|
|
|
|
- VELFERD FOR MINK (Mustela vison) OG REV
(Alopex lagopus, Vulpes vulpes) I FANGENSKAP
- PELSDYRNÆRINGEN SOM DISTRIKTSPOLITISK VIRKEMIDDEL
- EN MILJØANALYSE AV PELSDYRFARMING
- FORSLAG TIL DYREVENNLIGE POLITISKE TILTAK I PELSDYRSAKEN
Innledning
Pelsdyralslaget hevder selv at de satser på å bedre velferden for pelsdyrene. Dyrebeskyttelsen Norge viser i dette notatet hvorfor denne satsingen bare har minimal innvirkning på dyrevelferden.
Hvis velferden skal bedres i slik grad at det blir utslagsgivende for dyrene, må det langt større endringer til enn de som Pelsdyralslaget stiller seg bak.
I det følgende behandles først premissene for velferdsforskningen på pelsdyr (del I), deretter dagens oppdrettsforhold (del II), og til sist dyrenes velferd i fangenskap (del III).
Antroposentrisk syn
Pelsforskningen har et antroposentrisk utgangspunkt: det aksepteres at dyr holdes i fangenskap og mister livet til fordel for menneskelige interesser. Forskningen forutsetter m.a.o. at menneskelige interesser
står i sentrum, og stiller ikke spørsmål ved om dyrenes egeninteresse kunne tilsi et annet utgangspunkt.
Lovlig å påføre lidelse
Pelsforskningen forholder seg til norsk lovverk, som forutsetter at det er lovlig å påføre dyr lidelser, så lenge disse lidelsene anses som nødvendige. (1)
Formålet med pelsproduksjon er å fremstille luksusprodukter som besetninger og kåper, og loven forutsetter dermed at dette er så nødvendig at det rettferdiggjør dyrenes lidelser. Forskningen stiller ikke spørsmål ved om det overhodet er akseptabelt å holde dyr for pelsproduksjon.
Valg av forskningstema: økonomi og offentlig søkelys
All forskning på pelsdyr bygger på forutsetningen om at det skal være mulig å tjene økonomisk på å oppdrette rev og mink til pelsproduksjon.
Dette innebærer at det ikke er forsket på oppdrettsforhold som ville være maksimalt gode for dyrene, simpelthen fordi dette ville true lønnsomheten i næringen.
Pelsdyralslaget hevder selv at trivselen må vurderes utfra dyrenes egne behov. (2) Ser en på hvilke tema det er forsket på, og hvilke tema det imidlertid ikke er forsket på, forstår en at kunnskap om dyrenes velferd ikke er det som prioriteres. Det er nemlig ikke forsket på tema som artsspesifikt fremstår som viktige for rev og mink, f.eks. jaktbehov, svømmebehov, lekebehov, behov for undersøkende adferd og territoriale behov. Det er derimot forsket på tema som har vært i offentlighetens søkelys (f.eks. på buret som oppdrettsmiljø, stereotyp adferd), og på tema som har økonomiske konsekvenser for pelsfarmerne (valpedrap).
Til sammenligning tar forskning på ville dyr i zoologiske hager i større grad utgangspunkt i dyrenes naturlige behov, de zoologiske hagene pålegges å forsøke å oppnå optimal velferd for dyrene i fangenskap. I norske zoologiske hager anbefales innhegninger på én dekar til en revefamilie, og til mink anbefales 100m2 i tillegg til adgang til (bade-) vann. (3)
Buret
Nesten all forskning på pelsdyr tar utgangspunkt i buret. Det er forsket mye på hvordan buret kan utbedres, anormal
adferd er studert hos dyr i bur, man har forsøkt å vise fordeler og ulemper ved forskjellige typer bur, etc.
Vitenskapelig er denne tilnærmingsmåten kritikkverdig, fordi buret er et grunnleggende kunstig miljø for dyrene. Dersom målet er å tilegne seg kunnskap om god velferd hos dyrene, ville et riktig utgangspunkt være å studere dem i naturlige omgivelser, for deretter å sammenligne adferdsrepertoaret i det fri med adferden i bur, eller evt. å studere velferden i naturen og sammenligne den med velferden i bur.
Metodologiske begrensninger
Etologien (læren om dyrs adferd) er ikke en eksakt vitenskap. De fleste etologiske begrepene er størrelser som ikke kan
måles objektivt. Dette gjelder f.eks. et dyrs "velferd": for det første er det faglig uenighet om hva "velferd" egentlig er
for noe, og for det andre kan velferden som helhet ikke registreres objektivt. (4)
Utfra en gitt definisjon i et avgrenset forsøk kan man imidlertid finne indikatorer på om velferden er god eller dårlig. Vanligvis antar man at unormal adferd er et tegn på dårlig velferd, men her er det også uenighet om hva som egentlig er normalt, og om tilsynelatende unormal adferd kanskje kan være nyttig og ønskelig. F.eks. kan det hevdes at en rev med stereotyp adferd mestrer livet i bur bedre enn en rev som er helt apatisk, og at en revemor som dreper sine egne valper reagerer helt normalt på at hun i utgangspunktet ble parret mot sin vilje. (5)
Følgen av at etologien er en såpass skjønnsbasert vitenskap, er at premissene for forskningen, valget av definisjoner og metode og fortolkningen av resultatene får svært stor betydning for hvilke konklusjoner som trekkes.
Kilder:
(1) Lov av 20.12.74 nr. 73 om dyrevern §2.
(2) D.J. Shepherdson et al. (ed), Second nature: Environmental Enrichment for Captive Animals, Smithsonian Institution, 1998.
(3) Rundskriv om utforming og behandling av søknader om etablering av dyreparker, 08.12.94, arkivkode 752 20B, pkt. 2.8.
(4) K.E: Bøe et al. (red.), How is welfare represented in the brain?, International Society of Applied Ethology proceedings 1999, B.M.Spruijt et al., Norges Landbrukshøgskole.
(5) Morten Bakken et al., Maternal Infanticide and periparturient behaviour in farmed silver fox vixens, Vulpes vulpes, Infanticidal Behaviour and Reproductive Performance in Relation to Competition Capacity among Farmed Silver Fox Vixens, Vulpes vulpes, Universitetet i Trondheim, 1994, med henvisning til Labov 1984.
DEL II: DAGENS OPPDRETTSFORHOLD
Å leve på netting
Pelsdyralslaget tar forskningsresultater til inntekt for påstanden om at dyrene ikke mistrives med å leve på et nettinggulv. (6)
Det forskningen viser, er først og fremst at rev som har adgang til bur med både jordbunn og netting, vil bruke mye tid på å
bevege seg mellom burene (en ekstrem situasjon 500 ganger pr. time). (7) Dette kan komme av at bevegelsesbehovet er sterkere enn behovet for å
gå på fast grunn, men gir ingen indikasjoner på at plass er uviktig.
Videre er det usikkert hvilke konklusjoner man kan trekke av den forskningen som er gjort. Resultatene av forsøkene er usikre fordi gulvet ikke var den eneste forskjellen på de to burene som ble testet. Med flere konstante miljøforskjeller som kan ha innvirket på adferden, er det usikkert om forsøket egentlig viser dyrenes preferanser i forhold til gulv, eller i forhold til disse andre faktorene. F.eks. var buret med nettinggolv høyere enn buret med jordbunn, og revene anså derfor kanskje dette buret som en utsiktspost. Variable faktorer som temperatur, fuktighet og lys kan også ha påvirket resultatene (i varmt vær er det f.eks. lettere å regulere kroppstemperaturen på netting, og i fuktig vær er det ubehagelig å ligge rett på jorden). Det betyr ikke at dyrene liker seg på netting. Andre forsøk forstyrres av at dyrene har tidligere erfaringer med en bestemt gulvtype.(8)
Forsøk viser at rev som har adgang til fast underlagsplate i buret, foretrekker å ligge på det faste underlaget (9) Forsøket var imidlertid forstyrret av at blåreven gjorde fra seg på underlagsplaten, og deretter unngikk å legge seg i avføringen. Videre ble forsøket forstyrret av andre miljøfaktorer som påvirket adferden, f.eks. dominante dyr i naboburene. Også dette forsøket gir dermed usikre resultater.
