 2 millioner katter og hunder blir slaktet hvert år og solgt som del av den internasjonale pelshandelen. Kattene blir kvalt eller druknet, ved at det helles vann i strupene på dem. Dette for å ikke ødelegge kvaliteten på pelsen. Hundene blir bundet til et gjerde med ståltråd før de blir stukket i buken med en kniv og etterlat for å blø sakte i hjel. Dyrene blir snittet opp fra buken og pelsen dratt av. Enkelte dyr blir også flådd levende. Det viktigste er at pelsen forblir hel og dyrenes lidelse blir ikke ofret en tanke. Alt dette for å tilfredsstille vestens fascinasjon for pels. Hunde- og kattepels er billigere en annen pels og blir brukt til pelsjakker og – kåper i tillegg til å kante hansker, hatter, vesker, tepper, barne- og dyreleker. Enkelte skinn blir solgt under andre navn for å villede forbrukeren slik som: Gae-wolf, Sobaki, Asian jackal, Gou-pee, Kou pi, Gubi, China Wolf, Asian Wolf, Pommern wolf, Loup d’ Ásie, Asiatic Raccoon Dog, Corsac Fox, Dogues du Chine, Special skin, Lamb skin, Mountain goat skin, Sakhon Nakhon Lamb Skin. Housecat, Wild Cat, Katzenfelle, Goyangi eller Mountain Cat. Mange forhandlere prøver ikke engang å skjule at det er hunde- og kattepels som pryder produktene deres. I de fleste vestlige land var slike produkter helt lovlig å selge. Dette er imidlertid i ferd med å forandre seg etter de grufulle forholdene er kommet frem i lyset. Dyrebeskyttelsen Norge startet en underskriftskampanje mot hunde- og kattepels og fikk samlet inn over 20.000 underskrifter som ble overlevert Landbruksdepartementet. |
|||
|
|||
I kjølvannet av de grusomme opplysningene har flere land nå vedtatt et forbud mot import av produkter med hunde- og katteskinn. Norge er derimot ikke en av disse. Da Dyrebeskyttelsen tok kontakt med Landbruksminister Lars Sponheim i 2003 og etterlyste handling fra departementet fikk vi et enkelt og greit svar: den norske stat hadde tilsvarende planer og Sponheim gikk inn for et importforbud mot hunde- og katteskinn fra Asia. Dette var visst ikke verken enkelt eller greit, for halvannet år senere er ingenting gjort. Landbruksdepartementet har senere overlatt hele problematikken til pelsnæringen. Det er nå opp til pelsnæringen å stoppe eventuelle pels/skinnprodukter av katt og hund ved grensen. Men når det ikke foreligger noe forbud vil innførsel av katte- og hundepels ikke få noen konsekvenser. Det er ikke engang påbudt merkeplikt på skinn solgt i Norge, så et bedre eksempel på å sette bukken til å passe havresekken skal man lete lenge etter. Det er flertall i EU parlamentet for å forby
import av katte og hundepels til Europa, men Kommisjonen har til nå avvist
forslaget om et enhetlig forbud i EU. Det vil inntil videre være opp til de
enkelte stater å forby slik import. EU ser på mulighetene for testing av
skinn, slik at man kan kontrollere hva slags skinn som blir importert. Dette
er et viktig virkemiddel da mange katte- og hundeskinn blir importert under
andre navn og er til forveksling likt lovlige pels/skinnprodukter |
|||
Flere EU land har allerede innført forbud mot innførsel og handel av pels fra hund og katt.
|
|||
Delta i E-KAMP: Levende flådd >> |
![]() |