|
|
|
|
Revidert på landsmøtet mars 2003.
1 Innledning
2 Produksjonsdyr
3 Marine dyr
4 Familiedyr
5 Ville dyr
6 Dyr i underholdning og konkurranse
7 Forsøk og genetisk manipulering med dyr
8 Diverse
Hensikten med DNs plattform er å gi uttrykk for organisasjonens syn på god dyrevelferd og menneskets ansvar for denne. Arbeidet i DN og tilsluttede lokalforeninger forholder seg til de her angitte målsettinger og synspunkter.
Det foreliggende dokument må ikke oppfattes som en endelig og statisk fremstilling av DNs målsetninger. Samfunnsmessige forhold - som nye driftsformer innen landbruket, endrede holdninger og ny kunnskap om adferd eller biologi - gjør kontinuerlig oppdatering nødvendig. Den til enhver tid gjeldende utgave av plattformen er vedtatt av Dyrebeskyttelsen Norges øverste organ; Landsmøtet.
Mange arter hører hjemme i flere av plattformens kategorier. For enkelthets skyld er likevel hver art med få unntak behandlet bare ett sted.
DNs kjerneverdier er respekt, medfølelse og toleranse.
I egenskap av å være en dyrevernsammenslutning, ser vi lenger enn å bevare artene. Det er DNs syn at alle dyr er følende og sansende individer, som må respekteres og beskyttes.
DN fokuserer først og fremst på det enkelte individs velferd.
Ethvert dyr har en egenverdi som går langt ut over den verdi dyret måtte ha som leverandør av "produkter". Som levende vesener med egenverdi har dyr rettigheter.
Det er grunnleggende å erkjenne at mennesket er en av mange arter i det biologiske/zoologiske system. Større hjernekapasitet og høyere såkalt "intelligens" gir oss ingen moralsk rett til å behandle våre medskapninger på en etisk uakseptabel måte. Vi har etiske forpliktelser overfor dyr i sin alminnelighet.
Siden mennesket har tatt husdyrene ut av deres naturlige miljø, følger det naturlig at vi har et særlig omsorgsansvar for disse.
Både husdyrenes og de ville dyrs biologiske, mentale og sosiale behov må respekteres.
Det er menneskets plikt å sørge for tamme dyrs velferd, og å sikre ville dyrs livsmiljø.
Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for at hvert individ - uavhengig av artstilhørighet - skal behandles med respekt, medfølelse og toleranse. Med utgangspunkt i disse kjerneverdier vil vi arbeide for å:
Forvaltningen av dyrevernloven og det overordnede ansvar for å sikre hvert enkelt dyr en best mulig velferd, bør tilligge en fristilt og handlekraftig statlig instans - uten andre og kryssende målsettinger. Ansvaret må derfor flyttes fra Landbruksdepartementet, som også er et næringsdepartement for landbruksnæringen.
Det nåværende Statens dyrehelsetilsyn skal forvalte og videreutvikle alt lov- og regelverk som gjelder tamme og ville dyr. Herunder skal det forestå velferdskontroll, drive forebyggende, holdningsforbedrende og veiledende virksomhet samt sikre at dyr i nød får umiddelbar hjelp.
Statens dyrehelsetilsyn må gis mandat, regelverk og økonomiske og menneskelige ressurser som gjør det istand til å fylle sin funksjon til dyrenes beste.
Når det foreligger tvil om hvorvidt dyr lider, skal tvilen komme dyrene til gode.
Argumenter som vitenskap, tradisjoner, kultur, idrett, underholdning, handel og produksjon av mat og klær, fritar ikke mennesker fra forpliktelsen å sikre dyrs ve og vel.
Enhver dyreholder har ansvar for at dyreholdet er i samsvar med artens og hvert enkelt individs naturlige behov.
DN krever full åpenhet om dyrs situasjon i Norge. Det skal føres løpende statistikk med sikte på å gjøre informasjon om deres velferd lett tilgjengelig. Reklame eller annen form for villedende informasjon som kan tilsløre virkeligheten aksepteres ikke.
Ingen avl som medfører unaturlig fare for sykdom eller annen lidelse skal tillates.
Med dyr menes alle sansende vesener som pattedyr, krypdyr, amfibier, fugler, padder, frosk, salamander, krepsdyr, bløtdyr og fisk.
Med dyrevern forstås alle tiltak som direkte eller indirekte bidrar til å sikre dyrs velferd.
Med velferd menes individets opplevelse av å få tilfredsstilt sine fysiske, mentale og sosiale behov.
Dyrerom skal ha plass, lys, luft og temperatur tilpasset det enkelte dyrs velferdsbehov.
Alle husdyrrom skal innredes og tilpasses i henhold til dyrets behov, slik at dyrets velferd er god både i fysiske, mentalt og sosialt henseende. Et alvorlig problem ved moderne husdyrhold er det monotone livet dyrene tvinges til å leve. Muligheten for normal adferd er avgjørende for deres velferd.
Husdyrrom skal være brannsikret, med automatisk ekstern brannvarsling som sikrer umiddelbar hjelp. Det skal finnes rømningsveier og beredskapsplan for rømning. Bindsel av flere dyr skal kunne løses samtidig, og være lett tilgjengelig. Håndteringsrutiner i tilfelle brann og andre nødsituasjoner bør kvalitetssikres ved jevnlige øvelser.
Brannslukkingsutstyr/-anlegg skal finnes i alle rom som husdyr oppholder seg.
Elektriske apparater og installasjoner skal etterses regelmessig. Ved feil på elektriske eller mekaniske innretninger av betydning for dyrenes velferd skal varsling skje automatisk.
Alle dyr må ha daglig tilgang til utendørs egnet område. Uterommet må ha tilstrekkelig plass, god ly og være sikret mot skader og rømning.
Transport av levende dyr til slakt eller annet formål må unngås så langt som mulig. Med dagens teknologi kan ikke langtransport av levende dyr forsvares, og bør erstattes av frakt av kjøtt. Både lokale og mobile slakterier må etableres med sikte på å unngå behov for transport.
Ingen transporttid skal overstige 4 timer, innbefattet inn- og utstigning.
For fjørfe skal maksimal transporttid regnes som den tid de er uten tilgang på vann, dog likevel ikke utover 6 timer.
Subsidiering av transport av levende dyr må ikke forekomme.
Forholdene må legges til rette for å hindre skade, stress og redsel hos dyr i forbindelse med transport. Elektrisk drivstav må ikke benyttes, og dyr som skaper trygghet for hverandre skal holdes sammen.
Alle som er delaktige i transport av levende dyr må gjennomgå godkjent opplæring og bestå en fastsatt prøve før autorisasjon utstedes. Autorisasjonen må kreves fornyet med jevne mellomrom.
Alle transportvogner skal være godkjent, og sjåførene må ha innsyn til dyrene under transporten. Det må føres jevnlig tilsyn med dyrene.
Dyrene må være sikret mot skade, ha gode plass- og temperaturforhold og det må sørges for god ventilasjon.
Dyretransporter skal ha forkjørsrett til ferger og i andre køsituasjoner.
DN vil til enhver tid se kritisk på alle metoder for avliving av dyr, og behandlingen av dem i forbindelse med inndriving og avliving. Vi arbeider for bedre regler og rutiner ved slakting.
Ethvert dyr som slaktes må drepes eller bedøves med øyeblikkelig effekt, slik at dyret ikke kjenner smerte før døden inntreffer. Intet dyr skal sendes til land som tillater slakt eller håndtering som gir dyrene dårligere velferd enn i Norge. Dispensasjoner skal ikke gis.
Slakting av dyr må primært foregå nær eller på produksjonsstedet.
Forholdene må legges til rette for å hindre skade, stress og redsel hos dyr ved ankomst og under opphold i slakteriene. Elektrisk drivstav må ikke benyttes.
Dyr som ikke umiddelbart blir slaktet ved ankomsten skal ha tilgang på vann og fôr.