Forsøk viser uansett at revene åpenbart har behov for å grave (forsøksdyrene tilbragte 48 min. pr. 24 timer på å grave), og denne adferden kan de bare utføre på jordbunn. (10)
Burets størrelse Generell etologi fremhever at dyr både har kvalitative (f.eks. plass til fysisk aktivitet, kroppspleie, sosial adferd) og kvantitative (f.eks. plass til sosial distanse, territorium og rømningsvei) krav til plass, og at begge aspektene er viktige. (11) Pelsdyralslaget hevder likevel at innredningen i buret er viktigere enn størrelsen.(12)
Selv om dette skulle være riktig, betyr det ikke dermed at størrelsen er ubetydelig.
De forsøksresultatene som foreligger, kan imidlertid lett feiltolkes: forsøk har vist at rev som ble holdt i større bur, ble mer fryktsom overfor mennesker, men dette er ikke det samme som at reven trives bedre på mindre plass.(13)
Det kan også være usikkert om minimal økning av burstørrelsen (forsøkene dreier seg maksimalt om noen få ekstra kvadratmeter) er tilstrekkelig til å gi dyrene en forståelse av økt areal. Det er mulig at arealet må økes drastisk for at dyrenes velferd skal forbedres. Denne hypotesen støttes for blårevens del av forskning.(14)
I tillegg er det selvsagt begrenset hvilken innredning man får plass til på en kvart eller én kvadratmeter. Eksempelvis er det ikke plass til å lage effektive skjulesteder mot varme, til dager når solen steker gjennom nettingen og heter opp blikktakene over burene.
I dag og i 8 år fremover kan rev og mink puttes inn i så små bur som farmeren vil.(15) Det finnes en offentlig forskrift som fastsetter krav til pelsfarming, bl.a. vilkår om størrelsen på burene. Men denne forskriften påbyr ingen endringer før i år 2009.
Fra 2009 må standard revebur være 0,8 m2 for en enkelt rev. To rever kan puttes inn i et bur på 1,2 m2 (her har hvert dyr i overkant av en halv kvadratmeter til disposisjon).(16) Til sammenligning er en voksen rev 60-70 cm lang fra snutespiss til halerot.(17) To mink, eller en minkmor med unger, har krav på 0,225 m2 plass - en kvart kvadratmeter.(18) Til sammenligning er en voksen mink ca. 40 cm lang.(19) Fra år 2009 skal altså dyrene så vidt kunne strekke seg ut langs diagonalen i burene.
Uansett kan det fastslås at burstørrelsene som blir påbudt som minstemål i 2009, ikke tilfredsstiller dyrenes adferdsmessige minimumskrav til plass, slik disse er definert i grunnleggende etologi, hverken når det gjelder kvalitativ eller kvantitativ plass .(20)
Aktivitetsobjekter i buret
Pelsnæringen hevder at dyrevelferden bedres ved at det legges "leker" i burene. Forskning tyder imidlertid på at mink fort mister interessen for leker, og at
disse ikke har noen effekt på pelsbiting og stereotypier.(21)
Erfaring viser at også rev fort mister interessen for aktivitetsobjekter.
Innredning i burene
Pelsdyralslaget reklamerer med at reveavlstisper har valpekasse, og at mink har reirkasse montert på buret, og det er gjennomført mye forskning på innredning av bur. (22)
Reirkasse for mink fører til at dyrene har behov for mindre næring, og er slik sett økonomisk lønnsomt.(23) Forskning tyder videre på at mink uten reirkasse har mer stereotyp adferd enn mink uten. Reirkassen fjerner imidlertid ikke stereotypiene eller andre former for såkalt abnorm adferd (pelsbiting). Reirkassen gir altså ingen garanti for god velferd, selv om velferden muligens ville vært enda verre uten.
Kilder:
(6) Fakta om pelsdyrhold i Norge, Norges pelsdyralslag, 2000.
(7) M. Harri et al., Key features of housing design in farm foxes, Scientifur, vol. 20, no. 1, 1996.
(8) Leif Lau Jeppesen et al., The preference for different types of floor in silver and blue foxes, Scientifur, vol. 20, no. 1, 1996.
(9) Leif Lau Jeppesen et al., The preference for different types of floor in silver foxes and blue foxes, Scientifur, vol. 22, no. 2, 1998.
(10) Hannu Korhonen et al., Choises of farm foxes for raised wire mesh cage and ground pen, Scientifur, vol. 22, no 1, 1998.
(11) A.F. Fraser et al., Farm Animal Behaviour and Welfare, Cab international, 1990, s. 129.
(12) Fakta om pelsdyrhold i Norge, Norges pelsdyralslag, 2000.
(13) Leif Jeppesen et al., Different Cage Sizes and Effects on Behaviour and Physiology in Farmed Silver and Blue Foxes, Scientifur, vol. 22, no. 1, 1998.
(14) Lauri Jauhiainen et al., Effect of increased cage length on locomotor activity of juvenile blue foxes (Alopex lagopus) , Scientifur, vol. 22, no. 1, 1998.
(15) Forskrift om hold av pelsdyr av 20.09.98 § 28.
(16) Forskrift om hold av pelsdyr av 20.09.98 § 17.
(17) Einar J. Einarsson et al., Avl og foring av rev, Landbruksforlaget 1989, s. 14 tabell 1
(18) Forskrift om hold av pelsdyr av 20.09.98 § 14
(19) Arne Semb-Johansson (red.), Pattedyrene 1, Norges Dyr, J.W. Cappelens forlag, 1990, s. 114.
(20) A.F. Fraser et al., Farm Animal Behaviour and Welfare, Cab international, 1990, s. 129.
(21) S.W: Hansen et al., The cage environment of the farm mink, significance to welfare, Scientifur, vol. 22, no. 3, 1998.
(22) Fakta om pelsdyrhold i Norge, Norges pelsdyralslag, 2000.
(23) S.W.Hansen et al., The effects of cage environment on the welfare of mink, Norwegian Journal of Agricultural Science, supplement no. 9, 1992.
DEL II: DYRENES VELFERD I FANGENSKAP
Helseaspekter ved livet i bur
Pelsdyralslaget hevder at det er mange fordeler knyttet til bur. De sier bl.a. at burene er hindrer sykdom og smitte. Pelsdyralslaget viser også til sin egen bruk av veterinære tjenester for å gi inntrykk av at dyrene ikke lider.(24)
Det er lettvint for farmeren å ha dyrene i bur. Han trenger ikke bruke tid på renhold og vedlikehold av innhegning og dyrerom, for nettingen er vedlikeholdsfri og gjødsla faller rett ned på bakken under burene. Fôringen er raskt unnagjort, farmeren kjører gjennom midtgangen med fôrtraktor og kliner en porsjon oppmalt fôr på nettingen ved hvert bur. Inspeksjon av dyrene, utover å fastslå at de lever og er i buret, er ikke nødvendig, for det finnes ingenting i buret dyra kan skades av.
For dyrenes del er god helse imidlertid mer enn frihet fra smittsom sykdom. Minimal risiko for fysisk skade er ikke nødvendigvis positivt for velferden når dette skyldes et unaturlig inaktivt liv.
Tvert om, et sunt dyr har behov for normale utfordringer i form av fysisk og mental stimulans. Generell etologi fastslår at ingen dyr er frivillig inaktive over lang tid, selv om de har tilgang til mat, og ro til å hvile.(25) Normal reproduksjon, normalt fôropptak og god pelskvalitet betyr heller ikke at dyrevelferden er god. Etologisk vil et individ ha svært dårlig velferd som har påvirket adferd og fysiologi negativt på flere områder før også fôropptak og reproduktiv evne rammes.
