Respekt for individet



 

 

 


Fangst med levende feller


Fangst med levende feller brukes både til forskningsfangst og jakt. Når ville dyr går i fella, kan fluktforsøk forårsake store skader på dyret. I Norge er også ulovlig jakt et stort problem. 

 

   







Forsvunnet gaupe. Denne radiosenderen til ei hunngaupe ble knust og kastet i en elv. Båndet ble funnet av en fisker på Finnskogen, og gaupa ble aldri oppsporet. Foto: J. Odden/ SCANDLYNX

I mars 2005 stod det et leserinnlegg i Nationen med tittelen ”Bør gaupebåsen avskaffes?”. Jon Ingebrigtsen, leder og eier av Norsk naturskole, hevdet at fangst med levende feller for gaupe voldte store dyrelidelser for gaupa. Fellen var heller ikke selektiv og kunne fange andre arter enn det som var intensjonen. Ingebrigtsen mente at Direktoratet for naturforvaltning burde avskaffe bruk av gaupefellen.

Dyreplageri

Gaupejeger Jan Barstad sier til NRK Telemark at gaupefellen er dyreplageri. Han kan fortelle om dyr som er uten både klør og tenner etter en lang kamp for å komme seg løs. Ofte har dyret også mistet blod fordi det har revet seg opp. Hos Statens naturoppsyn kan Rovviltansvarlig Per Espen Fjeld bekrefte at gaupa lider i slike feller. Observasjoner som er gjort viser at selv om fellen er i henhold til forskriftens krav og tilsyn blir gjort hyppig, så er det blod i fellene.  

Ulovlig jakt

John Odden ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) kan fortelle om ulovlig jakt på gaupe: ”Av de gaupene vi har radiomerket, blir et stort antall tatt illegalt. Mens det i Østerdalen forsvinner mellom 0 og 5 % av de radiomerkede gaupene årlig, er det hele 10 til 15 % av gaupene som blir tatt illegalt øst i Akershus.” Også i to andre områder i Skandinavia ligger det illegale uttaket på rundt 10-15 % årlig. I Norge blir de fleste gaupene tatt i forbindelse med rådyrjakten som starter i august/september, men Odden ser ikke bort fra at noen blir tatt i båsfeller. I følge Odden er det et problem at båsfeller for gaupe og rev er identisk utformet, da båser satt ut for å fange rev, også kan fange gauper.

Også fugler i fellene

Det er ikke bare gauper som går i levende feller. Fuglevakta til Norsk Ornitologisk forening hevder at ulovlig fangst med levende feller er et stort problem i Norge. Sommeren 2006 anmeldte foreningen utsetting av ulovlig felle i en vandrefalks hekkeområde. Fellen var av typen ”soft-catch” – en ulovlig felle importert fra Storbritannia, og det er tidligere beslaglagt et større antall lignende feller. Det antas videre at de få rapportene Norsk Ornitologisk forening får inn om ulovlig jakt på fugl, bare er toppen av isfjellet når det gjelder ulovlig jakt.

Kilder:

 

Forskrift for utøvelse av jakt, felling og fangst – sist endret 1. april 2006

§ 31. Tillatte fangstredskaper

a) Følgende typer fangstredskaper er tillatt til levendefangst av vilt:
- bås til grevling, rødrev og mårhund av typene Värmlandsk tunnelfelle, Smålandsk revefelle, Nyåkersfellen og Øster-Malmafellen, eller som er konstruert og virker på tilsvarende måte. Slike båser skal innvendig i fellens fangstrom inklusiv fallemmer være dekt av et heldekkende solid materiale.
- bås til jerv og gaupe når fylkesmannen har gitt tillatelse for den enkelte bås. Båsens konstruksjon, plassering og tilsynshyppighet skal fremgå av søknaden.
- fangstbur til grevling, villmink, røyskatt, mårhund, ravn, kråke, skjære, svartbak, gråmåke og fiskemåke.

 

 

Dyrebeskyttelsen Norge mener…

Dyrebeskyttelsen Norge mener at fangst ved hjelp av båsfeller er inhumant og ikke selektivt. På grunn av dokumenterte lidelser hos ville dyr som går i bås og lite selektiv fangst, mener Dyrebeskyttelsen Norge at båsfeller må forbys.