Det må være tilstrekkelig tid til at hvert enkelt dyr kan behandles på en skånsom måte.
Akkordsystemer ved slakting må forbys.
I likhet med alle andre forhold som gjelder dyrs velferd, skal det være full åpenhet rundt slakt og slakterier.
Alle husdyrholdere må sørge for at det i nærmiljøet finnes kompetanse og utstyr til å foreta human avliving i nødstilfeller.
Dagens praksis med å henge fjørfe etter beina før bedøving/avliving er uakseptabel.
Dyreholder må forebygge og avverge sykdom, rovdyrangrep og annen skade så langt råd er.
Dyreholder må sørge for tilstrekkelig tilsyn, slik at dyrene er sikret umiddelbar hjelp ved sykdom og skader.
Områder hvor dyr beiter skal være tydelig merket, med angivelse av dyreart.
Dyr på beite skal ha tilgang på tilstrekkelig næring, vann og ly.
Dyrene skal hentes hjem fra utmarksbeite i god tid før frost og snø setter inn, og innsamlingen må foregå rolig og skånsomt.
DN er i mot bruk av piggtråd, og arbeider for at gammel piggtråd o.a. som kan skade dyr blir fjernet.
Elektriske gjerder er særlig farlig for mindre dyr, og må forbys med mindre man har forsvarlig tilsyn. DN arbeider for å innføre sperrer som slår av strøm ved kortslutning.
DN arbeider for maksimal bevegelsesfrihet for dyr. Nyetableringer skal bygges som gode løsdriftsystemer, og etablerte driftsbygninger må bygges om til løsdrift innen rimelig tid.
Innredningen må være slik at det ikke oppstår stress eller skade.
Liggeplasser skal ha passende mykt underlag.
Alle oppholdsrom skal ha dagslys.
Det skal alltid være fri tilgang på drikkevann.
Bruk av kutrener må ikke forekomme.
Gulvene skal være tørre og tilstrekkelig varme.
Støynivået må ikke være slik at det påvirker dyrenes mentale helse.
Storfe skal gå på beite om sommeren under forsvarlig tilsyn. De må ikke slippes i områder med høy risko for skade, for eksempel biltrafikk. Utested for dyr skal være tørt (drenert) og ha fast underlag, særlig ved vanningssteder og fôringsplasser. På områder med stor insektsplage, skal dyr kunne søke ly under leskjul med levegger e.l. Storfe på beite må ha mulighet til å søke ly el.l. tilpasset type storfe.
Storfe, herunder okser, skal ha anledning til utendørs mosjon hele året. Under opphold i uterom må de til enhver tid sikres adgang til tørt og varmt nok ly, vann og mat.
Det skal tas spesielt hensyn til syke dyr, og det skal finnes tilstrekkelig antall føde- og sykebinger. Syke dyr må ha veterinærhjelp i tide, og ansvarsfullt ettersyn mens de er syke, under drektighet og kalving.
Kalver skal ikke skilles fra sin mor ved fødsel og i ammeperioden. Skilling av mor og barn er blant de tristeste sider av norsk husdyrhold, og bør avvikles til fordel for det naturlige samvær begge har behov for.
Kalver skal ikke bindes.
Næringskonsentrasjonen i fôr skal være slik at volumet skaper tilstrekkelig metthet. Storfe skal ha nok grovfôr, noe som er bra for mental og fysisk helse.
Renholdet av storfe må forbedres. De må pusses og vaskes jevnlig, og utøy må bekjempes.
Kviger må ikke bedekkes for tidlig, og aldri før de er halvannet år. De skal ikke bedekkes eller insemineres på en slik måte at det kan gi kalvningsvansker, for eksempel ved bruk av uegnet avlsmateriale.
Storfe skal ikke drives raskere enn sin egen normale ganghastighet. Forflytning skal skje under konstant oppsikt.
Storfe bør ikke stå alene, idet de er flokkdyr med medfødt trang til selskap.
Gris skal holdes i løsdrift, og ha daglig adgang til egnet område utendørs. Det er viktig for trivselen at grisen får mosjon og lever i et beriket miljø med mulighet til å beite og på annen måte får utløp for sitt utforskningsbehov. Mosjon gir også bedre beinhelse, og griser må derfor ha stor plass å røre seg på. God mental helse senker risikoen for somatiske sykdommer.
Innendørs gulv må ikke forårsake beinlidelser, og bør ha dypstrø.
Purker må ha tilgang til redebygging og egnet materiale til dette.
Det skal ikke avles med sikte på så store kull at forårsaker velferdsproblemer.
Fiksering av gris må ikke forekomme ved fødsel eller for andre formål enn kortvarig behandling.
Alle griser må ha mulighet til ”tryning” i egnet materiale - primært utendørs i jord.
Trynering må ikke nyttes fordi den forårsaker smerte og hindrer naturlig adferd som er viktig for dyrets velferd.
Tannklipping må ikke finnes sted fordi det skaper frykt og smerte.
Kastrering av gris må forbys. Inntil et forbud kommer, skal kastrering av gris utføres med bedøvelse av veterinær.
Det er forbudt å halekupere.
Grisen skiller seg fra drøvtyggerne ved at den foretrekker variert føde. Fangenskap og ensidig kost vil derfor trolig være verre for den enn for mange andre dyreslag. Grisen må ha tilgang til grovfôr som høy og halm for å unngå kjedsomhet, og for å sikre dyret metthetsfølelse.
Det er viktig at grisen blir holdt ren. Gris på trange båser, eller gris som er bundet fast kan ikke foreta den minste kroppspleie.
Sikring av passende ventilasjon og fuktighet i innerom er av største viktighet, og grisen bør ha tilgang til vannbad. Trekk må unngås.
Grisunger bør ikke avvennes fra moren før ved naturlig avvenning.
En grisepurke må ikke bli drektig før den er utvokst ved ett års alder. Dagens purker utrangeres ofte før de egentlig har nådd voksen alder.
Ved avlivning med gass (CO2) må det påses at lav gasskonsentrasjon ikke medfører uakseptabel lang tid før grisen mister bevisstheten og således kveles langsomt. Det skal sikres full bedøvelse i stikk-øyeblikket, og bedøvelsens fulle effekt må vedvare slik at den ikke våkner opp under avblødningen.
Også gris som holdes som familiedyr må sikres å kunne få utløp for de adferdsbehov som her er nevnt.
DN arbeider for å redusere dyretettheten i sauefjøsene. Fjøs må være tørre og trekkfrie, og ha både dagslys og elektrisk lys. Dyrene må ha fri tilgang på rent vann, nok mat av god kvalitet og ha daglig fri adgang til utendørs egnet område alle årstider.
Fjøs må ha hyppig tilsyn.
I likhet med alle andre dyrerom må det i sauefjøs installeres ekstern brannvarsling og slukningsutstyr. Det må også finnes rømningsveier og beredskap ved brann.
I lammetiden må sauene ha kontinuerlig tilsyn, og det må være tilgang til rask veterinærhjelp.
Sauer med lam skal ikke slippes på utmarksbeite før beiteforholdene tillater det, og lammene er så store og sterke at de kan greie påkjenningen. For sauer på høyfjell, eller områder med lav temperatur, eller ulendt terreng, er dette særlig viktig.
Saueholder må sørge for gjeting på beite, slik at det høye antall dyr som rammes av sykdom, ulykker og rovdyrangrep er sikret raskest mulig hjelp og beskyttelse.
Saueeiere plikter å kontrollere at områdene der dyrene slippes er fritt for piggtråd, og se til at terrenget ikke tilsier åpenbar høy skaderisiko. Koier bør kontrolleres slik at de ikke blir feller for dyrene, ved at dyrene kan bli innestengte eller bygningen raser sammen.
Beiteområder bør merkes med at sauer beiter i området.
Sau skal ikke tillates sluppet på beite på steder hvor trafikk/jernbane utgjør en stor fare.