Det er verdt å merke seg at både reproduksjon og pelskvalitet begge er prioritert i rettet avl, og at pelskvalitet er i tillegg knyttet til fôrsammensetning. Dette innebærer at pelsdyrene i utgangspunktet har de beste forutsetninger for gode egenskaper på disse områdene.(26)
Likevel er dårlig reproduksjon faktisk et problem for pelsfarmerne, særlig hos rev. Forskere antar at gjennomsnittlig ca. 15 % av sølvrevvalpene omkommer, og at de fleste av disse drepes/vanskjøttes av sin egen mor. Sammenlignet med husdyr som gris, ku og sau har sølvrev dårlig reproduksjon. <27>
Stereotyp adferd
Pelsdyralslaget nevner ikke stereotyp adferd i sin reklame.(28) Erfaring viser at rev i bur tidvis vil oppføre seg på en måte som virker merkelig, f.eks. vil den hoppe mekanisk frem og tilbake, grave og slikke frenetisk på nettingen eller jage sin egen hale rundt og rundt. Slik adferd er ikke observert hos rev i naturen, men er et kjent fenomen hos flere arter i dårlige dyreparker.
En rapport viser at både blårev og sølvrev utførte stereotyp adferd i omtrent en halv time hver dag.(29) Riktignok omfattet undersøkelsen bare ungdyr, avlsdyrene som hadde stått i bur over en årrekke ble ikke studert.
I denne undersøkelsen ble stereotyp adferd definert etter en relativt snever definisjon, som adferd som er "upprepade, bestandiga och har inga klara mål eller funktioner".
Bare adferd som oppfylte disse kriteriene og pågikk i mer enn 15 sek ble medtatt. Adferd som oppfylte kriteriene, men pågikk over litt færre sekunder, ble altså ikke regnet med.
Selv om det ble registrert 9 adferdstyper som passet definisjonen, og 20 kombinasjoner av disse adferdstypene, valgte man ut bare fire hovedtyper adferd som ble studert. Kombinasjoner mellom disse ble ikke regnet med.
Man regnet ut hvor prosentvis stor del av den tiden dyrene var aktive. Man klassifiserte da det å sitte stille som "aktiv adferd", slik at dyrene ble regnet som inaktive bare når de lå nede. Blåreven var da inaktiv i 73,5% av tiden, og sølvreven i 66,6% av tiden.
Ved å bestemme at "aktiv tid" skulle innbefatte stillesittende adferd, økte man undersøkelsesgrunnlaget til man skulle undersøke hvor stor andel av "aktiv tid" som gikk med til stereotyp adferd. Slik fremsto prosentvis tidsbruk til stereotyp adferd som så lite som mulig.
Videre utelukket man to av de hovedkategoriene stereotyp adferd som man allerede hadde undersøkt, under henvisning til at det ikke kunne utelukkes at disse hadde fornuftige formål.(30) Ved ny utregning ble prosentvis andel aktiv tid brukt til stereotyp adferd, brakt ytterligere ned.
Til sist kunngjorde man at stereotypier som utgjør mindre enn 5% av aktiv tid, ikke representerer noe velferdsproblem for dyrene, fastslo at grensen ikke ble overskredet og konkluderte dermed med at revene håndterte livet i bur "fråmgångsrikt".
Stereotyp adferd er også kjent hos mink i bur.(31) Omfanget er usikkert også hos mink. En forskningsrapport viser at mink i tradisjonelle bur ved seks ukers alder led av stereotyp adferd i hele 45% av tiden.(32) En annen undersøkelse viser at 70% av voksne minkhunner utfører stereotypier, de fleste av dem mer enn én time hver dag.(33)
Denne undersøkelsen tyder på at små bur, sosial ensomhet og tidlig avvenning (dvs. vanlig avvenningsalder ved seks uker) øker forekomsten av stereotypier hos mink. En annen undersøkelse tyder på at hunnmink oftere har stereotyp adferd enn hanner.(34)
Det er usikkert hvor mye bedre plass dyrene må få for at stereotypiene skal opphøre. Det er også knyttet stor usikkerhet til funnene rundt ensomhet og sosial stimulans, fordi minken i naturlig tilstand er et solitært dyr. Noe sikkert og entydig svar på hvorfor minken har stereotyp adferd, er ikke mulig å gi. Oppdrettsmiljøet har heller ikke gjort noe for å bedre forholdene i tråd med forskningen, bortsett fra at minkene sitter to og to i bur. De avvennes ved seks ukers alder og burene er så små at de i følge undersøkelsen disponerer for stereotypi.
Valpedrap
Pelsdyralslaget nevner ikke valpedrap i sin reklame.(35) Erfaring viser at en del revemødre skadebiter eller dreper sine egne valper. Slik adferd er ikke observert i naturen. Det finnes ingen pålitelige oversikter over hvor stor andel av valpene som drepes eller skadebites, fordi pelsfarmerne ikke registrerer dette. Forskningen gir imidlertid noen indikasjoner på omfanget.
En rapport går ut fra at ca. 50% av sølvrevvalpene omkommer før avvenning.(36) En annen rapport viste at 45% omkommer, og det antas at omtrent 75% av disse ble drept av sin egen mor.(37) Nok en annen undersøkelse indikerer at omtrent 80% av de valpene som dør før avvenning, blir drept av moren. Den samme undersøkelsen viste at revemødre som tidligere hadde skadebitt eller drept valpene sine, mistet 82% av valpene, mens forholdet var motsatt for revemødre som tidligere ikke hadde skadet valpene sine.(38) Det anslås at normaltapet på en gjennomsnittlig pelsfarm i dag er ca. 15%.(39)
Valpedrap er også kjent hos mink i bur.(40)
Pelsbiting
Pelsdyralslaget nevner ikke pelsbiting i sin reklame.(41) Erfaring viser at en viss andel av mink i bur i vil bite i stykker sin egen pels: dyrene tygger f.eks. av seg halen. Dette er også dokumentert gjennom forskning,(42) men det er uklart i hvilket omfang det skjer. Det antydes i en forskningsrapport at det kan dreie seg om ca. 24% av dyrene.(43) Det er ikke kjent at mink i naturen skader sin egen kropp på denne måten.(44) Likevel er det hevdet at visse typer pelsbiting muligens bør regnes som normalt.(45)
Pelsbiting er også kjent hos sølvrev i bur.(46)
En har forsøkt å finne ut hva pelsbitingen hos mink kommer av, og funnet ut at det trolig har sammenheng med understimulering og mangel på sosial kontakt. En forskningsrapport som konkluderer med dette, fremhever likevel muligheten for å avle seg vekk fra problemet.(47) Man foreslår altså å avle vekk dyrenes symptomer på et utilstrekkelig oppdrettsmiljø, i stedet for å foreslå en bedring av oppdrettsmiljøet.
En annen forskningsrapport tyder på at avvenning ved syv ukers alder, som er vanlig avvenningsalder i Norge,(48) er for tidlig, slik at dette motiverer flere av dyrene til å begynne å skade seg selv.(49) Avvenningsalderen er likevel ikke øket.
En forskningsrapport tyder på at pelsbiting øker når mink blir holdt to og to i bur. (50)
Minkens svømmebehov
Pelsdyralslaget nevner ikke minkens svømmebehov i sin reklame.(51) I naturen lever minken alltid i nær kontakt med vassdrag, og den har svømmehud mellom tærne.
Det er gjort forsøk for å finne ut om mink har behov for kontakt med vann. Et forsøk indikerte at muligheten til å svømme ikke reduserte forekomsten av stereotyp adferd hos mink. Minken oppholdt seg gjennomsnittlig i vann i 1,4% av registrert tid.(52) En annen undersøkelse viste at minkens reproduksjonsevne heller ikke ble bedre på grunn av at dyrene fikk svømme.(53) Disse resultatene ble fortolket som at minkene ikke hadde noe behov for badevann.
Andre forsøk viser imidlertid at mink er villig til å arbeide usedvanlig hardt for å få muligheten til å bade.(54) 14 av 15 mink dyttet en tung vekt for å få slippe inn til badet, på tross av at de hadde tilgang til egen vannskål. Når adgangen til badet ble vanskeliggjort, utløste det en stressreaksjon på samme nivå som når dyrene ble nektet mat i ett døgn. I disse forsøkene ble alle andre parametre som kunne ha innvirkning på resultatet, fjernet, noe som øker sannsynligheten for at resultatene er pålitelige.
Det er altså klart at mink, både ut i fra fysisk disposisjon (svømmehud) og psykiske faktorer, har sterkt behov for å bade. Dette gjelder selv om bading ikke nødvendigvis virker inn på reproduksjon og stereotypier, men likevel opplever mink stress når den ikke får bade. Likevel må minkene på pelsfarmer leve uten badevann.
