Respekt for individet


KRYPDYR SOM HOBBYDYR

Les denne siden i pdf-format.
INNHOLD:
FORORD
1. INTRODUKSJON
1.1. Dagens situasjon i Norge
1.2. Bakgrunn for nye forskrifter
2. KRYPDYR OG DYREVERN
2.1. Krypdyr som gruppe
2.2. Krypdyrenes velferd i fangenskap
2.3. Krypdyrenes adferdsmessige behov
2.4. Motivasjon for hold av krypdyr
2.5. Andre dyrevernhensyn
3. KRYPDYR OG SMUGLING
3.1. Legalisering mot smugling
3.2. Smugling i utlandet
4. KONKLUSJON
5. KILDER



FORORD

Bakgrunnen for dette dokumentet er arbeidet som er satt i gang av Statens dyrehelsetilsyn (underlagt Landbruksdepartementet), med tanke på nye forskrifter om hold og omsetning av eksotiske dyr. Det mest kontroversielle ved forslaget innebærer at ulike krypdyr (reptiler) vil bli tillatt holdt og omsatt som "hobbydyr" i Norge.

Denne rapporten er en oppsummering av Dyrebeskyttelsen Norges vurdering av de dyrevernmessige konsekvensene av å åpne for handel med, og hold av, krypdyr.

Anton Krag, biolog og fagmedarbeider for Dyrebeskyttelsen Norge

15.01.1999 (Med mindre endringer 01.05.2000)

1. INTRODUKSJON

1.1. Dagens situasjon i Norge

Dyrevernlovens bestemmelser omfatter ikke bare pattedyr men også fisk, padder, salamander og krypdyr.(1) Dyrevernloven gir Landbruks-departementet anledning til å fastsette mer omfattende forskrifter for å regulere spesifikke områder.

Dagens forskrifter som gjelder for eksotiske dyr presiserer at:(2)

§1 Det er forbudt å innføre, selge, kjøpe, gi bort, ta imot eller å holde som husdyr, selskapsdyr eller i fangenskap på annen måte fremmedartede (eksotiske) pattedyr, krypdyr, padder, frosk og salamander.

§2 Statens dyrehelsetilsyn kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forbudet...

Bakgrunnen for dette forbudet var følgende:(3)

Departementet er samd i at frå dyrevernsynsstad kan det nemnast svært sterke grunnar mot at det vert gjort freistnad på å få einskilde framande dyr til å finne seg til rette her i landet.

Viltlovens fredningsprinsipp forbyr innfanging og hold av de fem ville norske krypdyrarter.(4)

I praksis betyr dette at det er forbudt å holde krypdyr i fangenskap i Norge. Allikevel forekommer to kategorier hold av krypdyr:

Lovlig hold:

Landbruksdepartementet har fått myndighet til å dispensere fra forbudet. De viktigste grunnene til dispensasjon har vært astma eller allergi, at dyret har vært kjæledyr i utlandet, og at man hadde dyret før forbudet i 1977. En undersøkelse fra Veterinærhøgskolen viste at ca. 70% av alle søknader om dispensasjon ble innvilget.(5) Siden forbudet i 1977 og frem til 1994 utgjorde dette over 600 søknader om hold av hele 943 krypdyr individer. Tilsammen dreide det seg om ca. 90 ulike arter (45 slangearter, 21 øglearter, over 20 skilpaddearter og noen få krokodillearter).

Ulovlig hold:

Toll- og avgiftsdirektoratet, Direktoratet for Naturforvaltning og Landbruksdepartementet, bekrefter at det foregår et betydelig import, omsetning og hold av ulovlige krypdyr. Dette inntrykket bekreftes også av mediabildet, dyrevernnemnder, politiet og dyrevernorganisasjoner. Det er grunn til å tro at det finnes minst like mange ulovlige krypdyr i Norge som lovlige. Store og farlige krypdyr er spesielt populære i kriminelle miljøer.(6)

1.2. Bakgrunn for nye forskrifter

I mai 1997 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utrede en mulig endring av dagens forskrifter. Fylkesveterinæren for Oslo, Akershus og Østfold, Torill Malmstrøm, var leder for gruppen som forøvrig besto av: Øystein Størkersen (Direktoratet for naturforvaltning), Frank Fredriksen, Roger Nesje og Ola Maagaard (Distriktsveterinær i Oslo og Follo). Andre personer som har vært engasjert i arbeidet er: Monica Heggelund, Astri Hagenlund, Trude Lyngstad, Karin Irgens, Svein A. Fosså og Arild Mathisen.