Gjennom bruk av mer robuste raser kan man forebygge sykdom, rovdyrangrep og annen skade.
Samme forholdsregler må tas for geit som for sau.
DN anser det for dyrevernmessig uakseptabelt at 80% av alle geitekje avlives ved fødselen, og ressursmessig uakseptabelt at disse dyrene blir kassert. Vi mener at dyr av begge kjønn har livets rett.
Geitekje, i likhet med kalver, må få være hos moren sin den første tiden før avvenning.
Tilsyn ved fødsler må forbedres betraktelig. Grunnet kjeenes lave markedsverdi, fører "skjødesløshet" til at mange kje skades eller tråkkes i hjel etter fødselen.
Geiter til fjells må ha skjul mot vær og vind, og ha ettersyn og tilgang til drikke.
Det omfattende hold av høns for eggproduksjon og slakt tilhører en av de mest kritikkverdige dyrehold i Norge. DN gir høy prioritet til arbeidet med å innføre mer akseptable produksjonsformer.
Hold av fjørfe i bur skal ikke forekomme. Uansett størrelse og innredning kan et bur ikke oppfylle de velferdskrav fuglene har. Burhold må avvikles med kort overgangstid.
Myndighetene må ha det overordnede ansvar for å utrede og videreutvikle et hønsehold som sikrer fuglene fysisk, mental og sosial velferd.
Høns skal ha ikke holdes med slik tetthet at det oppstår skadelig adferd.
Intensiv drift, med kunstig belysning og mat som gir unaturlig rask og skadelig vekst, må ikke tillates.
Høns skal ha mulighet for å:
Tvangsmyting må ikke gjennomføres.
Valg av rase og alt avlsarbeid må ha som primær målsetting at fuglene skal være egnet til et fritt dyrehold, slik at hysteri, kannibalisme, fjærhakking og annen uønsket adferd kan unngås.
Avliving av dag-gamle kyllinger er etisk uakseptabelt.
Transport av høns til slakteri må være svært kort. Tilgangen på lokale og mobile slakterier må være landsdekkende.
Høns må behandles særlig skånsomt i forbindelse med innsamling og transport, for å motvirke den store faren for skade.
Produkter fra hønsehold må merkes på en måte som gir forbrukeren korrekt informasjon om produksjonsformens dyrehold og velferd. Myndighetene må aktivt fremme omsetningen av produkter fra det til enhver tid mest dyrevennlige hønsehold.
Sikring av hvert individs velferd i et dyrehold med et så høyt antall fugler, kreves det særlig nær oppfølging fra dyrevernmyndigheten.
Også høns holdt som familiedyr må få tilfredsstilt sine naturlige velferdsbehov.
De samme hensyn som her er nevnt må gjelde så langt det passer også for ender, gjess, kalkuner og annet fjørfe.
DN arbeider for å stanse den uansvarlige praksis med hold av for mange rein i forhold til næringsgrunnlaget. I likhet med andre dyreholdere er det reineiers ansvar at deres dyr ikke kommer i fare for å sulte. Tradisjon eller kultur aksepteres ikke som begrunnelse for å utsette dyr for unødig lidelse.
Beiteforholdenes store variasjoner tilsier at reineier må ha godkjent beredskap for kriseforing.
Dyrevernmyndighetens kontroll må skjerpes, og offentlige tilskuddsordninger må ha ansvarlig dyrehold som siktemål.
Transport av rein må skje skånsomt for å unngå stress og skade. Biltransport, driving med snøscooter eller helikopter må unngås så langt som mulig.
DN arbeider for flere mobile slakterier.
Ville reinsdyrs naturlige områder må ikke forringes ved tamreindrift, turisme, veiutbygging, oppdemning av vann eller ved annen form for forstyrrelse, avgrensning eller ødeleggelse.
DN er motstander av alt hold av dyr med sikte på utnyttelse av deres pels. Det er uforsvarlig å påføre dyr lidelse og unaturlig død for å fremskaffe pelsvarer. Dyrene i pelsdyrfarmer behandles på en måte som strider sterkt imot deres naturlige adferdsbehov, og de blir oppdrettet og drept under fullstendig uakseptable forhold.
DN arbeider for forbud mot fremstilling, salg og bruk av enhver form for snarer og feller som skal benyttes til fangst av pelsdyr.
I likhet med andre varer som gjennom sin produksjonsmåte har påført dyr unødig lidelse, bør det være forbud mot import og omsetning av produkter som stammer fra fangst og hold av pelsdyr.
Til grunn for oppdrett og fangst må ligge at også fisk og skalldyr, på samme måte som pattedyr, kan oppleve smerte, stress og redsel. DN arbeider for humane metoder for hold, fangst og avlivning av fisk og skalldyr.
Alle forhold som her er nevnt om hold og fangst av fisk og skalldyr, gjelder også for blekksprut.
Den enkelte individs velferd skal være det sentrale siktemål for all oppdrett. Det må utarbeides egen forskrift som ivaretar dette hensyn utfra hver enkelt arts behov.
Den betydelige og utbredte lidelse som i dag forårsakes av misdannelser og funksjonsfeil i kjeve, øyne, rygg og andre organer må ikke lenger aksepteres av dyrevernmyndigheten. I likhet med alle andre former for dyrehold må også oppdrett i slike tilfeller stanses umiddelbart.
Før nye arter eller driftsopplegg tas i bruk må det være solid dokumentert at individets behov for velferd kan imøtekommes. Særlig varsomhet må utvises for fisk med vandrebehov, og ved etablering av landbaserte anlegg.
Ved etablering skal det tas spesielt hensyn til plassbehov, beliggenhet, vannkvalitet, temperatur, strøm, rømningssikkerhet, støy, forurensing og andre miljømfaktorer.
Myndighetene må ha som siktemål å skape en kultur i oppdrettsnæringen, der prioriteringen av etikk og velferd skal være retningsgivende.
Intensiv drift, som bruk av kunstig lys, mat som forårsaker unaturlig vekst, vaksine eller annen håndtering som medfører skade o.l., må unngås.
Sultefôring skal ikke forekomme.
Fisk må sikres mot skadevoldende parasitter, maneter, alger og forurensing.
Avliving skal skje med utgangspunkt i samme etiske og praktiske hensyn som skal sikre at andre husdyr unngår smerte og unødig frykt.
Lovligheten av å koke skalldyr levende må opphøre, og erstattes med pålegg om human bedøvelse før koking.
I likhet med andre dyreprodukter skal også mat fra fisk og skalldyr merkes for å gi forbrukeren korrekt informasjon om forhold av betydning for fiskens velferd.
Forskning om velferd for fisk og skalldyr må styrkes vesentlig.
Leveområdene for viltlevende fisk og skalldyr må vernes mot risiko for forurensing og annen ødeleggelse. Det må innføres spesielle restriksjoner i områder av særlig stor betydning.
Fiske og fangst for næring eller som hobby må reguleres gjennom egen forskrift, hvor hensynet til å unngå lidelse må være det grunnleggende prinsipp. Mange av dagens fangst- og avlivingsmetoder medfører uakseptable lidelser.
Dyrevernmyndigheten må arbeide med sikte på å skape en kultur som tar hensyn til evnen til å føle smerte, både i næringen og blant de som bedriver fiske og fangst som hobby.
Offentlig myndighet må ikke oppfordre til - eller på annen måte fremme - fisking som en egnet aktivitet for å tilfredsstille mennskets behov for spenning og opplevelse.
Hobbyfiske basert på "fang og slipp"-prinsippet må ikke tillates.
Avliving må skje umiddelbart etter fangst, uten å påføre dyret unødig smerte.
Lovligheten av å koke skalldyr levende må opphøre, og erstattes med pålegg om umiddelbar og skånsom avliving før transport og eventuell omsetning.
Det er særlig sel og hval som har vært og er utsatt for menneskets utryddelse. DN er av etiske grunner prinsipielt motstander av fangst og drap på sjøpattedyr til kommersielle, sportslige eller forvaltningsmessige formå l.