Forsøkene viser også hvor forsiktig man bør være ved fortolkningen av resultater ved etologisk forskning.
Avlivning
Peldyralslagets reklame nevner ikke avlivingen av dyrene.(55) Når pelsdyr avlives, er det om å gjøre for farmeren at verdien på pelsen ikke forringes på grunn av bedøvnings- og avlivningsmetodene.
Mink avlives ved at nakken brekkes, men først bedøves dyret. Bedøvelsen skjer ved at minken slås i hodet med en hard gjenstand (f.eks. kølle) eller ved hjelp av CO2.
Senere forskning viser at minken har en sterk aversjon mot CO2. I forsøk hoster minken og forsøker å komme seg vekk fra gassen.(56)
Slag mot hodet vil gjøre minken bevisstløs forutsatt at slaget rammer hardt nok og på riktig punkt. Problemet er at hvis man slår for hardt og litt for langt frem, oppstår blødninger som trenger gjennom pelsen og ødelegger den. Dette gjør at mange vil være tilbøyelige til å slå for langt bak på skallen. Videre er det vanskelig å treffe på riktig sted fordi minken er nærmest umulig å fiksere (den har en glatt, smidig kropp), og fordi hodet er så lite. Minken vil gjerne bøye hodet, og nettopp dette øker risikoen for å slå feil. På en slaktedag skal ofte flere hundre mink slås på denne måten. Arbeidet er slitsomt og monotont, og dette øker også risikoen for feilslag.(57)
Rev avlives med elektrisk strøm. Elektrodene stikkes inn i munn og endetarm. Problemet er at hvis strømstyrken er for svak, eller strømmen ledes feil, vil dyrene ikke bli drept momentant, men få støt. Det samme gjelder hvis elektrodene ikke er skikkelig rengjort.(58)
Avlivningsmetodene er, på tross av innvendingene, ikke endret.
Avl
Pelsdyralslaget hevder at dagens pelsdyr er "vesentlig forskjellige" fra sine viltlevende artsfrender.(59) Denne påstanden tilbakevises av forskere innen genetikk og adferd.(60)
Det er en kjennsgjerning at de fleste rever og minker nærer en medfødt frykt for mennesker. Slik er pelsdyrene svært forskjellige fra vanlige husdyr, som lettere sosialiseres (vennes til mennesker og oppfører seg som "tamme"). Pelsdyralslaget sier selv at de satser på avl for å oppnå mer tillitsfulle dyr.(61) Mer tillitsfulle dyr vil bedre valperesultatet og altså økonomien i næringen.(62)
Når en rev blir mer tillitsfull, blir den i oppførsel og behov mer og mer lik en hund. Den får behov for menneskelig kontakt, og for å bli aktivisert på lignende måte som en hund. På en gjennomsnittlig pelsdyrfarm med til sammen flere hundre dyr, vil det være en uoverkommelig oppgave å tilby hvert enkelt individ det omfang av sosial kontakt og aktivisering som det har behov for. Dette i seg selv vil kunne representere et velferdsproblem.
Etisk er det også et spørsmål om det er mer akseptabelt å holde hunde-lignende, tamme og sosiale dyr innesperret i bur, enn ville og fryktsomme dyr.
De samme spørsmål gjør seg gjeldende også for mink.
Kilder:
(24) Fakta om pelsdyr i Norge, Norsk pelsdyralslag, 2000.
(25) A.F. Fraser et al., Farm Animal Behaviour and Welfare, Cab international, 1990, s.118 flg.
(26) Einar J. Einarsson et al., Avl og foring av rev, Landbruksforlaget 1989, s. 87 flg.
(27) Smågristap, lammetap og tap av kalv skyldes først og fremst sykdom hos speddyra, det er i liten grad knyttet til reproduktiv evne hos foreldredyr.
(28) Fakta om pelsdyr i Norge, Norsk pelsdyralslag, 2000.
(29) Ingela Wikman et al., Stereotypier hos unga farmravar, Nordiske Jordbruksforskeres Forening seminar nr. 295, 1998.
(30) Ibid. S3=gjentatt og pågående krafsing, biting, graving, slikking på burnettingen, og S4=gjentatt og pågående jaging av sin egen hale rundt og rundt.
(31) S.W. Hanssen, Stressreaktioner hos farmmink og husmår i relation til indhusning og domesticering , Københavns universitet, Institut for populationsbiologi, 1992.
(32) L.L.Jeppesen, Effects of early weaning and housing conditions on the development of stereotypies in farmed mink , Applied Animal Behaviour Welfare Science 68 (2000) 85-92.
(33) G. de Jonge et al., Abnormal Behaviour in Farm Mink , Applied Animal Behavioural Science, vol. 17, no. 3-4, 5. June 1987.
(34) Georgia Mason, Age and context affect the stereotypies of caged mink , Scientifur, vol. 19, no. 2, 1995.
(35) Fakta om peldyrhold i Norge, Norsk Pelsdyralslag, 2000.
(36) Bjarne Braastad, Abnormal Behaviour in farmed silver fox vixens (vulpes vulpes): Tail biting and infanticide , Society for Veterinary Ethology, 1986.
(37) Morten Bakken, Reproduction in farmed Sliver fox vixens Vulpes vulpes, in relation to own competition capacity and that of neighbouring vixens, Infanticidal Behaviour and Reproductive Performance in Relation to Competition Capacity among Farmed Silver Fox Vixens, Vulpes vulpes , Universitetet i Trondheim, 1994.
(38) Morten Bakken et al., Maternal Infanticide and periparturient behaviour in farmed silver fox vixens, Vulpes vulpes, Infanticidal Behaviour and Reproductive Performance in Relation to Competition Capacity among Farmed Silver Fox Vixens, Vulpes vulpes , Universitetet i Trondheim, 1994.
(39) Morten Bakken, personlig kommunikasjon 18.05.00.
(40) The Fur Breeders´Association of the United Kingdom and Ireland, Twelwth Training Course and Conference , April 1977, s. 24 flg.
(41) Fakta om peldyrhold i Norge, Norsk Pelsdyralslag, 2000.
(42) F.eks. L.B.Uzenbaeva et al., Morphobiochemical blood indices in mink with chewed fur , Scientifur, vol. 23, no. 4, 1999.
(43) Mogens Jørgensen, Fur biting in Mink , Scientifur, vol. 19, no.4, 1995.
(44) Dunstone (1993) referert i S.W. Hansen et al., Development and Possible Causes of Fur Damage in Farm Mink - Significance of Social Environment , Acta Agriculturae Scandinavia, 1998,:48, 58-64.
(45) Birthe Houbak, Development and possible causes of fur chewing in mink , Scientifur, vol. 20, no. 1, 1996.
(46) L.B.Uzenbaeva et al., Morphobiochemical blood indices in mink with chewed fur , Scientifur, vol. 23, no. 4, 1999.
(47) S.W. Hansen et al., Development and Possible Causes of Fur Damage in Farm Mink - Significance of Social Environment , Acta Agriculturae Scandinavia, 1998,:48, 58-64.
(49) Norsk pelsdyralslag, Fakta om pelsdyrhold i Norge , 2000.
(50) S.W. Hansen, The Cage environment of the farm mink, Norwegian Journal of Agricultural Sciences, supplement no. 9, 1992.
(51) Norsk pelsdyralslag, Fakta om pelsdyrhold i Norge, 2000.
(52) L.L. Jeppesen et al., The effect of swimming water and cage size on the behaviour of ranch mink (Mustela vison), Scientifur, vol. 21, no. 4, 1997.
(53) L.L. Jeppesen et al., Would you like a swim, Madam mink, Scientifur, vol. 21, no. 4, 1997.
(54) Georgia Mason et al., Drikke ellr svømme? Bruk av substituerbarhet og fysiologiske responser på frustrasjon for å vurdere betydningen av badevann for mink, International Society for Applied Ethology, proceedings 1999.
(55) Norsk pelsdyralslag, Fakta om pelsdyrhold i Norge, 2000.
(56) J. Cooper et al., Determination of the aversion of farmed mink (Mustela vison) to carbon dioxide, The Veterinary Record, September 1998.
