|
|
|
|
INNHOLD:
- Historikk | I Norge spiser vi stadig mer hvitt kjøtt - kjøtt fra kyllinger. Trodde du at grillkyllingen har levd lykkelig på et gårdstun før den ble slaktet? Fuglene vi kaller "kyllinger" er intensivt avlede broilere, som er plaget av smerter og sykdom. Kyllingene du spiser har aldri opplevd å krype under vingene til hønemor. De er klekket ut i rugemaskiner, og holdes innesperret livet gjennom. | ||||||||||||||||||||
Høns har et aktivt språk. Forskere har avdekket rundt 30 presise setninger. Kyllingene følger prøvende etter moren, og nå følger en slitsom læretid. Høna lærer kyllingene hvordan de skal sparke etter mat, hva som kan spises, og hva som er farlig i verden. Den vesle familien legger ut på oppdagelsesturer. Kyllingene blir presentert for hanen og de andre hønsene i flokken, og må lære å innordne seg i rangsystemet.
I Norge har vi egne avlsavdelinger, rugerier og oppalere. Avlshøns produserer egg, og eggene ruges ut i automatiske rugemaskiner. Når kyllingene er klekket ut, transporteres de til oppaleren.
Det er vanlig at en kyllingprodusent har flere tusen kyllinger i hønsehuset. Kyllingene slaktes vanligvis når de er omtrent 35 dager gamle. Da veier hver kylling nærmere 1,5 kilo. Med en slik intensivitet kan bonden fore frem fem puljer med kylling i året. Kyllingene går fritt omkring på golvet i en stor hall. De har strø på golvet, drikkenipler og fôrtrau. Ellers er den store hallen tom.
Hvis du spiser kylling igjen, kan du prøve å bryte et av beina. Du vil merke at det er lett å bryte over, og dette er fordi det nesten bare består av brusk.
Kyllingene kan også rammes av andre sykdommer som antas å ha sammenheng med den raske tilveksten. Dette gjelder bl.a. akutt hjertedød. For å hindre at for mange kyllinger dør av seg selv, går kyllingoppdretteren gjerne en runde i hønsehuset om dagen, og dreper kyllinger som ser svakelige ut.
Moderne kyllinger får ikke hjelp av hønemor når de klekkes ut. Kyllingene møter aldri noen høne i løpet av det korte livet sitt. I oppdrettshallen har de muligheten til å bevege seg, men dette hjelper lite når de er for svake til at de klarer å benytte seg av muligheten. I tillegg er det unaturlig for en kylling å begi seg ut på tur uten moren. Kyllingen er helt uerfaren, og ennå ikke moden for å orientere seg på egenhånd. I hallen har kyllingen heller ikke noe miljø å utforske, og ingen steder å gjemme seg. Det er også unaturlig for kyllingene å gå flere tusen sammen.
De siste årene har 30 000 - 40 000 fjørfe dødd under norske slakteritransporter hvert år. Det er ukjent hvor mange som skades. Vel fremme på slakteriet blir de gjenlevende fuglene utsatt for nye belastninger når de henges etter føttene på et automatisk samlebånd, og slepes gjennom et strømførende vannbad for å bli bedøvet. Samlebåndet passerer deretter en kniv som kutter strupen på fuglene. Det er blodtapet som gjør at de dør. Et problem er at ikke alle kyllingene blir bedøvet. Noen er så små, eller så urolige, at de klarer å holde hodet over det elektriske vannet. Hvis slakteriarbeideren ikke passer godt nok på, får disse fuglene strupen kuttet ved full bevissthet.
Det ideelle for en kylling vil være å leve sammen med søsknene sine hos moren. I lys av dette er det klart at dagens oppdrettssystemer for kylling kan forbedres. Per i dag finnes det ikke så mye vitenskapelig begrunnet kunnskap om hvordan dette kan gjøres. Mye tyder likevel på at kyllingene vil trives bedre hvis de tilbys et miljø som ligner mer på det som er naturlig for dem. Dette er et område der det behøves økt kunnskap.
Dyrebeskyttelsen Norge informerer publikum ved hjelp av egenprodusert informasjon og ved hjelp av media.
Dyrebeskyttelsen Norge samarbeider med slakterier om velferdsprogrammer for kyllingoppdrett, transport og slakting.
Dyrebeskyttelsen Norge påvirker norske myndigheter under utforming av offentlige forskrifter.
Dyrebeskyttelsen Norge påvirker regelutviklingen i EU gjennom europeiske samarbeidsorganisasjoner, og legger derved press på internasjonale avlsfirmaer.
1) "Jord og gjerning 2000", Norsk Landbruksmuseum 1999
2) Børresen, Bergljot og Gjersøe, Vera: "Husdyrliv", Gyldendal Forlag, 1999
3) Utkast, forskrift om fjørfe
4) Simensen, Egil: "Forebyggende helsearbeid i husdyrproduksjonen", Landbruksforlaget, 1998
5) Compassion in World Farming: "Lameness or Weakness in Broiler Chickens. A Resumé of the latest scientific Research", 1999
6) Tall fra Gregory et al., 1992, gjengitt av Grandin, Temple: "Livestock Handling and Transport", Cab International, 1997
7) Dyrebeskyttelsen Norge: "Transport og slakt av produksjonsdyr", 1999
8) Hårdnes et al. : "Avlslære", Landbruksforlaget, 1998
|
|