Respekt for individet


Faktaark: Verpehøns

[Last ned *.pdf]
INNHOLD:

- Historikk
- Situasjonen i dag
- Naturlig adferd
- Dagens driftformer
- Dyrevernproblemer
- Andre hensyn
- Alternativer
- Hva gjør Dyrebeskyttelsen?
- Kilder

 Norske verpehøns sitter i bur der hver høne har plass tilsvarende ett A4 ark å bevege seg på. Hønseholdet er fullstendig industrialisert. Myndighetene ønsker å fortsette å holde fuglene i bur. Ønsker du som forbruker å kjøpe egg fra burhøns?

Historikk 1,2,3

Dagens tamme verpehøns stammer fra Sørøst-Asias jungelhøns. Verpehøns har trolig blitt holdt som husdyr i nærmere 6 000 år. I Norge begynte industrialiseringen av hønseholdet for alvor etter andre verdenskrig. Før dette var det vanlig at gårder hadde høns trippende omkring på gårdsplassen.

Situasjonen i dag 4,5

Norsk regelverk bestemmer at burhøns er lovlig. Hønseholdet i Norge drives på omtrent samme måte som i resten av Europa. I 1999 bestemte EU at tradisjonelle burhøns blir forbudt i unionen fra og med år 2012. Etter dette må verpehønsene i EU enten være frittgående, eller de må holdes i såkalte "trivselsbur". Norge er forpliktet til å innføre like strenge dyrevernregler som EU. Selv om Norge står fritt til å innføre strengere dyrevernregler enn EU, har myndighetene signalisert at de ikke ønsker dette.

Naturlig adferd 2

En naturlig hønseflokk er et lite samfunn. Flokken består vanligvis av omtrent tyve fugler. Hanen er sjefen, og har et harem av høner rundt seg. Flokken har et bestemt rangsystem. Høns er altetere, og store deler av dagen går med til å plukke og skrape på bakken etter mat. Om natten vagler hønseflokken seg i et tre. Fuglene støvbader daglig for å holde fjærdrakten ren.

Hønsene legger egg bare én gang i året, og det er ingen myte at en "hønemor" passer godt på ungene sine. Med jevne mellomrom kaller hun sammen kyllingene og brer vingene over dem. Høns har et aktivt språk. Forskere har avdekket over 30 presise setninger. Allerede før kyllingen er klekket ut, kommuniserer den med moren gjennom eggeskallet.

Dagens driftsformer 2,4,5,6

Det er vanlig at en hønseprodusent har flere tusen høner i hønsehuset. Når man fjerner eggene fra høna, fortsetter hun å verpe. Intensiv avl har skapt høner som gjennomsnittlig verper nesten ett egg daglig. Når høna er blitt et og et halvt år gammel, er hun utslitt, og begynner å verpe mindre. Da slaktes hun.

Over 90% av alle norske verpehøns sitter i bur, der hver fugl har plass tilsvarende ett A4-ark å bevege seg på. I burhønsanlegget står burene side om side i lange rekker, med tre etasjer bur over hverandre. Burene er nakne, og nettingulvet i burene skrår nedover, slik at nyverpede egg triller direkte ned på samlebåndet utenfor burrekken. Røkteren kan nøye seg med å bruke to-tre timer i anlegget daglig. Han samler inn eggene, og sjekker om det ligger døde høner i noen av burene.

Frittgående høner går løse omkring i store haller. Her har de verpekasser, strø, fôrtrau og sittepinner. Økologiske høner skal være frittgående, og i tillegg ha utemuligheter.

"Trivselsbur" ("modifiserte bur") er bur som er litt større enn vanlig, og utstyrt med en liten sittepinne, en sandkasse på størrelse med et A4-ark, samt en verpekasse.

Dyrevernproblemer 2

I et knøttlite, nakent bur har hønsene ingen mulighet til å leve tilnærmelsesvis slik det er naturlig for dem. De kan hverken støvbade, vagle seg, ruge, lete etter mat eller slå ut vingene. Noen høner får defekte føtter av å sitte på nettingen, og mange får adferdsforstyrrelser. I et "trivselsbur" får hønsene til en viss grad dekket tre av sine naturlige behov, nemlig behovene for å vagle seg, støvbade og ruge. Alle andre behov, som behovet for bevegelse, matsøk, flokkadferd og parring forblir forhindret.