(57) G. Loftsgård, Euthanasi hos mink, Særtrykk av Norsk Veterinærtidsskrift 1970, 82, 492-496.
(58) Tore Høyem (red.) Kjøtt og kjøtteknologi, Matforsk, 1996, s. 92.
(59) Norges Pelsdyralslag, Fakta om pelsdyrhold i Norge, 2000.
(60) f.eks. L.N.Trut, Domestication of the fox:Roots and effects, Scientifur, vol. 19, no 1, 1995, og L. L. Vasilyeva, "Changes in behavioural traits of the silver fox (Vulpes vulpes) under domestication and specific genotype-environment interactions, Scientifur, vol. 19, no. 2, 1995, og L.V. Osadschuk, Effects of domestication on the adrenal cortisol production in silver foxes during embryonic development, Scientifur, vol. 20, no. 4, 1994.
(61) (59) Norges Pelsdyralslag, Fakta om pelsdyrhold i Norge, 2000.
(62) Norges pelsdyralslag, Lær reven din bedre å kjenne, 2000.
Innledning
Begrunnelsen for de enorme overføringene til pelsdyrnæringen er gjerne at næringen blir ansett som "viktig distriktspolitisk". Spørsmålet er om denne begrunnelsen er basert på korrekte fakta eller på ubegrunnet "synsing".
Pelsnæringen mottar hvert år ordinære overføringer i størrelsesorden 70 - 80 millioner kroner fra Staten.(63) Med Norges ca. 792 pelsdyrfarmere (64) betyr dette at hvis hver farmer la ned driften, og fikk utbetalt 70.000 - 80.000 kroner av Staten hvert år, ville en spart dyrene for lidelse uten at Staten tapte flere penger enn den allerede gjør...
Økonomisk sett er altså pelsdyrnæringen et utrygt distriktspolitisk virkemiddel. Dette medfører at næringen også er uegnet som sosialpolitisk virkemiddel: i nedgangstider sprer depresjonen seg i hele næringen. Næringen gir derfor ikke "trygge og gode arbeidsplasser", slik Norges Bondelag selv uttaler at de ønsker for landbruksbefolkningen.(66)
Forsvarspolitisk virkemiddel Pelsdyrnæringen bidrar ikke til matforsyningen i landet, og er altfor ressurskrevende til å kunne fungere som klesforsyning under eventuell krig. Pelsdyrhold har derfor ingen betydning for Norges selvbergingsgrad.
Det finnes pr. i dag ca. 792 pelsdyrfarmer i Norge. Omtrent 36% av farmerne har ikke annen jordbruksnæring ved siden av. D.v.s. at 63,6% av farmene fortsatt har grunn til å bli boende på boplassen, og dermed bidra til opprettholdt bosetning i landet, selv om de slutter med pelsdyrhold.(67) I tillegg har omtrent 56,8% av farmerne inntekt utenfor bruket.(68) Dette styrker inntrykket av at mange vil ha andre yrkesmuligheter på boplassen enn pelsfarming.
Pelsdyrhold har altså liten betydning som territorielt, forsvarspolitisk virkemiddel.
Bygdeutviklende og næringsskapende virkemiddel
Praktisk talt alt arbeidet på farmen utføres av bonden selv. Få andre slipper inn på farmen (bortsett fra i blant veterinæren). Pelsdyrfarmene genererer altså få andre arbeidsplasser, og har ingen synergieffekt f.eks. i forhold til turisme, kunnskapsutvikling/teknologi eller nisjeproduksjon i landbruket. Næringen skaper ikke kulturlandskap slik som annet landbruk, og bidrar således i liten grad til å skape kollektive goder i samfunnet.(69)
Dessuten er det bare 36,4 % av farmerne som klarer å overleve bare på inntekten fra farmen - uten annen gårdsdrift ved siden av.(70) Hele 56,8% har inntekt utenfor gårdsbruket ved siden av. Flertallet av pelsfarmerne klarer altså ikke å livnære seg på farmen alene. Pelsdyrfarming er altså dårlig egnet som inntektsskapende tiltak.(71) Pelsdyrhold krever ingen form for forutgående utdanning eller kompetanse, og tiltrekker derfor ikke personer med høyere utdanning. Pelsnæringen drives i det vesentlige på samme måte i dag som for 70 år siden. Kunnskapsutviklingen har vært relativt liten, og ikke gitt vesentlige målbare endringer i driftsmåte. Den kunnskapen som pelsfarmene har, er også i liten grad attraktiv for andre næringer, fordi den har liten almennverdi. Pelsnæringen virker altså ikke innovativ eller kunnskapsutviklende på samfunnet.
Pelsnæringen kjennetegnes altså av lite teknologisk/driftsmessig endring, kunnskap med lav markedsverdi, og liten synergieffekt både sysselsettingsmessig og kunnskapsmessig. Slik sett vil pelsnæringen bli kategorisert som en typisk "lavkvalitetsnæring" i en økonomisk kvalitetsindeks, og vil ikke kunne betegnes som et godt næringsskapende eller bygdeutviklende virkemiddel.(72)
Næringen stemmer heller ikke overens med politisk strategi for kunnskapsnæringer som viktig element i personorientert regionalpolitikk.(73)
Distriktspolitisk er det særlig viktig å satse på næringer som oppleves som attraktive av kvinner, fordi kvinner gjerne er de som helst flytter til sentrale strøk. Pelsnæringen er svært mannsdominert - hele 81% av pelsfarmerne er menn.(74) Det at næringen tydeligvis er lite attraktiv for kvinner, gjør næringen mindre interessant som distriktspolitisk virkemiddel.
Fremtidsutsiktene
Pelsdyrhold er under avvikling i flere europeiske land.(75) Årsaken er dyrevernhensyn. Den utviklingen som kan konstateres, er utslag av et økende dyrevernengasjement i befolkningen i Europa, og en økende politisering av dyrevernspørsmål i EU-landene og i EU-unionen. På bakgrunn av denne påviselige utviklingen i holdninger, politikk og dermed også etterspørselsmarked, fremstår pelsnæringen som lite fremtidsrettet.
Økonomisk teori fremhever intensivert, spesialisert kunnskapsindustri som utgjør en del av internasjonale "clustere" som det mest fornuftige utviklingsområdet for norske regioner.(76) Pelsnæringen er ikke en slik kunnskapsindustri, og bærer heller ikke preg av å være en nisjeproduksjon som er vevet sammen med utenlandsk industri i økonomiske "clustere".(77)
Konklusjon: Pelsnæringen er dårlig egnet som politisk virkemiddel.
Konsekvenser av at antallet pelsdyrfarmer reduseres
De fem viktigste pelsfylkene, basert på antall farmer i 1999, er: (78)
De samme fylkene var de fem viktigste pelsfylkene i 1997. (79) Bare ett av disse fylkene (Møre og Romsdal) er blant de fem fylkene som har størst nedgang i folketallet, basert på fordeling av midler over statsbudsjettet. (80)
Konklusjon: Selv om reduksjon i antallet pelsfarmer i de mest "pelsrike" fylkene skulle medføre en viss fraflytning, ville denne fraflytningen ikke få stor betydning for den overordnede målsetningen om å hindre netto utflytting fra de fylkene som fra før av er hardest rammet.
Særlig om konsekvenser av at antallet minkfarmer reduseres
Begrunnelsen for minkfarming er, som ved revefarming, at næringen er viktig distriktspolitisk. Paradoksalt nok drives flesteparten av minkfarmene, ca. 70%, i sentrale strøk.(81) Totalt finnes det også så få pelsfarmer med mink i Norge (bare 150 bruk), (82) at det er tvilsomt om minkholdet overhodet har noen distriktspolitisk betydning.
Fakta om minkfarming
Minkfarmingen foregår i stor grad i sentrale strøk, som ligger utenfor virkeområdet for vikemidler etter "Forskrift om avgrensning av geografisk verkeområde for distriktspolitiske verkemidlar".(90) Etter denne beregningen ligger hele 70% av de pelsfarmene som har mink, i kategorien "mest sentrale strøk".