Zoobransjens interesser ble ivaretatt av to personer, mens dyrevernbevegelsen ikke ble representert i arbeidsgruppen. Etter henvendelse mottok Dyrebeskyttelsen Norge arbeidsdokumentene og et ferdig utkast til nye forskrifter høsten 1998 - over et år etter at arbeidet ble påbegynt.

Som begrunnelse for forskriftsendringer oppgir arbeidsgruppen først og fremst et ønske om å få kontroll med det illegale dyreholdet, som man vet eksisterer. Dyrevernmessige forbedringer oppgis også som et argument for å oppheve dagens forbud mot hold av krypdyr (feks. at eiere av ulovlige krypdyr unngår å kontakte veterinær i frykt for å bli straffet).(7)

Mye tyder også på at revurderingen av dagens forskrifter er et ledd i en generell gjennomgang av dyrevernloven - ikke minst som ledd i EØS samarbeidet. Statens Dyrehelsetilsyn har bedt arbeidsgruppen begrense sitt arbeid til kun å gjelde hold og omsetning i Norge, ikke innførsel, slik at det er i tråd med det såkalte Balais-direktivet.(8).

Myndighetene har også mottatt et betydelig press fra zoobransjen og andre interesseorganisasjoner som ønsker en revurdering av dagens lovverk, og som vil tillate handel og hold av krypdyr.(5)

2. KRYPDYR OG DYREVERN

2.1. Krypdyr som dyregruppe

Krypdyr, eller reptiler, tilhører den biologiske klassen Reptilia og er såkalte "kaldblodige" eller vekselvarme dyr. Dette betyr at deres kroppstemperatur, og aktivitetsnivå, er i meget stor grad avhengig av temperaturen i omgivelsene.

Reptiler kjennetegnes av bla. en kropp dekket med skjell og at hunnene legger læraktige egg. De mest kjente representantene for gruppen er slanger, øgler, skilpadder og krokodiller.

2.2. Krypdyrenes velferd i fangenskap

Mye av informasjonen om krypdyr, som er allmenn tilgjengelig - i form av bøker, internett og lignende - er av svært varierende kvalitet, og mangler ofte vitenskapelig fundament. Anbefalte måter å holde krypdyr på baserer seg i stor grad på erfaring fra såkalte herpetologer (en tittel som det ikke stilles formelle krav til) og zoologiske hager. Det vil si kunnskap basert på individer i fangenskap, og ikke med utgangspunkt i artenes naturlige levesett og adferd.

Anbefalte måter å holde krypdyr er sjelden beregnet på å tilfredsstille dyrenes adferdsmessige behov, men er snarere for å sikre at dyrene overlever lengst mulig. Burstørrelsene er sjelden mer enn noen ganger dyrets egen kroppslengde. Herpetologer anbefaler ofte permanente bur for slanger som tilsvarer 1/2 -3/4 av slangenes lengde.9)

Krypdyrenes spesielle fysiologi gjør dem svært "seige". Vekselvarme dyr kan opprettholde basale kroppsfunksjoner i lengre tid under dårlige forhold. Sykdommer og mistrivsel kan være vanskelig å oppdage, selv for eksperter. Sammenlignet med pattedyr og fugler betyr det at det kan ta uvanlig lang tid for et sykt eller skadet dyr å dø. I motsetning til våre vanligste husdyr, har få krypdyr ansiktsutrykk, karakteristiske lyder eller et "kroppsspråk" som mennesker har lett for å tolke.

Krypdyrenes spesielle fysiologi og anatomi tilsier spesielle hensyn og kunnskap. Krypdyrenes "robuste" utseende er ofte misvisende. Slanger, for eksempel, har et delikat skjellett og intrikate muskel-sammensetninger som det er lett å skade. Mange slangers sirkulasjonssystem er beregnet på et vannrett levesett og de kan derfor ta skade av regelmessig løfting. Krypdyr har ofte spesifikke og individuelle krav til sine omgivelser - spesielt temperatur, luftfuktighet og lysforhold. Inneklimaet i et vanlig hjem er langt i fra ideelt for et krypdyr. Enkelte krypdyr har behov for å gå i dvale om vinteren og noen krever flere dager med ro etter å ha spist. Noen krypdyr, spesielt skilpadder, lever usedvanlig lenge (flere tiår) og medfører dermed et betydelig ansvar.

Fôring er et av de mest krevende aspektene ved hold av enkelte krypdyr, spesielt slanger. Slanger spiser vanligvis bare levende byttedyr. Etter tilvenning kan noen slanger spise bytte som drepes rett før måltidet. Hvis ikke dette lykkes må byttet tvinges i dyret. Dyrevernlovens §8, forbyr tvangsfôring.