DN er imot all jakt og fangst. Så lenge jakt likevel finner sted, støtter DN ethvert tiltak som kan føre til at færre dyr drepes og at drepingen skjer så skånsomt som mulig.
Dagens jakt skjer i yngletiden. I likhet med i alle andre former for jakt, tar DN på det sterkeste avstand fra dette.
DN aksepterer i.kke at sel anses som såkalt "skadedyr", eller at dette benyttes som begrunnelse for dreping. Mennesket plikter å innrette seg slik at ulempe fra andre arter enten tolerereres eller avverges ved tiltak som ikke medfører død eller lidelse.
Det anses som etisk uakseptabelt at menneskets uansvarlig høye fiskekvoter og lang tids overfiske skal begrunne dreping av sel eller andre dyr.
Jakt på sel er spesielt krevende på grunn av både vanskelige jaktforhold og dyrets adferd og særegne anatomi. Så lenge jakt får pågå må derfor opplæring, prøving og autorisering skje etter langt strengere regler enn annen jakt.
Jakt uten statlig kontrollør til stede må ikke forekomme. Den statlige kontroll med jaktutøvelsen må være særlig grundig. I likhet med all annen rapportering og statistikk som gjelder dyr må også kontrollørenes rapporter umiddelbart gjøres åpne for innsyn.
DN arbeider for å bevare selens velferd og levekår, og er derfor motstander av enhver etablering av virksomhet som innebærer risiko for å forurense vann og næringsgrunnlag.
DN er i mot jakt og fangst, men anser hvalfangst som særlig uakseptabelt fordi all praktisk erfaring viser at tilgjengelig teknologi (granatharpun), fangstforholdene og hvalens adferd og anatomi gjør det umulig å drepe dyrene uten risiko for unødig lidelse. Skadeskyting og lang tid før døden inntreffer forekommer oftere enn i annen jakt.
Drivingen (jakten) før harpunen skytes ut, innebærer en stressfaktor av dimensjoner, og utgjør en betydelig minusfaktor i begrepet hvalfangst.
I hvalfangsten forekommer det ofte fangst av drektige dyr, og mor skytes ofte fra unge.
Dette er etisk uakseptabelt i all jakt.
Skytterprøven for hvalskytterne må bli bedre og mer realistisk i forhold til fangstsituasjonens virkelige forhold.
DN vil arbeide for et forbud mot all hvalfangst også fordi denne innebærer et stort statssubsidiert dyreplageri, som Norge ikke kan være bekjent av.
Velferden for fisk holdt i akvarium - både private og offentlig tilgjengelige - må tas langt mer på alvor. Som ledd i dette må all omsetning og hold av akvariefisk registreres og kontrolleres nøye av offentlig dyrevernmyndighet med rett kompetanse.
Det må foretas en kritisk gjennomgang for å se hvilke arter som kan gis så god velferd at de er egnet for akvariehold, og utarbeides en liste over disse basert på at eventuell tvil skal komme fisken til gode. Øvrige arter må anses som ulovlige i akvariesammenheng.
For hver art må eier plikte å sette seg inn i - og legge til rette - de forhold den enkelte art trenger når det gjelder plass, temperatur, miljøberikelse, mat og annet stell.
Fisk har lav status som enkeltindivider, og mange har liten medfølelse eller respekt for deres følelser og velferdskrav. For offentlig tilgjengelige akvarier er det derfor særlig viktig å fremvise god dyrevelferd, med tanke på den holdningsdannende signaleffekt dette gir overfor fisk generelt.
Som for andre dyreparker bidrar fremvisning av fisk i fangenskap til å holde repekten for fisk nede. Kunnskapskravene til personellet må være høyt. Offentlig støtte til etablering eller drift av kommersielle akvarier bør ikke gis.
På samme måte som for andre familiedyr må akvariefisk bare overdras til ansvarlig myndig person.
Dispensasjon må ikke kunne gis, unntatt i nedenfor nevnte tilfelle.
DN aksepterer ansvarsfullt hundehold, basert på de generelle retningslinjer for hold av familiedyr, nedenstående forhold og henynet til den enkelte hunds særskilte velferdskrav.
Ved anskaffelse av hund bør et fastsatt minimum av praktisk/ teoretisk kunnskap tilegnes.
Potensiell eier må påminnes om det langvarige, økonomiske og praktiske ansvar dyreholdet vil innebære. Før overdragelse må både leverandør og mottaker ha ansvar for en realistisk vurdering av den nye eiers mulighet for å innfri de særegne fysiske, mentale og sosiale behov hos den aktuelle rase og hos det aktuelle individ.
Enhver hund skal være registrert og varig identitetsmerket. Som alle andre familiedyr skal hund bare kunne overdras registerert og identitetsmerket til myndig person.
Eier må påse at hunden blir sosialisert i forhold til både mennesker, hunder og andre dyr.
Hund må ikke bli etterlatt alene utover lengden av ordinært daglig arbeidsfravær. For mange hunder vil også dette være for lenge.
Hund ikke skal stå bundet utover korte perioder. Store luftegårder anses som bedre enn bånd. Utendørs må hunden ha mulighet til å søke ly mot vær og vind, skygge mot solen og den må alltid ha tilgang på rent vann.
Hund skal kun for kort tid etterlates i bil. Parkert bil skal alltid stå i skyggen, og det må sørges for god lufting og tilgang på vann.
DN arbeider for forbud mot metoder og utstyr som har til hensikt å påføre hunden smerte eller skade fysisk eller mentalt. Dette gjelder bl.a. snutebånd og halsbånd med strøm, kvelningseffekt og pigg.
Dressur- og lydighetskurs skal baseres på såkalt positiv forsterkning.
Hundeinstruktører/rådgivere bør ha offentlig godkjent utdanning og autorisasjon.
DN vil akseptere kastrasjon av strie hunder, dersom alternativet er avlivning av friske dyr.
Det skal ikke gis dispensasjon for halekupering, uten av medisinske årsaker.
DN skal motvirke avl, innførsel, omsetning og hundehold som åpenbart er egnet til å skape frykt eller medføre fare for mennesker eller andre dyr.
Ved ethvert krav om avliving av hund som påstås å være farlig, skal hunden vurderes av autorisert personell med rett kompetanse før rettslig avgjørelse.
Konkurranseform som medfører unødig fare for skade eller annen lidelse må ikke tillates.
Konkurranseform som er basert på angrep eller aggresjon mot annen hund, annet dyr eller mot mennesker skal ikke være tillatt.
DN aksepterer ansvarsfullt kattehold, basert på de generelle retningslinjer for hold av kjæledyr og kattens spesielle velferdskrav.
Katten er ikke naturlig hjemmehørende i vår fauna, og vil sjelden klare seg uten hjelp fra mennesker. Hjemløshet hos katt er et særegent, unødvendige og omfattende dyrevernproblem, som skyldes en kombinasjon av uansvarlig dyrehold, manglende kontroll og ingen sikring av hjelp til dyr som rammes. Statlig dyretilsynsmyndighet må være ansvarlig for at effektive tiltak blir iverksatt for å forebygge og avhjelpe hjemløshet.
Hjelpetiltakene må ta utgangspunkt i at dreping skal være ulovlig, mens plikten til å gi umiddelbar hjelp skal være utvetydig. Katter som er eller kan gjøres egnet for adopsjon skal formidles til ansvarlige hjem. Katter som er uegnet for adopsjon skal steriliseres, merkes og gjenutsettes under forsvarlig omsorgsprogram. Avliving godtas bare som nødløsning i helt spesielle tilfeller, etter at alle andre tiltak er forsøkt og det er klart at dyret ikke vil kunne gis en akseptabel tilværelse.