Konklusjon: Minkfarming har marginal distriktspolitisk og økonomisk betydning for Norge. Selv om antallet farmer med mink skulle bli redusert til null, ville dette ikke bidra til merkbar fraflytting fra distriktene.
Kilder:
(63) Godli, Olaf et al., " Pelsdyrholdet i Norge", Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 1998, kp.4. Tilskudd til forlag og andre tilvirkere av pelsdyrfor, tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, investeringsstøtterefusjon av "overpris" på råstoffer til pelsdyrfor.
(64) Hovland, Ivar et al., " Pelsdyrnæringens distriktsmessige betydning", 2000,tabell 3.1.
(65) Norsk Pelsdyrblad nr. 5/2000.
(66) Norges Bondelag, "Handlingsprogram" , s. 2.
(67) Godli, Olaf et al., "Pelsdyrholdet i Norge", Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 1998 kp. 3.
(68) Hovland, Ivar et al., "Pelsdyrnæringens distriktsmessige betydning ", 2000, tabell 3.6. Av 331 bruk med pelsfarming, hadde 188 av farmerne arbeid utenom bruket. Undersøkelsesgrunnlaget (331 bruk) representerer mer enn en tredjedel av eksisterende pelsfarmer (792 stk) og antas derfor å gi en god indikasjon på de reelle forhold.
(69) Statskonsult, Produksjonstilleggene i jordbruket, mål, forvaltning og effekter, 1996.
(70) Godli, Olaf et al., "Pelsdyrholdet i Norge" , Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 1998 kp. 3.
(71) Statskonsult, " Produksjonstilleggene i landbruket, mål, forvaltning og effekter" , 1996.
(72) Reinert, Erik S., " Jordbruk, distriktspolitikk og økonomisk teori: Schumpeteriansk konkurranse som middel til mangfold og velstand i jordbruket" , Norsk Investorforums skriftserie nr. 1/1997 kp. 1.3.3 "De økonomiske aktiviteters indeks".
(73) St prp nr. 1 (1998-99) Regional- og distriktspolitikk, " Strategier i distrikts- og regionalpolitikken ".
(74) Hovland, Ivar et al., " Pelsdyrnæringens distriktsmessige betydning ", 2000, tabell 4.3.
(75) Dyrebeskyttelsen Norge, "Rev og mink i fangenskap" , rapport nr. 5/1999.
(76) Reinert, Erik S., "Jordbruk, distriktspolitikk og økonomisk teori: Schumpeteriansk konkurranse som middel til mangfold og velstand i jordbruket", Norsk Investorforums skriftserie nr. 1/1997.
(77) Ibid. kp. 3.3 "Paradigmeskiftet og jordbruks- og distriktspolitikken".
(78) Hovland, Ivar et al., "Pelsdyrnæringens distriktsmessige betydning", 2000, tabell 3.1.
(79) Godli, Olaf et al., "Pelsdyrholdet i Norge", Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 1998, tabell 2.
(80) St prp nr. 1 (1998-99) post 60, tabell 5 "Rammer tildelt fylkeskommunene i 1998 (i 1000 kr). Ved tildeling av midler har fylkene med stor nedgang i folketall blitt prioritert. De fem høyest prioriterte fylkene var i kronologisk rekkefølge: Nordland, Troms, Møre og Romsdal, Finnmark og Nord-Trøndelag.
(81) Ivar Hovland et al, Pelsdyrnæringens distriktsmessige betydning, NILF, 1999, s.11 tabell 3.3.
(82) Ibid. s.11 tabell 3.1.
(83) Landbrukssamvirket, Aktuelle tall i landbruket, 1999.
(84) Budsjettnemnda for jordbruket, Totalkalkylen for jordbruket, Jordbrukets totalregnskap 1998 og 1999 og budsjett 2000.
(85) Budsjettnemnda for jordbruket, Jordbrukets totalregnskap for 1959-1999, revidert regnskapsum minkskinn 1999.
(86) Olaf Godli et al, Pelsdyrholdet i Norge, 1998, s.3
(87) Ivar Hovland et al, Pelsdyrnæringens distriktsmessige betydning, NILF, 1999, tabell 3.1.
(88) Olaf Godli et al, Pelsdyrholdet i Norge, 1998, tabell 4 I 1997 var det 156 farmer med mink i Norge.
(89) Ivar Hovland et al, Pelsdyrnæringens distriktsmessige betydning, NILF, 1999, s. 11.
(90) Ibid. s. 12 og tabell 3.3. 90,5 av årsverkene i mink/ilderproduksjonen ligger i område E (ikke støtteberettiget område), mens 38,3 årsverk ligger i områdene B og C (støtteberettiget, men ikke høyest prioritert), og ingen årsverk med mink ligger i område A (høyest prioritert).
Innledning
Mange næringer utnytter bevisstheten omkring natur- og miljøvern i sin markedsføring. Pelsbransjen er intet unntak, og pelskåper blir gjerne profilert som "miljøvennlige" og "naturlige". (91) Spørsmålet er om pelsnæringen er så miljøvennlig og naturlig som den gir seg ut for.
For å vurdere hvor miljømessig forsvarlig et produkt er, må følgende betraktninger gjøres:
Kilder:
(91) Fakta om pelsdyrhold i Norge, Norges Pelsdyralslag, 2000.
Gjødsel
Rovdyr som rev og mink produserer gjødsel som, i forhold til vanlig husdyrgjødsel fra planteetere, er ekstra rik på nitrogen og fosfat. I løpet av ett år for eksempel, produserer en blårev omtrent like mye nitrogen og fosfat som en mange ganger større slaktegris.(92, 93),
På de fleste pelsfarmer faller dyrenes avføring rett på bakken.(94, 95), Gjødselen kan forurense ved avrenning til vassdrag, tilsig til jord og grunnvann, og fordamping i luften.(96) Lokalt kan disse problemene være betydelige:
Dumping av skrotter
Flådde pelsdyrskrotter blir noen ganger malt opp og matet til en ny generasjon pelsdyr, men som oftest blir skrottene destruert eller dumpet.(100) Dermed utgjør de et miljøproblem.
Kjemisk behandling<(101)
Et råskinn fra pelsfarmen kan gjennomgå opptil 52 prosesser før den er klar til sying. Mange av prosessene innebærer bruk av giftige kjemikalier. Garving er den vanligste kjemiske prosessen som skal konservere og myke opp skinnet. På grunn av den kjemiske behandlingen er pelskåper heller ikke lett biologisk nedbrytbare når de ender sitt livsløp som søppel.
Ressursutnyttelse
For å kunne si noe om produktets miljøvennlighet, må det vurderes hvilke råvare- og energiforbruk som går med til fremstillingen av en pelskåpe.
Pelsdyrfôr
Pelsbransjen viktigste miljøargument er at pelsoppdrettere tar i mot biprodukter fra fiskeri- og slakterinæringen i form av pelsdyrfôr.(102) Men disse biproduktene kan brukes på andre og mer miljøvennlig måter, f.eks som jordforbedringsmiddel eller i farmateknologi og bioteknologi.(103)
En rekke lovende komposteringsmetoder er under utprøving ved ulike forskningsinstitutter og næringsvirksomheter i Norge.(104) Etterhvert som disse metodene blir tatt i bruk, vil fôring av slakteavfall til pelsdyr ikke lenger være det mest miljøvennlige alternativet. Det må betraktes som mer miljøvennlig å bruke biprodukter fra fiskerier og slakterier som kompost til nødvendige jordbruksvarer enn som fôr til pelsdyr, som går til produksjon av luksusartikler.
