|
|
|
|
| 2002.03.12 NRK: Kommentar ved DN |
Sau og rein på beite trenger vern mot sine eiere
Foto: Hanne Feragen © |
| Programmet "Ut i naturen" på NRK1 viste 12. mars en dokumentarfilm som stilte kritiske spørsmål ved de fredede rovdyrenes rolle i det enorme tap av sau og tamrein. Dyrebeskyttelsen har i årevis hevdet at helt andre tiltak enn dreping av rovdyr må til for å verne disse husdyrene. Selv uten et eneste rovdyr ville det være helt nødvendig med langt bedre tilsyn. De mest smertefulle dødsårsakene er sykdom, sult og skader som rammer dyrene uten at eieren griper inn. |
| En reineier i Finnmark uttalte at "reinen nødvendigvis må sulte ihjel iblant". Dette til tross for at antall rein på vidda er fordoblet i perioden 1970-1990, og vissheten om at et reinbeite tar 12 år på å fornye seg. Slikt kan ikke forsvares som "tradisjonelt" reinhold, men må betegnes som grådig moderne rovdrift hinsides enhver anstendighet. Verken i dette eller andre typer dyrehold kan vi akseptere sult som dødsårsak for husdyr. |
| I det konfliktglade programmet "Redaksjon 21" samme kveld mente saueeier Egil Ulateig at hensynet til sauen må Dyrebeskyttelsen Norge ©2003 - Nyhetgå foran ulven sau, og at han ikke ville ha ulv i sin skog. Det er jerven som er sauebondens hovedfiende, sa han. Og hevdet at sauenæringa har gjort store anstrengelser for å forebygge for alle de andre årsakene som tar livet av 100.000 sauer årlig. Han sa at bonden er glad i sauene sine, og at "sauen er perfekt til å pleie utmarka". |
Natur i balanse er natur med rovdyr |
| Ulateig ga et lite tillitsvekkende inntrykk av den norske sauebonden. Vi må minne om at den moderne sauen er et menneskeskapt dyr, som ikke er tilpasset livet i en natur i balanse, og en natur i balanse må nødvendigvis inneholde rovdyr. |
| Likevel slipper bonden sine dyr uten tilstrekkelig tilsyn ut på beiter hvor farer lurer fra mange flere hold enn rovdyr. Selv i rovdyrfrie områder kan opptil 50 % av lammene dø. Forgiftning, drukning, parasitter, sykdom og skader skaper sterke og langvarige smerter - fullstendig i strid med norsk dyrevernlov. |
| I forhold til dyr som holdes i bur, bås og binge ligger alt til rette for at beitedyr kan bli det aller beste dyrehold i Norge. Og slik kan vi få det, dersom man tar i bruk den klokskap som må til. Oppskriften består av forsvarlig tilsyn og bruk av saueraser som bedre tåler livet i naturen. |
Godt dyrehold skal lønne seg |
| Mye tyder på utbredt dobbeltmoral og lureri med erstatninger i beitenæringene. Vårt anliggende er imidlertid utelukkende dyrenes velferd. Vi krever at eier av beitedyr må være like ansvarlig for sine dyrs helse og sikkerhet som enhver annen dyreeier. |
| Myndighetenes oppgave må være å se til at eieren lever opp til sitt ansvar, og å legge til rette for økonomiske ordninger som gjør at godt dyrehold kan gi et godt levebrød for den gode dyreholder. Den dårlige eier må ut av bransjen. |
| Spørsmålet om etablering av et nytt statlig dyretilsyn, som kan makte å sikre både beitende og andre husdyr et reelt vern, bør behandles med stor seriøsitet i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om dyrevelferd. Det grunnleggende prinsipp må ganske enkelt være at det skal lønne seg å behandle dyr anstendig. |
| Les om saken hos NRK:
Med rett til å drepe Mer skyld enn fortjent? |
|
|
|
|