Respekt for individet


Dyrenes forsvarer nr. 3/04:   Artikkel ved Jannicke Gram, juridisk rådgiver Dyrebeskyttelsen Norge

  
    Hundevalper i Kina


Forby import av katte- og hundepels til Norge

I februar 2003 viste TV2 den tyske journalisten Karremann’s sjokkerende dokumentarfilm om Asias katte- og hundepelsproduksjon.

 Det antas at ca. 2 millioner katter og hunder blir slaktet hvert år og solgt som del av den internasjonale pelshandelen. Kattene blir kvalt eller druknet, ved at det helles vann i strupene på dem. Dette for å ikke ødelegge kvaliteten på pelsen. Hundene blir bundet til et gjerde med ståltråd før de blir stukket i buken med en kniv og etterlat for å blø sakte i hjel. Dyrene blir snittet opp fra buken og pelsen dratt av. Enkelte dyr blir også flådd levende. Det viktigste er at pelsen forblir hel og dyrenes lidelse blir ikke ofret en tanke.

 Alt dette for å tilfredsstille vestens fascinasjon for pels. Hunde- og kattepels er billigere en annen pels og blir brukt til pelsjakker og – kåper i tillegg til å kante hansker, hatter, vesker, tepper, barne- og dyreleker. Enkelte skinn blir solgt under andre navn for å villede forbrukeren slik som: Gae-wolf, Sobaki, Asian jackal, Gou-pee, Kou pi, Gubi, China Wolf, Asian Wolf, Pommern wolf, Loup d’ Ásie, Asiatic Raccoon Dog, Corsac Fox, Dogues du Chine, Special skin, Lamb skin, Mountain goat skin, Sakhon Nakhon Lamb Skin. Housecat, Wild Cat, Katzenfelle, Goyangi eller Mountain Cat.

Mange forhandlere prøver ikke engang å skjule at det er hunde- og kattepels som pryder produktene deres. I de fleste vestlige land var slike produkter helt lovlig å selge. Dette er imidlertid i ferd med å forandre seg etter de grufulle forholdene er kommet frem i lyset.

Dyrebeskyttelsen Norge startet en underskriftskampanje mot hunde- og kattepels og fikk samlet inn over 20.000 underskrifter som ble overlevert Landbruksdepartementet.

 
  Liket av en flådd katt

Hunder som venter på å bli slaktet

I kjølvannet av de grusomme opplysningene har flere land nå vedtatt et forbud mot import av produkter med hunde- og katteskinn. Norge er derimot ikke en av disse. Da Dyrebeskyttelsen tok kontakt med Landbruksminister Lars Sponheim i 2003 og etterlyste handling fra departementet fikk vi et enkelt og greit svar: den norske stat hadde tilsvarende planer og Sponheim gikk inn for et importforbud mot hunde- og katteskinn fra Asia. Dette var visst ikke verken enkelt eller greit, for halvannet år senere er ingenting gjort.

Landbruksdepartementet har senere overlatt hele problematikken til pelsnæringen. Det er nå opp til pelsnæringen å stoppe eventuelle pels/skinnprodukter av katt og hund ved grensen. Men når det ikke foreligger noe forbud vil innførsel av katte- og hundepels ikke få noen konsekvenser. Det er ikke engang påbudt merkeplikt på skinn solgt i Norge, så et bedre eksempel på å sette bukken til å passe havresekken skal man lete lenge etter.

Det er flertall i EU parlamentet for å forby import av katte og hundepels til Europa, men Kommisjonen har til nå avvist forslaget om et enhetlig forbud i EU. Det vil inntil videre være opp til de enkelte stater å forby slik import. EU ser på mulighetene for testing av skinn, slik at man kan kontrollere hva slags skinn som blir importert. Dette er et viktig virkemiddel da mange katte- og hundeskinn blir importert under andre navn og er til forveksling likt lovlige pels/skinnprodukter
 

Flere EU land har allerede innført forbud mot innførsel og handel av pels fra hund og katt.

  • I Danmark trådte forbudet allerede i kraft i oktober 2003. Dette inkluderer også alle produkter hvor slikt skinn inngår.

  • Frankrike, Italia, Hellas og Belgia er alle land som allerede har innført forbud mot import. I Belgia ble også pelsindustrien pålagt å merke all pels, slik at myndighetene har en oversikt over hva slags pels som selges i landet.

  • Også utenfor Europa er motstanden stor. Australia har vedtatt å forby all handel med pels fra hund og katt. I USA er det nå forbudt å importere, eksportere, selge, produsere, tilby, transportere, og distribuere produkter laget av pels fra hund eller katt. Det kreves også at alle pelsprodukter, uansett størrelse blir DNA testet. I 2001 ble det forbudt i Taiwan å slakte og selge både kjøtt, pels og skinn fra hunder og katter.

  • I Sverige foreligger det nå en utredning vedrørende et tilsvarende forbud etter oppdrag fra den svenske regjering, som også omfatter også et forslag til formulering av forbudet.
    Forbudet vil kunne være gjennomførbart i 2004.

  • I Storbritannia gikk handelsminister Mike O’Brian offentlig ut i november 2003 og støttet et generelt forbud mot import/salg av katte- og hundepels innen EU. Derimot gikk England i sommer imot et nasjonalt forbud og begrunnet dette med at det ikke kunne bevises at katt- og hundepels var til salgs innenfor UK. Han mener det dog bevist at slikt salg forekommer i andre EU land og støtter dermed forslaget om et lovbestemt forbud i EU. Det understrekes at myndighetene vil støtte et nasjonalt forbud hvis konkrete beviser om at import og salg skjer i UK kan fremskaffes. Myndighetene arbeider også med å finne frem til en akseptabel test til å avgjøre opprinnelsen av skinn/pels.

Delta i E-KAMP: Levende flådd >>