Respekt for individet


2002.06.14 Nationen:   Leserinnlegg ved Siri Relling og Gunda Ruud, DNs sekretariat

Heksejakt på hunder?


Hund og fisk
Foto: Stanford University ©
Av sekretariatsleder Siri Relling og saksbehandler Gunda Ruud, Dyrebeskyttelsen Norge
Viser til lederartikkel i Nationen 11. juni, hvor Slungård bes om å avlive hunden sin etter at den, ytterst beklagelig, bet en gutt. Etter den tragiske episoden på Torpa har vi følelsen av at det foregår en heksejakt på hunder. Alle naturlige hundereaksjoner skal umiddelbart slås hardt ned på og straffes med døden. Vi vet ikke hva som her utløste hundens reaksjon. Plaget gutten hunden? Nærmet han seg hunden på en truende måte? Kom han brått på dyret?
Dyrebeskyttelsen Norge har vært en av høringsinstansene ved utarbeidelsen av den nye hundeloven. Vi fremmer der bl.a. forslag om klassifisering av bitt. Et bitt vil kunne si om hunden reagerer i selvforsvar eller om den faktisk angriper. En hund som handler i selvforsvar, bør ikke straffes like hardt som en som angriper. Videre etterlyser vi strengere krav for opplæring av hundeinstruktører. I dag kan faktisk hvem som helst bli hundetrener.
Vi ser også behov for en holdningsendring blant folk. Det er behov for informasjon til hundeeiere om det ansvaret de har og om dyrets reaksjoner og instinkter. Problemet er at de som er mest lydhøre er de som allerede er i besittelse av kunnskap. Det er vanskeligere å nå frem med informasjon til folk som i utgangspunktet ikke burde vært hundeeiere. Det er diskutert om man bør innføre et sertifikat for å kunne bli hundeeier, men vi ser at dette kan bli vanskelig å gjennomføre. Det er ikke alle foreldre som burde hatt barn heller, uten at man kan forby de å sette unger til verden av den grunn.
Det er ikke tvil om at det er hundeeieren som sitter med ansvaret. Hunden bør ikke overlates uten ettersyn. Når det er sagt, bør foreldre vite at det ikke er alle hundeeiere som er sitt ansvar bevisst. Foreldrene bør derfor fortelle barna sine at hunder skal være i fred. Det er ikke likhetstegn mellom det å være glad i dyr og klappe ukjente hunder. Dette gjelder i særdeleshet hunder som står fastbundet, uten mulighet til å unnslippe og uten å ha "flokklederen" tilstede. Slike hunder vil føle seg usikre og kan lett føle seg truet. At en hund er liten er heller ingen garanti for at den er snill. Det omvendte er faktisk ofte tilfellet. Ofte er det foreldre selv som oppfordrer barna til å klappe fremmede hunder. Dette vitner om total uvitenhet om hundens tankesett. Barnets kroppspråk og brå måte å nærme seg hunder på, kan for dyret fremstå som spesielt truende.
Nationens utspill om å ukritisk avlive Slungårds hund, vitner mye om en panikkreaksjon. Det er et ønske om å plassere skyld. Men kan hunden finnes skyldig når den reagerer naturlig og instinktivt? Man må heller stille spørsmålstegn ved Slungårds kvalifikasjoner til å være en ansvarlig hundeeier. Vi er mer i tvil om disse enn om hundens kvalifikasjoner til å være en hund.
Les leserinnlegget i Nationen:
Heksejakt på hunder?
Les leder i Nationen 2002.06.11:
Avliv hunden, Slungård
Les relatert sak i Nationen:
La hunden leve, Slungård!