2.3. Krypdyrenes adferdsmessige behov

Selv blant eksperter er kunnskapsnivået om krypdyrenes adferd og velferd svært begrenset. Menneskets inngrodde fordommer mot denne dyregruppen har satt dype spor. Allikevel avdekker forskere stadig nye sider ved krypdyrenes adferd som beviser at de på mange måter kan sammenlignes med fugler eller pattedyr (feks. ungepleie, intrikat paringsadferd, sosial struktur, territorieadferd, læring, drømming og andre kognitive egenskaper). En vanlig feiloppfatning er at krypdyr har begrensede fysiologiske, adferdsmessige og helsemessige behov.9)


2.4. Motivasjon for hold av krypdyr

Det hører til sjeldenhetene at krypdyr og mennesker får en form for kontakt, og gjensidig glede av hverandre, slik det er mulig å oppnå med våre vanligste husdyr. Mange krypdyr opplever all kontakt med mennesker som entydig negativt, og viser klare tegn til stress når de løftes opp eller tilnærmes. Derfor er det mer passende å karakterisere hold av krypdyr som "hobbydyr" fremfor "kjæledyr" eller "selskapsdyr"..

Krypdyr blir ofte holdt for å oppnå status, fordi det er "tøft", spennende eller uvanlig. Dette er ingen god forutsetning for et dyrevernmessig forsvarlig hold av dyr.

2.5. Andre dyrevernhensyn

Privat avl av byttedyr er potensielt et stort dyrevernproblem. De vanligste fôrdyr er rotter eller mus. De holdes - ikke for deres egen skyld - men som et resultat av eierens interesse for krypdyr. De tjener kun som fôr og må ofte tåle behandling deretter. At avlivningen vil foregå på en dyrevernmessig forsvarlig måte vil være svært vanskelig å kontrollere.

Det er imidlertid ikke alle slangeeiere som tar seg bryet med å avlive byttedyr før fôring.6) Det kan være et møysommelig og tidkrevende prosess å "lure" slanger til å spise dødt føde.6,9) Fôring av slanger kan derfor være problematisk i forhold til Dyrevernlovens §8, som forbyr fôring med levende bytte. Det er dessuten fremlagt klare bevis fra flere hold som tyder på at alminnelige selskapsdyr, som katter og kaniner, blir kjøpt eller stjålet for å tjene som fôr for slanger.6)

For å regulere hold av krypdyr, ved en eventuelt oppheving av dagens forbud, er det blitt foreslått at alle individer merkes med "mikrochip". Mikrochip er et lite elektronisk merke som opereres under huden og kan "leser" av en bærbar detektor. Metoden har blitt brukt med stor suksess for å ID-merke bla. hunder, katter og gnagere. Men på grunn av krypdyrenes spesielle fysiologi og anatomi, er bruk av mikrochip for denne dyregruppen kontroversiell.10) Kritikken kan oppsummeres punktvis:

a) Metoden egner seg ikke for unge eller små individer;
b) Mikrochip er vanskelig å plassere riktig, spesielt hos skilpadder - hodet blir trukket ut med vold;
c) Komplikasjoner kan oppstå pga. krypdyrenes særpregede anatomi som gjør at mikrochipen har lett for å "vandre" i kroppen;
d) Adferd og reproduksjon hos mindre arter kan bli påvirket av implantatene;
e) Nerveskader og infeksjoner forekommer i forbindelse med operasjonen pga. krypdyrenes hudegenskaper.

3. KRYPDYR OG ARTSVERN

3.1. Legalisering og smugling

Zoobransjen og departementet mener at det å tillate regulert hold av krypdyr vil være et viktig virkemiddel for å få kontroll med dagens smugling. Til tross for at hensikten her synes god, har det vist seg vanskelig å dokumentere.

Samtidig er det flere parter som antyder at det er manglende prioritering og milde straffer som gjør det vanskelig å opprettholde dagens forbud.11) En legalisering av et stort men begrenset antall krypdyrarter vil med all sannsynlighet være mye vanskeligere å kontrollere enn dagens absolutte forbud.

I dag er det tillatt å importere, omsette og holde mange ulike eksotiske fuglearter. Allikevel foregår det et betydelig handel med, og hold av ulovlig innførte fugler. Det er ikke urimelig å anta at dette vil også være tilfellet dersom enkelte krypdyrarter blir legalisert. Mange av de krypdyrene som beslaglegges i dag utgjør faktisk arter som ikke vurderes legalisert.

3.2. Smugling i utlandet

Sammenligner man tabellene under, med tall på smugling i England (der det er tillatt med mange eksotiske fugler og krypdyr) og Norge (her er det tillatt med mange eksotiske fugler men ikke krypdyr), er det ingenting som tyder på at legalisering av krypdyrhold vil påvirke smugling av denne dyregruppen.