Omsorgsprogram for hjemløs katt skal omfatte ansvarsperson, nødvendige sikringstiltak, egnet husly, behandling ved sykdom, tilgang på vann og daglig forsyning med riktig og tilstrekkelig mat. Om nødvendig må det i nærmiljøet iverksettes holdningsskapende tiltak med sikte på å økt respekt, medfølelse og toleranse overfor dyrene. Flytting må unngås såfremt det ikke er helt nødvendig.
Forebyggelse skal skje gjennom rutinemessig informasjon og veiledning om ansvarlig kattehold, herunder om nødvendigheten av sterilisering for å hindre overtallighet. Det må innføres obligatorisk registrerings- og merkeplikt, og dyrevenmyndigheten må aktivt følge opp og kontrollere katteholdet. Overfor uansvarlig katteeier må det handles resolutt, før formering fører til at nye dyr rammes.
Inntil statlig dyrevernmyndighet tar ansvar for kattens velferd, skal DN forestå nødvendige tiltak etter evne. DN vil arbeide for etablering av hjelpesentre, hvor katt - i likhet med andre dyr i nød - kan tas i midlertidig varetekt. Sentrene skal drive adopsjonsarbeid, registrere funnede dyr og motta meldinger om bortkomne, hjemløse, skadede og forulykkede individer. Det bør søkes inngått avtale om dekning av disse tjenester fra statlig og lokal myndighet.
Sammenhengen mellom forsvarlig kattehold, formeringsregulering og hjemløshet må fremholdes for katteeiere, publikum og myndigheter.
Kastrering og sterilisering anbefales for begge kjønn, og bør gjennomføres ved den alder som til enhver tid anbefales på basis av vitenskapelig dokumentasjon. For tiden gjelder 5-10 måneders alder for begge kjønn.
P-piller er usikkert og kan være helsefarlig, og bør bare benyttes i en eventuell periode mellom kjønnsmodning og sterilisering.
Rabattkampanjer og/eller prisavtaler for kastering og sterilisering bør søkes iverksatt i samarbeid med veterinær. Samarbeidet bør også ta sikte på at veterinæren skal ta del i holdningsarbeidet.
Det må sikres at enhver ny katteeier har den kunnskap og de muligheter som er nødvendig for ansvarlig kattehold. Potensiell eier må oppfordres til nøye praktisk og økonomisk vurdering før anskaffelse av katt. Kattehold må ikke tillates i områder med særlig stor risiko for trafikkskade eller skade som kan skyldes andre særlige risikofaktorer.
Som i alt annet dyrehold må det kreves at ansvarlig eier må være myndig og egnet. Barn må aldri få det relle ansvar for verken katt eller andre dyr.
DN ønsker en landsdekkende fellestjeneste, som via telefon og Internett kan registrere og informere om bortkomne, funnede, omplasserklare og ønskede familiedyr. Tjenesten bør også gi råd om godt dyrehold.
DN aksepterer ikke offentlige eller private regler som pålegger båndtvang for katt.
Katt som er frisk, eller som kan gis en akseptabel tilværelse, skal ikke kunne avlives uten at det er dokumentert seriøst forsøk på omplassering. Tilsynsmyndigheten må legge til rette for at slik omplassering kan skje.
DN ser det ikke som ønskelig at katter sperres inne. Likevel kan såkalt innekatt til nød aksepteres når katten har god plass, blir tilstrekkelig aktivisert og har anledning til å komme ut i frisk luft på sikret balkong el.l. I adopsjonsarbeidet må det tas utgangspunkt i det enkelte dyrs bakgrunn og egnethet for en slik tilværelse. Ved hold av innekatt anbefales minst to katter, slik at ingen dyr skal være uten kontakt med andre av sin egen art.
Katt må normalt ikke bli etterlatt uten tilsyn utover lengden av ordinært daglig arbeidsfravær.
Innfanging av katt aksepteres bare av hensyn til dyrets beste, og under kontroll av dyrevernmyndighet eller Dyrebeskyttelsen. Begge parter bør ha rett til innsyn og medvirkning.
Kanin, chinchilla, hamster, marsvin, rotte og mus må ikke henvises til et liv i små bur. I egen forskrift må det foreskrives innhegninger av størrelse og innredning som sikrer deres velferd gjennom mulighet til mest mulig naturlig adferd.
Innhegningen må være miljøberiket, slik at dyrene får stimuli og mulighet til utforske, grave og skjule seg.
Dyrene må gis lys, temperatur og øvrige forhold tilpasset arten.
Dyrene må ha daglig kontakt med eier.
Gnagere har i hovedsak et så forsiktig kroppsspråk at det må kreves større kunnskap av eier enn for andre familiedyr.
Barn må ikke få eneansvar for noe dyr, heller ingen gnager.
Smådyr som gnagere er lite synlige i samfunnet. Dyretilsynsmyndigheten må derfor føre særlig nøye kontroll med deres velferd, noe som forutsetter obligatorisk registrering og identitetsmerking.
De fleste burfugler er eksotiske arter med stort behov for plass, egnet naturmiljø og for flokk- eller parliv med andre av sin art. DN er prinsippielt motstander av alle former for hold av dyr i bur - også burfuglhold.
Det skal øves påtrykk overfor de relevante myndigheter for å få vedtatt lovendringer som kan forbedre burfuglenes kår. Artsutvalget må begrenses til arter som med rimelighet kan gis god velferd i vanlige hjem.
Sosiale fuglearter må ikke holdes i isolasjon fra artsfrender.
Det må innføres en minstegrense for burstørrelse, tilpasset de forskjellige arters behov.
Enhver fugl må ha adgang til å utøve naturlig adferd i rom med størrelse, lys, temperatur og innredning som er tilpasset deres velferdsbehov.
I likhet med alle andre familiedyr må det innføres obligatorisk registrering og identitetsmerking av fugler, slik at dyrevernmyndigheten kan drive effektiv kontroll av fuglenes velferd og funnede fugler kan identifiseres.
DNs endelige mål er forbud mot å innføre, omsette, drive oppdrett og holde fugl basert på burhold.
Dyrene som selges i zoobutikker er gjerne små "byttedyr", forsvarsløse og stille i sitt kommunikasjonssystem. Deres språk og signaler kan lett overses eller mistolkes av mennesker. Vakre små dyr blir lett betraktet som pyntegjenstander (især fugl og fisk), eller som leke- og kosedyr for barn (kanin, marsvin, hamster). Dette inntrykk forsterkes ved at dyrene står utstilt som varer i en butikk. DN stiller seg svært kritisk til handel med levende, sansende dyr. Det må stilles langt strengere krav når det gjelder levekår og salg i zoobutikker.
At dyr selges i butikkpreget lokale gir inntrykk av at de er varer på linje med andre salgsartikler. Målet er at levende dyr ikke skal tillates solgt "over disk". Så lenge dette likevel skjer, arbeider DN for et bedre regelverk for dyr i butikk.
Selgers behandling av dyrene er sterkt holdningsskapende, og skal tydelig fremvise at dyrene har behov langt utover bur med mat og vannskål.
Dyr skal ha opphold i eget rom, skjermet for resten av butikken.
Lokalet må ha tydelig oppslag om at dyrene ikke skal håndteres eller forstyrres.
Alle dyr som oppholder seg i lokalet for salg, må være sikret bevegelses- og aktivitetsmuligheter tilpasset arten. Eksempelvis skal fugl være i volière med naturgren, gynger o.l. Gnagerbur må være store nok til at dyrene kan gå / løpe omkring, og strekke seg ut i høyden. De må ha sovekasser, der dyrene kan trekke seg tilbake.
Dyr må bare tillates solgt til myndige personer med gyldig legitimasjon.
Før standard salgsavtale inngås skal kunden gis godkjent muntlig og skriftlig informasjon om artens behov. Etter minimum 7 dager skal ny eier undertegne erklæring om at dyret vil bli behandlet i overensstemmelse med denne informasjon. Ved overdragelsen forsynes dyret med varig identitetsmerke, og registreres på ny eier. Statens dyrehelsetilsyn skal fortløpende ha melding om alle eierskifter.