Pelsdyrfôr inneholder også en betydelig mengde andre ingredienser enn slakteavfall (bl.a. fiskemel, soyaolje og kraftfôr bestående av hvete, havre, bygg og mais) som kunne vært brukt til fremstilling av matnyttige varer.(105)
Energibruk
Store mengder med energi går med til bearbeidelse og transport av pelsskinnene. Råskinnene blir transportert fra farmen til store auksjonssentraler. De solgte skinnen blir deretter bearbeidet i Asia eller Sør-Europa for så å bli transportert tilbake som ferdige plagg.(105)
Pelskåper er til og med energikrevende under bruk fordi de ofte oppbevares i kjølelagere utenom vintersesongen.(107)
Alternativer
Naturstoffer som f.eks. lin, ull og bomull representerer gode alternativer til ekte pels, og er sannsynligvis mer miljøvennlige å fremstille. Moderne kunststoffer kan også være miljøvennlige dersom de lages av avfall som eksempelvis resirkulert plast (f.eks. PCR).(108)
Selv om man tar utgangspunkt i den mest miljøfiendtlige kunstpelsen, er det ikke bevist at denne er mer belastende for miljøet enn ekte pels. Den eneste vitenskapelige sammenligningen som er tilgjengelig (som innbefatter energibruken i alle ledd av produksjonen) tyder på at ekte pels er over 60 ganger mer energikrevende å produsere enn kunstpels.(109)
Luksusartikkelbr> Pelskåpen er et kjent forfengelighetssymbol. Pelsprodukter er som oftest svært kostbare og anskaffes gjerne som uttrykk for rikdom.(110) Lite taler for at pels kan betegnes som en nødvendighetsartikkel mot kulden:
At pels er en luksus- og moteartikkel gjør at negative miljøkonsekvenser må betraktes som mindre akseptable enn om produktet dekket et nødvendighetsbehov.
Oppsummering
En miljøanalyse av alle ledd i pelsproduksjonen viser at oppdrett av pelsdyr og fremstilling av pelsplagg kan ha betydelige negative miljøkonsekvenser. Pels kommer heller ikke bra ut sammenlignet med alternative stoffer. Pelsbransjens negative miljøstatus forsterkes i lys av at sluttvaren må kunne ansees som et luksusprodukt.
Konklusjon
Oppdrett av pelsdyr og produksjonen av pelsprodukter kan ikke ansees som miljøvennlig, naturlig eller god ressursutnyttelse.
Sitater fra kildene
Om pelsdyrgjødsel:
"Urindelen fra ei minktispe med tilhørende valper og hanndyr tilsvarer omtrent 1 personekvivalent på NITROGEN-basis for boligkloakk. Den faste delen av pelsdyrgjødsla har 5 ganger så stort innhold av FOSFOR som tilsvarende storfegjødsel."(112)
Om forurensning fra pelsdyrfarmer:
"Forurensningsbidraget fra pelsdriften kan og bør begrenses. Pelsdyrgjødsla er svært næringsrik og vil kunne føre til store lokale belastninger på vann og vassdrag."(113)
Om fiskeavfall som pelsdyrfôr:
"Pelsdyrnæringen er ustabil, og situasjonen kommer til å bli vanskelig for fiskeindustrien når pelsdyrnæringen neste gang går ned i en bølgedal samtidig med at fiskekvotene er på topp. Alternativer kan bli svært nødvendig. Oppdrettsnæringen er et slikt alternativ, og dette alternativet er langt mer stabilt. [...] Konsumentmarkedet samt farma- og bioteknologiområdet er også viktige områder."(114)
Om pels og luksus:
"Pelsdyroppdrett kan karakteriseres som en luksusproduksjon. Tilstrekkelig varme klær kan i dag lages med kunstfibre eller med skinn fra matproduserende dyr. Det å eie en minkpels kan neppe kalles noen nødvendighet."(115)
Kilder:
(92) Undersøkelse av pelsdyrfarmer i Hedmark, Vestli A., Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark, rapport nr. 43 1990.
(93) Miljømål for vannforekomstene, Bratli J. L., Statens Forurensningstilsyn, Veiledning 1995:02.
(94) Ibid..
(95) Næringa samarbeider med fylkesmannen, Bondevennen, 43-1997.
(96) Manure management on fur farms, Rouvinen K., Publ. No. 95-1, Dep. of AnimalScience, Nova Scotia Agricultural College OG Pelsdyr i Rogaland - registrering av forurensning fra pelsdyrfarmer, Tjeldflaat L. O., Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Rogaland, 1988.
(97) Tiltak for å bedre vannkvaliteten i vassdrag på Jæren, Stalleland T. & Framstad B., Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning, notat 1997:4.
(98) Tiltak for å redusere landbrukets miljøbelastning på Jonsvatnet, Vagstad N., Jordforsk, rapport 125/1996.
(99) Needle structures and epithylic microflora of Scots pine (Pinus Sylvestris L.) under heavy ammonia deposition from fur farming, Bäck J. et al, Environmental Sciences, Vol. 100 Issue 1/2, 1997. OG Growth disturbances of trees near fur farms, Ferm A. et al., Finnish Forest Research Institute, report 320, 1988.
(100) Pelsdyroppdrett , Rådet for dyreetikk, 1994.
(101) Fra skind til mode, Copenhagen Fur Centre, www.cfc.dk, høsten 2000.
OG Pälsdjursfarmning - miljøaspekter, Sundeman A. & Scheutz H., Djurens Rätt, 1996 (ISBN 91-88786-22-6).OG Pälsfarmerna miljöbovar, Djurens Rätt, nr. 1/2000.
(102) Fakta om pelsdyrhold i Norge, Norges Pelsdyralslag, 2000.
(103) Biprodukter fra fiskeri- og havbruksnæringen: Nasjonal strategi, Stiftelsen RUBIN, rapportnr.: 000/55, 1998.
(104) Biprodukter fra fiskeri- og havbruksnæringen: Nasjonal strateg i, Stiftelsen RUBIN, rapportnr.: 000/55, 1998. OG Komposteringsseminar, Stiftelsen RUBIN, rapportnr.: 006/11, 1992.
(105) Biprodukter fra husdyrbruket som fôr til pelsdyr, Ahlstrøm Ø. & Skrede A., Inst. for Husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Husdyrforsøksmøtet 2000. OG Soyamel som fôrmiddel i pelsdyrfôr, Ahlstrøm Ø. & Skrede A., Institutt for Husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Husdyrforsøksmøtet 2000. OG Avfall fra fiskeoppdrett som fôr til pelsdyr, Stiftelsen RUBIN, rapportnr.: 304/51, 1994. OG Ekstrudert mais som pelsdyrfôr, Norsk Pelsdyrblad, nr. 4/1989. OG Fôring av pelsdyr med antibiotikaholdig ensilasje, Stiftelsen RUBIN, rapportnr.: 304/31, 1994. OG Pelsdyras ernæring, Helø E., Norsk Pelsdyrblad 9-1996.
(106) Fakta om pelsdyrhold i Norge , Norges Pelsdyralslag, 2000. OG Fra skind til mode, Copenhagen Fur Centre, www.cfc.dk, høsten 2000.
(107) Pälsdjursfarmning - miljøaspekter, Sundeman A. & Scheutz H., Djurens Rätt, 1996 (ISBN 91-88786-22-6). OG Pälsfarmerna miljöbovar, Djurens Rätt, nr. 1/2000.
(108) Enviro Action, Patagonia, www.patagonia.com/enviro/what_we_do.shtml
(109) Pälsdjursfarmning - miljøaspekter, Sundeman A. & Scheutz H., Djurens Rätt, 1996 (ISBN 91-88786-22-6). OG Pälsfarmerna miljöbovar, Djurens Rätt, nr. 1/2000.
(110) Økonomien i pelsdyrnæringa, Asheim L. J., Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning, forskningsmelding A-013-90.
(111) Fakta om pelsdyrhold i Norge, Norges Pelsdyralslag, 2000
(112) Pelsdyr i Rogaland - registrering av forurensning fra pelsdyrfarmer , Tjeldflaat L. O., Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Rogaland, 1988.
(113) Undersøkelse av pelsdyrfarmer i Hedmark , Vestli A., Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark, rapport nr. 43 1990.
(114) Biprodukter fra fiskeri- og havbruksnæringen: Nasjonal strategi , Stiftelsen RUBIN, rapportnr.: 000/55, 1998.
(115) Dyreetikk , s. 199, Andreas Føllesdal (red.), Fagbokforlaget, 2000.
De foreslåtte virkemidlene kan brukes sammen eller hver for seg.
1. Redusere eller avvikle de ordinære og ekstraordinære støtteoverføringene over statsbudsjettet til pelsdyrnæringen (evt. gjøre tilskudd betinget av at hver enkelt farm utfører spesifiserte utbedringer av hensyn til dyrevelferden, se pkt. 2), redusere eller avvikle investeringsstøtten.
