Landbruksdepartementet
Postboks 8007 Dep
0030 Oslo

Forslag til ny lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen

Innledende kommentarer:

Dyrebeskyttelsen Norge sitt motto er "Respekt for individet". I store besetninger forsvinner enkeltindividet. Produsenten har ikke kapasitet til å følge opp dyrets individuelle behov eller utvikle noe forhold til det enkelte dyr. Av denne grunn er vi negative til økte konsesjonsgrenser. Vi mener dagens besetningsstørrelser allerede er så store at det ikke er mulig å ivareta det enkelte dyr på en tilfredsstillende måte. Det er mye som kan forbedres i dagens systemer før man bør vurdere å utvide konsesjonsgrensene. Forslaget harmoniserer dårlig med signalene i stortingsmelding om dyrehold og dyrevelferd, og det sammenfaller heller ikke med forbrukernes økte bevissthet rundt dette.

Dyrebeskyttelsen Norge ønsker seg ikke "amerikanske tilstander" i norske fjøs og oppmuntrer heller departementet til gå gjennom regelverket for å hindre at norske bønder flagger ut og etablerer "fabrikker" i land med dårligere regelverk på dyrevelferd enn i Norge. Dyrevelferd må settes høyere enn økonomisk profitt. Så får heller departementet bidra til bevisstgjøring av forbrukerne, slik at disse er villige til å betale litt ekstra for at dyrene skal ha et liv vi kan være bekjent av, før det blir slaktet.

Del I: Forslag til ny lov

§ 1 Formål

Dyrebeskyttelsen Norge er enige i lovens formål. Vi stiller oss imidlertid undrende til om forskriftens forslag til utvidede konsesjonsgrenser virker i samme retning.

§ 2 Konsesjonsplikt

I merknadene til denne § heter det at: Lovreguleringen innebærer en oppheving av reguleringen av anleggskapasitet. Dette begrunnes med at reguleringen tidligere var nødvendig for å føre kontroll med produksjonsomfanget, og at dette i dag blir kontrollert ved datasystemer. Videre sies det at i løpet av 1990 tallet er det blitt utviklet mer varierte produksjonssystemer og produksjonstyper. Dette er en ønsket utvikling bl.a. ut fra hensyn til dyrevelferd, forbrukerpreferanser og fleksibilitet for produsentene. Denne utviklingen har medført at det er vanskelig å fastsette normer for plasskrav pr. dyr i produksjonen, hvilket ligger til grunn for reguleringen av anleggskapasiteten.

Dyrebeskyttelsen Norge stiller seg svært kritisk til dette og mener at normer for plasskrav er nødvendige. Det må føres oversikt over anleggets kapasitet og denne må sammenholdes med produksjonstypen. Dette for å forsikre seg om at dyrene som et minimum får den plassen som lovverket pålegger.

§ 3 Samarbeid som utløser konsesjonsplikt

Vi er positive til bestemmelser som hindrer omgåelse av konsesjonsplikten gjennom ulike samarbeidsformer. Vi er derfor positive til at produsenter kan pålegges å sannsynliggjøre at de produserer for egen regning og risiko.

§ 5 Bortfall av konsesjon

Vi mener det er riktig at konsesjon ikke skal være en evigvarende rettighet, som beholdes uavhengig av om konsesjonsinnehaver produserer eller ikke. Dyrebeskyttelsen Norge er enig i at konsesjonen bortfaller etter 10 år og at det da må søkes på nytt.

De øvrige §§ omfatter kontrollsystemer. Dyrebeskyttelsen Norge er positiv til tiltak der konsesjonen kontrolleres og overtredelser straffes. Utover dette har vi ingen kommentarer til disse forslagene, da vi mener de faller utenfor vårt arbeidsfelt.

Del II: Forslag til ny forskrift

Spørsmål om valg av alternativ 1 eller 2 mener vi ikke faller innenfor vårt arbeidsfelt.

Vedrørende overgang til ordlyden omsatte og slaktede dyr (med unntak av høner) istedenfor innsatte: Vi forstår det dit hen at hensikten med endring i ordlyd er at dyr dør og at innsatte dyr ikke samsvarer med antall omsatte eller slaktede. Dyrebeskyttelsen Norge mener det vil være riktigere å beholde "innsatt". Dersom ikke produsenten opplever et tap ved dødsfall og/eller at dyr oppleves som lett erstattelige, kan dette få konsekvenser som redusert ettersyn, redusert bekjempelse av sykdom mao. generelt dårligere velferd.

Mht. forslag om å beholde ordlyden innsatte høner for å hindre ulovlig omsetning og privat slakt av disse, som har lav salgsverdi: Vi har forståelse for ordvalget. Vi vil samtidig oppfordre departementet til å gjennomgå slakterutinene. Hjemmeslakting og mobile slakterier er å foretrekke.

Dyrebeskyttelsen Norge er negativ til å oppheve reguleringen av innsett, slik at produsenten kan ha det antall dyr konsesjonen tillater fordelt på færre innsett. Dette begrunnes igjen med at i større innsett "forsvinner individet" og omtanke for den enkeltes velferd.

§ 1 Konsesjonsgrenser

Dyrebeskyttelsen Norge er negativ til økte konsesjonsgrenser, jf. innledningen i høringssvaret. Vil det for øvrig være avsetning for økt produksjon? Dyrebeskyttelsen Norge har konferert "økt kjøttspising" med ernæringseksperter på universitetet i Oslo. Disse mener at av helsemessige grunner bør nordmenn spise mindre kjøtt. Bør ikke departementet ta dette med i totalvurderingen før de øker konsesjonene?

§ 7 Søknadsprosedyre

Grunnet mulighet for kjennskap mellom lokalmyndighet og næringsutøver er vi skeptiske til at kommunen skal utrede forhold som er av betydning for vurdering av konsesjon.

Vi har for øvrig ingen kommentarer til de øvrige §§.