Gullfiskboller og runde pyntebur for fugl må ikke selges.
DN ser det som menneskets og samfunnets forpliktelse å sikre dyrene det naturgrunnlag de trenger for å leve i tråd med sin natur. Miljøvern og annet arbeid for å bevare den naturlige og nødvendige balanse i både flora og fauna inngår derfor som en viktig del av Dyrebeskyttelsens formål.
Dreping aksepteres ikke som eneste virkemiddel i forvaltningen av dyr.
Innføring av arter som ikke har tilhørighet i norsk fauna må motarbeides.
Innfangning av ville dyr for utstilling, opptreden eller annen bruk til forretningsmessig eller underholdningsmesig formål må forbys.
Innfanging for vitenskaplig formål må kreves solid begrunnet i hensynet til dyrenes beste. DN er kritiske til nødvendigheten av merking, samt til de rutiner og metoder som blir benyttet.
Verdien av utstilling til vitenskaplige eller undervisningsmessig formål må være meget godt begrunnet for å kunne aksepteres.
DN ser meget kritisk på dyreparker og andre samlinger av ville dyr - herunder enkelte akvarier - til underholdningsformål.
DN er prinsipielt motstander av all fangst og drap av ville dyr, og at disse påføres smerte, lidelse eller ulempe. Samfunnets aksept for dreping som rekreasjon og hobby forhindrer utvikling av de holdninger som er nødvendig for å sikre forsvarlig dyrehold og forebygge dyremishandling.
Så lenge jakt likevel er lovlig, har DN som målsetting at færrest mulig individer skal drepes.
Antall jaktbare arter, jegere, skadeskytinger og jakttidenes lengde skal søkes begrenses mest mulig.
Offentlig myndighet må ikke oppfordre til - eller på annen måte fremme - jakt eller fangst som en egnet aktivitet for å tilfredsstille mennskets behov for spenning og opplevelse.
All jakt bør utøves av profesjonelle jegere, oppnevnt av staten.
Det må stilles strengere krav til den som kan drive jakt.
Skyteprøven må bli avholdt på mer jakt-realistisk vis, og kravene i jegerprøven til kunnskaper og holdninger må skjerpes.
Jegerens autorisasjon må gjøres avhengig av årlige prøver av praktisk, kunnskapsmessig og holdningsmessig karakter.
Jaktoppsynet må forsterkes og gis større myndighet, slik at både jegere og jaktredskapene kan bli kontrollert på en effektiv måte ute i jaktområdene.
Ethvert brudd på lov- og regelverk som gjelder dyr må som hovedregel medføre varig inndragning av jegerens autorisasjon. Det samme må gjelde også for andre forhold som kan skape tvil om jegerens evne til å utøve jakt.
Jaktredskapene må gjennomgås, og totalt forbud mot enkelte typer kreves. Herunder hagle, enkelte ammunisjonstyper, armbrøst, feller og snarer.
Jakt på dyr må ikke forekomme i den tid ungene er avhengige av sine foreldre.
Kalv må ikke skytes fra ku, og ku ikke skytes fra kalv.
Make skal ikke skytes fra make.
Ingen må drive jakt uten beredskap for rask sporing av skadet dyr.
Oppdrett av dyr for utsetting til jakt må ikke tillates.
På samme måte som for alle andre ville dyr, arbeider DN for at rovdyrs rett til liv og velferd skal respekteres. DN aksepterer ikke fangst eller drap av rovdyr, eller at disse påføres smerte og lidelse, unntatt i særskilte tilfeller.
DN erkjenner rovdyrenes nødvendige rolle for å opprettholde balansen i naturen. Ved tilstedeværelse av rovdyr faller det forvaltningsmessige argument for mennskelig jakt bort.
Så lenge jakt på rovdyr likevel får skje, er det DNs målsetting at så få som mulig skal drepes og at drepingen skal skje så skånsomt som mulig. Bruk av felle eller bås må ikke tillates, og all jakt må utøves av profesjonelt personell under statlig ansvar og kontroll. Det vises for øvrig til avsnittet om jakt.
Det er dyreeiers ansvar å verne husdyr mot angrep fra rovdyr.
Dyrevernmyndigheten må ha et særskilt ansvar for å bedrive holdningsskapende virksomhet og gi informasjon og veiledning med sikte på tilpassing til - og toleranse overfor - rovdyrs tilstedeværelse.
Samtlige fuglearter omfattes av DNs arbeid for vern mot ethvert menneskelig tiltak som truer individets velferd.
DN har som en viktig målsetting å bevare fuglenes naturgrunnlag. Dette innebærer krav om fredning av større sammenhengende arealer av ulike landskapstyper; som gammelskog, våtmarker,elveleier, krattskog og buskvegetasjon. DN skal også arbeide for bevisst bevaring og tilplanting av egnet vegetasjon i by-, bolig- og næringsområder.
DN er imot all jakt og fangst. Så lenge jakt likevel finner sted, støtter DN ethvert tiltak som kan føre til at færre fugler drepes og at drepingen skjer så skånsomt som mulig. Dette innebærer krav om færre jaktbare arter, kortere jakttider, strengere krav til utøver og forbud mot bruk av hagle. Hagle forårsaker et stort antall skadeskytinger, som fryktes å ville øke ytterligere ved overgang til stålhagl.
Spesielt høy prioritet har arbeidet for å forhindre at fugler blir ansett og behandlet som såkalt "skadedyr", idet disse utsettes for jakttider som setter hensynet til medfølelse mer til side enn i den øvrige jakt.
All jakt må forbys i den tid fuglene kurtiserer, bygger rede, føder og oppfostrer sine unger.
DN skal samarbeide med myndigheter og andre organisasjoner for å bedre forståelsen for fuglers rett til liv og velferd.
DN er imot ethvert forsøk fra menneskets side på å "regulere" antall fugler. Så lenge dette likevel skjer, har DN som mål at færrest mulig individer skal rammes og at tiltaket ikke skal medføre dreping eller lidelse. Eggsanking anses som bedre enn andre tiltak.
Det må bedrives holdningsarbeid og gis informasjon om de faktiske forhold vedrørende fugler omtalt som såkalte "skadedyr". Siktemålet er å forebygge mot intoleranse, misforståelser, forutinntatte meninger og holdninger som kan føre til ønske om å drepe eller skade fuglene, eller å ødelegge deres leveområder.
Ethvert forskningsprogram som medfører innfanging av fugl må begrenses til prosjekter solid begrunnet i fuglenes beste. DN er kritisk til om alle ringmerkingsprosjekter fyller denne betingelse.
Ingen dyr bør betraktes, omtales eller behandles som såkalte "skadedyr".
Myndighetenes ettergivenhet overfor næringers og jegeres press for å drepe stadig flere arter og individer må påtales og motarbeides. Menneskelig nærings- og fritidsvirksomhet skal ikke skje på bekostning av ville dyrs rett til å leve.
DN arbeider for større toleranse og medfølelse overfor såkalte "skadedyr", og for å fremme alternative løsninger som ikke innebærer dreping eller påføring av lidelse.
I tilfeller hvor det ikke anses å foreligge annet alternativ enn å drepe, skal dette gjennomføres så effektivt og smertefritt som mulig under kyndig ansvar og kontroll.
Eksisterende rotte- og musegift påfører dyrene store lidelser, i likhet med enkelte feller som er i handelen. Bruk av gift kan i tillegg skade andre dyr. Det må arbeides for å utvikle mer skånsomme avlivingsmetoder.
Hold av hest stiller store krav til kunnskap om fôr, mosjon, ettersyn, sykdomstegn, hovpleie m.m. Personer uten slike kunnskaper må ikke ha eneansvaret for hest.
Den som skaffer seg hest, må på forhånd påminnes de kostnadene dette medfører i forbindelse med stall, fôr, skoing og veterinærtilsyn. Den som påtar seg ansvaret for en hest må ha utemuligheter og tid til daglig ettersyn. Hesten må få tilstrekkelig daglig mosjon og riktig mat.