Som nevnt mottar pelsnæringen ca. kr. 70 - 80 mill. i ordinære støtteordninger pr. år, noe som tilsvarer ca. kr. 70.000 - 80.000 til hver enkelt pelsdyrholder. Mange skattebetalere reagerer negativt på at deres skattepenger går til en virksomhet som både Landbruksdepartementets Råd for dyreetikk(116) og lagmannsretten(117) har ansett som uetisk, og av hensyn til dyrevelferden ment at bør avvikles.
Komiteen som skrev utkastet til dagens dyrevernlov, la også til grunn at pelsdyroppdrett er uetisk, men fant likevel ikke grunn til å forby det. Stortinget sluttet seg stilltiende til komiteens vurdering på dette punkt.(118)
Pelsnæringen mottar statsstøtte i hovedsak gjennom tre ulike tiltak: refusjon av overpris på norske fôrråvarer, avløsertilskudd og fraktutjevningsordning.(119) Disse overføringene kan avvikles eller reduseres.
I tillegg gis investeringsstøtte. Investeringsstøtten til pelsfarming kan avvikles uten at dette vil få konsekvenser for eksisterende bruk.
2. Innføre skjerpede krav til dyrevelferden i pelsdyrfarmer
Dette er blitt gjort i Sverige for rev, og i Sveits, for både rev og mink, og i Østerrike, for både rev og mink:
Sverige
I Sverige bestemmer offentlig regelverk at rever skal holdes på slikt vis at deres behov for å være sammen med andre rever, bevege seg, grave og aktivisere seg på andre måter, tilgodeses.(120)
Svenske myndigheter opplyser at kravet medfører at rever må holdes i innhegninger, og dette har ført til at bare i underkant av ti svenske pelsdyrfarmere i dag holder rev. Årsaken er bl.a. at når dyrene lever i innhegning, ruller de seg på bakken o.s.v. slik at pelsene ikke blir like pene som når de lever i nettingbur.
Svenske myndigheter ferdigstilte høsten 2000 en utredning om hold av chinchilla for pelsproduksjon, der det rettes hard kritikk mot næringen. Myndighetene planlegger nå en utredning om mink, som skal være klar 1. september 2001.(121)
Sveits
I Sveits har myndighetene fastsatt regler hold av pelsdyr som ikke skiller seg vesentlig fra hold av dyr i dyreparker. Dette har medført at Sveits i dag ikke har noen pelsdyrfarmer.(122)
Østerrike
I Østerrike er pelsfarming underlagt restriksjoner tilsvarende dyreparker i tre av ni delstater (i de seks øvrige er pelsfarming forbudt).(123)
Norge
Dagens norske pelsdyrforskrift stadfester i all hovedsak bransjestandard.(124) Stortinget kan be regjeringen endre forskriften. Alternativt kan nye regler tas inn i dyrevernloven.
3. Innføre konsesjon for pelsdyrhold, og knytte konsesjonen til vilkår som bedrer dyrevelferden på farmene
Virkemiddelet vil ha ønsket effekt særlig i kombinasjon med avvikling av investeringsstøtten. Dette er blitt gjort i England og Østerrike:
England
Dette ble gjort i Storbritannia, for både rev og mink. Pelsdyrhold var konsesjonsbelagt i en årrekke. Det ble knyttet vilkår til konsesjonene, som var tidsbegrensede til fem (etterhvert tre) år. Det er i dag under ti pelsfarmer igjen i Storbritannia.(125)
Østerrike
Dette er gjort i Østerrike, for hold av pelsdyr i innhegninger. Det skal knyttes vilkår til konsesjonene.(126)
Norge
Stortinget kan i lovs form bestemme at pelsfarmer skal underlegges konsesjonsplikt, stille vilkår for konsesjon og oppstille en tidsbegrensning. Skal en slik bestemmelse være virkningsfull, må den omfatte allerede eksisterende pelsfarmer. Dette innebærer at bestemmelsen må utformes på en slik måte at den ikke støter an mot legalitetsprinsippet (som går ut på at en lov ikke kan ha negativ tilbakevirkende kraft). Fordi spørsmålet om pels beror på en typisk politisk vurdering og skiftende samfunnsforhold, må det antas at legalitetsprinsippet ikke kan strekkes så langt at innføring av konsesjonsplikt er problematisk.
4. Innføre forbud mot pelsdyrhold etter en overgangsperiode
Et forbud er innført i Nederland og Storbritannia, i flere delstater i Østerrike:
Nederland
Nederland innførte i 1998 et forbud mot hold av rev i fangenskap, og forbudet trer i kraft f.o.m. 2008.(127) Det nederlandske parlamentet har anmodet regjeringen om å iverksette lignende regler for mink.(128)
England
Pelsfarming ble endelig forbudt i England i november 2000.(129)
Østerrike
I statene Karnter, Niederosterreich, Oberosterreich, Salzburg, Tirol, Vorarlberg og Wien er pelsfarming forbudt.(130)
Norge
Et forbud som først trer i kraft etter en viss periode, gir pelsfarmerne tid til å omstille seg.
Kilder:
(116) Rådet for dyretikk, "Pelsdyroppdrett", 1994, "...Legger man avgjørende vekt på dyras ve og vel, er det etikkutvalgets oppfatning at de driftsformer som anvendes i dag, ikke kan forsvares. På denne bakgrunn bør de derfor avvikles."
(117) Eidsivating lagmannsrett, dom av 15. des. 1999, Dyrebeskyttelsen Norge mot Kåre Vilberg og Bård Arild Bråten, "Lagmannsretten legger til grunn at pelsdyroppdrett av rev og mink skjer på en måte som er i strid med dyrenes opprinnelige og grunnleggende behov...", ..."...dersom en kun la en etisk betraktning til grunn for vurderingen av pelsdyroppdrett, så ville slik virksomhet vanskelig kunne aksepteres."
(118) Ot prp nr. 27 (1973-74) om lov om dyrevern, ad ¤3, s. 29, "Samtlige pelsdyr som holdes i fangenskap er utpreget "ville dyr", som i naturlig tilstand streifer vidt omkring. Ser man på nyttehensynet av pelsdyrholdet i etisk lys, skulle pelsdyrholdet ...ikke kunne forsvares såfremt tilstrekkelig varme klæør kunne kaffes ved hjelp av annet materiale..."
(119) Godli, Olaf et al., "Pelsdyrholdet i Norge", Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 1998, kp.4. Tilskudd til forlag og andre tilvirkere av pelsdyrfor, tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, investeringsstøtterefusjon av "overpris" på råstoffer til pelsdyrfor.
(120) Svensk forfattningssamling SFS 1995:1225, Forordning om andring i djurskyddsforordningen (1988:539) § 9a.
(124) Forskrift om hold av pelsdyr av 20.09.98.
(125) Fur farming (Prohibition) Bill of 1998-99, Research Paper 99/24, 2 March 1999
(126) Landesgesetzblatt fur Karnter, Landesgesetzblatt fur Niederosterreich, Landesgesetzblatt fur Oberosterreich, Landesgesetzblatt fur Salzburg, Landesgesetzblatt fur Tirol, Landesgesetzblatt fur Vorarlberg og Landesgesetzblatt fur Wien , oversatt av Apropos translatørbyra v/autorisert translatør Maria Hansen, 20.10.99.
(127) Resolusjon av 10. 12. 97 nr. 96.006156, oversatt av Apropos translatørbyra v/autorisert translatør Maria Hansen, 20.10.99.
(128) Tweedekammer Staten-General 200 XIV nr. 63, foreslått 01.07.99.
(129) Djurens Rat, ssemeddelande 01.12.00 ang. Palsdjursfarmning og Respect for Animals, 23.07.00.
(130) Landesgesetzblatt fur Karnter, Landesgesetzblatt fur Niederosterreich, Landesgesetzblatt fur Oberosterreich, Landesgesetzblatt fur Salzburg, Landesgesetzblatt fur Tirol, Landesgesetzblatt fur Vorarlberg og Landesgesetzblatt fur Wien , oversatt av Apropos translatørbyra v/autorisert translatør Maria Hansen, 20.10.99.
6.5.01
|
|