NORGE:(12)
 Dyregruppe  1996  1997  1998 (pr.30/11)
 Fugl  5 beslag (41 dyr)  2 beslag (13 dyr)  6 beslag (18 dyr)
 Krypdyr  11 beslag (44 dyr)  3 beslag (3 dyr)  7 beslag (16 dyr)

ENGLAND:(13)
 Dyregruppe  1996  1997  1998 (pr.30/11)
 Fugl Fugl 18 beslag (71 dyr) 19 beslag(54 dyr)  (ikke tilgjengelig)
 Krypdyr 14 beslag(821 dyr)  11 beslag(519 dyr)  (ikke tilgjengelig)

Dyrevernorganisasjoner i Sverige og Danmark, som Dyrebeskyttelsen Norge har vært i kontakt med, antyder at problemene med ulovlig hold og handel med krypdyr foregår i stor grad uavhengig av at det er tillatt med hold av krypdyr i disse landene.

4. KONKLUSJON

Dyrebeskyttelsen Norge (DN) mener at det ikke finnes noen gode grunner for å fjerne dagens forbud mot innførsel, omsetning og hold av krypdyr. Forbudet bør heller opprettholdes og kontrolleres strengere. Kriterier for dispensasjon bør revurderes, og straffene for overtredelser bør bli hardere.

DN mener at det ikke er tvil om at krypdyr kan føle smerte og oppleve stress. Allikevel blir krypdyrenes adferdsmessige behov og dyrevernmessige krav stadig undervurdert - en feil som er begått ovenfor alt for mange andre dyregrupper gjennom tidene. Der det er tvil, skal tvilen komme dyrene til gode.

DN mener at det å tillate krypdyrhold er ikke løsningen på problemet med innførsel, omsetning og hold av ulovlig krypdyr. Tvert imot, økt interesse og omgang med krypdyr kan tenkes å øke ulovlig import og øke ulovlig omsetning og hold. Å tillate hold av krypdyr fordi mange har dem ulovlig, er rett og slett å gi etter for ulovlig virksomhet..

DN mener at hold av krypdyr på en noenlunde akseptabel måte, vil kreve et så omfattende apparat for godkjenning, kontroll og inspeksjoner, at det fremstår som svært urealistisk under dagens situasjon. Det vil også kreve et kompetansenivå blant veterinærer, tollere, dyrevernnemnder o.l. som blir vanskelig å oppnå.

DN mener at det ikke er et menneskerett å kunne ha et "hobbydyr". At enkelte mennesker med allergi ikke kan holde de vanligste selskapsdyr, er ingen god grunn for å tillate krypdyrhold. Under dagens ordning er det dessuten mulighet for å dispensere fra forbudet.

Myndighetene har ennå ikke klart å takle de mange utfordringene og graverende problemene som er tilstede under dagens hold av våre vanligste selskapsdyr. Derfor ville det være svært uklokt å tillate hold av ennå flere hensynskrevende dyrearter.

5. KILDER

1) Lov om dyrevern av 20. desember 1974 nr. 73
2) Forskrift om forbud mot at fremmedartede (eksotiske) dyr innføres, omsettes eller holdes som husdyr, selskapsdyr eller i fangenskap på annen måte av 20.11.1976 nr. 3, Landbruksdepartementet.
3) Ot prp nr 27 for 1973-74, side 22
4) Lov om viltet av 29. mai nr. 38. 1981
5) Innførsel og hold av krypdyr i Norge, Heggelund M., fordypnings-oppgave ved NVH, 1996.
6) Brev (med vedlegg) til Landbruksdepartementet fra Dyrene og Vi ved Bjarne O. Braastad, 19-04-95.
7) Dagsavisen, 09-mai-1998, side 16.
8) Brev fra til Fylkesveterinæren fra Statens dyrehelsetilsyn, 19.03.98 (Arkivnr. 752.5)
9) Health and Welfare of Captive Reptiles, Ed. Clifford Warwick et al., Chapman & Hall, 1995.
10) Kritische Aspekte zur Kennzeichnung von Reptilien und Amphibien für artenschutzrechtliche Belange, Lehmann H., Der praktische Tierarzt 7/1996: 589-597.
11) Faunakriminalitet og annen naturkriminalitet, Red. Førn Holme et al., Økokrims skriftserie nr. 8, 1994
12) Tall fra Jan Kristensen, Toll- og avgiftdirektoratet, Kontroll avd., 1998
13) Ad-Hoc CITES Report, Customs Policy Directorate, U.K., 1998

VIL DU GJØRE NOE? - MELD DEG INN!