Hesten er et flokkdyr og bør ikke holdes alene.
Den arbeidsmengde som pålegges hesten må være tilpasset hestetype, og må være rimelig for dyret.
Ridning og kjøring bør ledes av kyndig person. Seletøy må være riktig tilpasset hesten, og pisk, sporer og spesielle bittyper må forbys. Det bør kreves "sertifikat" for å kunne ri hest i trafikkerte strøk.
Stallen bør være passe varm, med tørt, rent strø, hesten må ha fri tilgang til rent vann, godt med høy, og mengde og type kraftfôr tilpasset alder, rase og bruk.Hest i bruk må pusses, og hover og ben etterses daglig. Hesten må skos regelmessig.
Hest på beite må ha daglig tilsyn, og det må sørges for rent vann og nødvendig ly.
Blodshester må ha tilskuddsfôr, og egner seg ofte ikke til å gå på utmarksbeite.
Hest som brukes i konkurranse må ikke trenes eller benyttes slik at det oppstår fare for unødige skader. Regelverket for avvikling av løp må innen hver enkelt gren være utfomet slik at skade og hyppige eller lange transporter motvirkes.
Enhver hest brukt i konkurranse må sikres god velferd og et naturlig livsløp etter sin løps- og avlskarriere.
Det bør være et mål at flest mulig dyr får leve sitt liv mest mulig i samsvar med sine behov.
DN kan på denne bakgrunn ikke akseptere dyreparker i sin nåværende form.
Når dyreparker likevel finnes, er det DNs målsetting at det skal være færrest mulig parker med færrest mulig dyr som har best mulig velferd.
Kravene til kompetanse for å kunne gi velferd til alle arter som befinner seg i dyreparker, tilsier at det bør være få parker med høyt utdannet personell.
Hver art må gis størst mulig plass, egnet miljøberikelse og skjermes for flest mulig av de stressmomenter det innebærer å være utstillingsdyr.
Enhver tvil om muligheten til å gi en art eller et individ god velferd må komme dyret til gode.
Før etablering må det kreves godkjennelse for alle detaljplaner fra offentlig dyrevernmyndighet. Driften må følges nøye opp av samme myndighet.
Alle avlsplaner som søkes godkjent må inneholde en livsløpsplan for hver påtenkt unge.
Planen skal sikre hvert enkelt dyr ansvarlig ivaretakelse for hele sitt naturlige livsløp. Ingen avl eller driftsform skal forutsette at dyr må drepes før sin naturlige død.
Dreping av overskuddsdyr må ikke forekomme.
Skal dyr først stilles frem, må de holdes under forhold som sikrer dyrenes trivsel - både av hensyn til dyrene selv og med tanke på holdningseffekten overfor dyr generelt.
DN aksepterer at dyr blir holdt i fangenskap under god velferd, dersom dette er ledd i et bevaringsprogram for dyr som senere skal tilbakeføres til naturen.
Innfanging og transport er en tungtveiende minusfaktor i forbindelse med etablering av en del dyreparker.
All avl av dyr som skal forbli i fangenskap skal vektlegge sosial tilpassing til et liv i nær kontakt med mennesker.
DN er prinsipielt motstander av ville dyr i fangenskap. Forholdene under innfanging, transport, opptreden og hold ellers for typiske sirkusdyr er slik at deres velferdsbehov umulig kan imøtekommes. DN aksepterer følgelig ikke forestillinger med, eller fremvisning av, eksotiske dyr i sirkus eller i annen sammenheng.
Dyr skal ikke - som i sirkus - frarøves sin verdighet og enhver mulighet til naturlig adferd og sosialt samvær med sine artsfeller. Dette er med på å svekke respekten for dyrene generelt.
Metodene ved dressur av dyr er ofte kritikkverdige. Naturlige reaksjonsmønstre undertrykkes når dyr "læres opp" til unaturlig adferd ved hjelp av belønning og straff.
Dyrene må underkaste seg, for ikke å representere en fare for dyretemmere og publikum.
Enhver opprørsk tendens og mye av dyrets uttrykk for normal livsutfoldelse og selvstendighet utryddes fra sirkusdyrets karakter.
DN krever at Landbruksdepartementet må følge lovutvalgets uttalelse om ikke å gi fremvisningstillatelse eller innføringstillatelse for noen dyrearter utfra den begrunnelsen at de skal tjene som underholdning for mennesker i sirkus. DN krever at dispensasjonsadgangen fra Dyrevernloven §15 bortfaller, og at departementet trekker tilbake de tillatelser som allerede er gitt. Det er dyrevernmyndighetens oppgave å sette hensynet til dyrenes interesser foran menneskenes ønske om underholdning.
DN arbeider for full åpenhet om sirkusdyrenes situasjon, også når det gjelder den "trening" de har gjennomgått.
DN arbeider for at forsøk med dyr må avvises og forbys både på etisk og medisinsk grunnlag. Dyreforsøk må ikke få ødelegge respekten for liv, eller hardne utøveren overfor både dyrs og menneskers lidelse. Aksept for tvang og påførelse av smerte bidrar til å opprettholde den forestilling om stor verdiforskjell mellom dyr og mennesker, som forårsaker mishandling, vanskjøtsel og likegyldighet. Total avskaffelse av alle dyreforsøk er både mulig og nødvendig.
Så lenge dyreforsøk likevel tillates er det DNs målsetting at dette skal omfatte så få dyr og innebære så lite lidelse som mulig.
En naturlig følge av å benytte dyr i forsøk må være en særlig sterk forpliktelse for ansvarshavende til å sørge for dyrets velferd. Ethvert dyr skal gis optimale vilkår for å få tilfredsstilt sine fysiske, mentale og sosiale behov.
Ansvarlige for forsøket må se til at hvert dyr som er benyttet, og som etter avsluttet forsøk fortsatt kan gis en god tilværelse, skal overføres til forhold med god velferd ut sitt naturlige livsløp.
Det må stilles meget høyt krav til begrunnelse før et dyreforsøk tillates iverksatt. Ingen må tillates å iverksette forsøk uten solid dokumentasjon av nytteverdi og av at resultatet ikke kan fremskaffes på annet vis. Rene økonomiske motiver må avvises.
Lokal anvarshavendes mandat til å godkjenne dyreforsøk må overføres til det nasjonale forsøkdyrutvalget, som må gis tilstrekkelig med personalressurser og kompetanse.
Forsøksdyrutvalget må ha en sammensetning som sikrer habilitet og tillit til dets dyrevernmessige vurderinger.
Obligatorisk opplæring for forskere og annet personell som gis ansvar for forsøksdyr må styrkes, og kompetansen må sikres ved jevnlig oppdatering.
Undervisningsinstitusjoner må ikke påføre friske dyr sykdommer eller lemlestelser. Enhver bruk av dyr i undervisning skal søkes unngått, og institusjonen må gjennom både praksis og teori søke å fremme studentens empati og respekt for dyr som enkeltindivider.
Dyrevernmyndighetens kontroll av hold og håndtering av dyrene må være særlig grundig og hyppig, og de må også ha ansvar for å utvikle velferdskravene videre.
Forsøksdyrutvalget må ha et selvstendig ansvar for å tilse at forsøk utføres som forutsatt.
Myndighetene må gi høy prioritet til utviklingen av teknikker og fremgangsmåter som kan erstatte dyreforsøk. Tilsvarende skal det kontinuerlig søkes etter metoder som kan senke antall individer som utnyttes, og for å dempe den eventuelle smerte forsøket forårsaker.
Ingen dyr må tillates utsatt for smerte utover en fastsatt grense. Angivelse av antatt maskimalt smertenivå må følge enhver søknad om dyreforsøk, og kreves oppgitt i rapporteringen. I fastsettelse av smertegrense skal enhver tvil komme dyrene til gode. Fisk må følgelig anses å ha samme smertefølelse som andre dyr.