Frittgående høner er bedre stilt enn burhønene. Disse hønsene kan leve omtrent slik det er naturlig for dem, selv om heller ikke de slipper ut i friluft noen gang. Et problem er at hønsene av og til kan begynne å hakke på hverandre. Dette kan utarte til den rene kannibalisme. En del av grunnen til hakkingen, er at hønsene går for mange sammen til at de klarer å etablere en flokk med rangsystem. Enkelte hønseraser er også mer aggressive enn andre.

Andre hensyn 7

Verpehønsene klekkes ut i automatiserte rugerier. Hanekyllingene sorteres ut og gasses i hjel. Gassingen kan være utilstrekkelig, slik at de små hanekyllingene ikke dør som forutsatt.

Når hønsene skal slaktes, må de tas ut av burene og puttes i transportkasser. Hønsene gripes etter beina, og slik bæres de i et knippe, opp ned. Mange høner skades av denne behandlingen, ved at bein eller vinger brekkes eller forstues.

De siste årene har 30 000 - 40 000 fjørfe dødd under norske slakteritransporter hvert år. Det er ukjent hvor mange som skades. Vel fremme på slakteriet blir de gjenlevende fuglene utsatt for nye belastninger når de henges opp på et automatisk samlebånd, og slepes gjennom et strømførende vannbad for å bli bedøvet.

Alternativer

En fugl kan aldri få et godt liv innesperret i bur. Det er ikke praktisk mulig å lage bur som kan gi hønsene den friheten de behøver til å bevege seg, leve i en flokk med normal rangstruktur, sandbade og lete etter mat. I stedet for å utvikle nye typer bur, bør en derfor forbedre systemene for hold av frittgående høner.

Årsakene til hakking blant frittgående høner bør klarlegges bedre, slik at hakking kan unngås. I tillegg kan systemene for frittgående høner forbedres, f.eks. slik at hønsene får utemuligheter.

Hva du som forbruker kjøper, har stor innvirkning på utviklingen.

Hva gjør Dyrebeskyttelsen? 8,9

Dyrebeskyttelsen Norge har arbeidet mot burhøns i mange år, og benyttet flere virkemidler:

  • 1980-tallet: Anlagt rettssak mot Staten, for å få dom for at burhønshold strider mot dyrevernloven. Dyrebeskyttelsen tapte, men klarte å skape mye blest om saken.
  • 1990-tallet: Samarbeidet med europeiske dyrevernorganisasjoner for å få et forbud mot burhøns i EU. Et forbud mot tradisjonelle burhøns ble oppnådd i 1999.
  • 1990-tallet: Opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra fjørfenæringen, myndighetene og forskningsmiljø for fremdrift i produksjonen av frittgående høner. Slik kom salget av egg fra frittgående høner i gang.
  • Ved hjelp av informasjonsvirksomhet og medieutspill spredd kunnskap til publikum om burhønsenes forferdelige liv.
  • Påvirker Storting og regjering for å få til et forbud mot burhøns i Norge. Dyrebeskyttelsen Norge ønsker å hindre at norske fjørfeholdere skal gå over fra vanlige bur til "trivselsbur". Det bør heller satses på systemer hvor hønene kan gå fritt.

    • Kilder:

    1) Børresen, Bergliot: "Kunsten å bli tam", Gyldendal forlag, 1994.
    2) Jensen, Per: "Dyras adferd", Landbruksforlaget, 1993.
    3) Berger, Kjersti et al.: "Jord og gjerning 2000", Norsk Landbruksmuseum, 2000.
    4) Forskrift om hold av verpehøner i bur av 15.10.182 nr. 1514.
    5) Council directive EEC/99/74 "Laying down minimum standards for the protection of laying hens".
    6) "Fjørfe" nr 3/2000.
    7) Dyrebeskyttelsen Norge: "Transport og slakt av produksjonsdyr", rapport nr. 4/1999.
    8) Rt 1984 s. 1488 og Rt 1987 s. 538.
    9) "Seminar for alternativ eggeproduksjon", 1995.