I likhet med alle andre forhold som berører dyrs velferd må det være full åpenhet om forsøksdyrenes anvendelse og livssituasjon. Oversiktlig, løpende og tilgjengelig rapporterregister må sikre at tidligere gjennomførte forsøk ikke gjentas unødig.
Kosmetikk og andre produkter som er testet på dyr skal merkes med dette.
DN er motstander av enhver form for genetisk manipulering, enten dette skjer ved avl eller ved inngrep, som medfører at individet blir vanskapt, endrer adferdsmønster, får overdreven utvikling av visse trekk eller egenskaper eller som nedsetter dyrets helse og velferd.
I tillegg motsetter vi oss bruk av enhver metode som innebærer uunngåelig stress eller smerte hos dyr som benyttes som avlsdyr til genetisk endret avkom.
Kloning av dyr skal ikke tillates.
Personer som har vanskjøttet eller mishandlet dyr skal som hovedregel miste retten til å eie og ha annen befatning med dyr for alltid. I tillegg skal det idømmes ordinær straff og obligatorisk relevant terapi.
Lovens strafferamme bør økes til samme nivå som for tilsvarende overgrep mot mennesker.
Dyrevernsaker må få seriøs og hurtig behandling hos politi og rettsvesen.
Statlig dyrevernmyndighet skal være ansvarlig for anmeldelse og oppfølging av dyrevernsaker, herunder se til at person som er fradømt retten til dyrehold ikke igjen får ansvar for dyr.
Obligatorisk registrering og identitetsmerking av alle dyr er nødvendig for å kunne forebygge og avdekke vanskjøtsel og mishandling.
Dyrevenmyndigheten skal gi fullstendig tilbakemelding til den som melder fra om uansvarlig dyrehold og mishandling. Hvert tilfelle skal registreres og statistikkføres. I likhet med alle andre sider ved dyreholdet, kreves full åpenhet rundt disse forhold.
DN skal fremme omsetning og bruk av varer fra godt dyrehold, og motarbeide omsetning og bruk av varer fra dårlig dyrehold.
Import av dyr og dyreprodukter skal ikke svekke dyrevernet på verdensbasis.
DN arbeider for at det ikke skal importeres produkter fra dyr som er holdt, behandlet eller slaktet på måter som er forbudt i Norge. Dette gjelder f.eks. gåselever, froskelår, elfenben, pelsverk fra dyr fanget med fotsaks eller fra rituell slakting.
Det må innføres forbud mot import av levende viltfangede dyr.
Ingen dyr må eksporteres til land hvor de ikke er sikret minst like god velferd som i Norge.
Statlig myndighet må fremme tilgangen og omsetningen av varer som er produsert ved de til enhver tid mest dyrevennlige produksjonsformer, blant annet gjennom senket beskatning og overføringer fra øvrige produksjonsformer.
Vare produsert på den til enhver tid mest dyrevennlige måte må være kontrollert og merket av instans uten økonomisk interesse i næringen.
Ethvert dyreprodukt som omsettes skal ha deklarasjon om forhold ved produksjonsformen som har betydning for dyrenes velferd. Reklame eller annen form for villedende informasjon som kan tilsløre virkeligheten aksepteres ikke.
Som en naturlig følge av DNs primære formål om individets velferd, arbeider vi også for å fremme balansen i naturen og for artenes overlevelse. DN er imot enhver handling som innebærer trussel mot dyrs leveområder, eller som setter arter i fare for utryddelse.
Den viktigste forutsetning for ethvert vilt dyrs velferd er naturgrunnlaget. DN er følgelig også en natur- og miljøvernorganisasjon.
Vi har som målsetting å sikre dyrene store sammenhengende områder av ulike landskapstyper, og å forhindre alle former for forurensing. Ved all arealplanlegging og utnyttelse av naturen til menneskelige formål skal hensynet til dyrene sikres høy prioritet ved hjemmel i lov.
DN erkjenner at handel og smugling av dyr kan medføre både lidelse for det enkelte dyr, og være en trussel i forhold til den enkelte arts overlevelsesevne.
Dyrearter som lever i - eller får sin mat - fra havet eller sjøen, er særlig utsatt for oljeskader ved utslipp og havarier. DN skal øve press på myndighetene for å få satt i verk strengere tiltak for å unngå oljekatastrofer.
Forskningen innen oljevernteknologi må intensiveres, og oljevernberedskapen i samtlige kystkommuner må styrkes vesentlig. Redning av dyr må være en høyt prioritert og integrert del av beredskapen, med Statens dyrehelsetilsyn som ansvarlig instans.
Det må innføres losplikt for alle skip som trafikkerer norskekysten, og skjerpet kontroll med skipenes sjødyktighet og generelle forfatning. Det må bli påbudt at alle skip som frakter olje, kjemikalier eller andre farlige stoffer, skal ha dobbelt skrog.
Det skal arbeides for å samle informasjon og kunnskap om mest mulig effektiv redning av dyr som rammes av forurensing. Herunder vask, behandling, håndtering, gjenutsetting og oppfølging.
DN skal til enhver tid ha beredskap for å formidle informasjon om forebyggelse og redning av dyr rammet av forurensing. I krisesituasjoner skal DN prioritere egne hjelpetiltak overfor arter og enkeltindivider som er minst sikret bistand fra myndigheter eller andre.
Det må sikres et landsdekkende nettverk av lokale mottakstasjoner for farlige stoffer, lett tilgjengelig for bedrifter og enkeltpersoner.
Myndighetene må oppfordres til å innta en mer restriktiv holdning til oljeutvinning i våre havområder.
DN bør søke samarbeid med andre miljø- og naturvernorganisasjoner så langt dette er tjenlig.
Orienteringløp, motorsport og annen organisert massevirksomhet må legges utenfor den tid dyrene kurtiserer, bygger bo, føder og oppdrar sine unger.
Arrangør må se til at aktiviteten ikke skaper risiko for å skremme dyr ut i trafikkert område eller til annet sted med høy ulykkesrisiko.
I svært snørike perioder må det forebygges mot ferdsel som kan påføre hjortedyr farlig energikrevende stress og redsel.
Hund må holdes i bånd når det kan være fare for å skremme eller jage ville dyr.
Det må være Dyrevernmyndighetene ansvar å informere befolkningen om dyrevennlig ferdsel i naturen.
Både ville dyr, husdyr og familiedyr blir i stort omfang skadet og drept av bil og tog. DN arbeider derfor for at enhver dyreeier må være forpliktet til etter forholdene å treffe tiltak som kan avverge trafikkskade.
Eier av vei og bane må på sin side forpliktes til å iverksette de tiltak som er mulig for å forhindre at dyr rammes.
Myndighetene må ha det overordnede ansvar for å utvikle stadig bedre metoder for å skjerme dyr langs vei og bane. Tiltakene skal ta hensyn til ville dyrs mulighet til å passere vei og bane.
Hensynet til ville dyrs fremkommelighet og øvrige velferd skal tillegges stor vekt under utredning av nyanlegg.
Det må føres løpende oversikt over all trafikkskade som rammer dyr i Norge.
Myndighetene må sørge for rutiner som umiddelbart varsler eier ved skade som rammer husdyr eller familiedyr. Dette forutsetter obligatorisk registrering og identitetsmerking.
DN skal søke å benytte en språkform som er egnet til å fremme respekt, medfølelse og toleranse overfor dyr som enkeltindivider.
Næringenes, forvaltningens og andre fagmiljøers begrepsvalg gir ofte et villedende inntrykk av dyrs behov og velferd, og bidrar til å opprettholde oppfatningen av verdiforskjell mellom ulike arter. DN vil motvirke dette gjennom å benytte språket bevisst som kostnadsfritt virkemiddel.
Så langt det er naturlig utfra sin sammenheng vil DN velge betegnelser som også anvendes om mennesker.
|
|