|
|
|
|
|
Dødelige feller til
besvær |
|
I 2004 gikk viltforvalter Ulf Lucassen ved Fylkesmannen i Møre og Romsdal kraftig ut mot revesakser. Han oppfordret Direktoratet for naturforvaltning til å forby disse fellene. Fellene tok andre arter enn det de var beregnet for, og satte jakten i dårlig lys, mente Lucassen. Det var også klare dyrevernetiske problemstillinger: Ved at feil art gikk i fellene, ville ikke fellene kunne avlive dyret på en hurtig og human måte.
”Bruken av slike feller er et stort problem”, sier Lucassen til Dyrebeskyttelsen Norge. ”Selv om man tar alle mulige forholdsregler for å kun lokke til seg rev, er sannsynligheten stor for at både jerv og fjellrev kan gå i fellene. Det er også eksempler på at havørn, hund og katt har gått i revesakser.”
Lucassen peker også på et annet dilemma: ”Hvis brukeren av revefellen har tillatelse til å bruke fellen, er det vanskelig å bevise om brukeren bevisst satte den ut for å for eksempel fange jerv”. Fylkesmannen i Møre og Romsdal får stadig anonyme tips fra publikum om at lovlige revefeller blir brukt ulovlig for å fange jerv, men dette er vanskelig å bevise hvis brukeren har papirene i orden.
Leder for Norsk Ornitologisk ”Prosjekt Havørn”, Alv Ottar Folkestad støtter Lucassens syn om et forbud. Siden man startet å ringmerke havørn i 1976 er det blitt registrert 5 dokumenterte tilfeller hvor havørn har gått i revesakser. I tillegg kjenner Folkestad til 5 umerkede havørn, samt flere kongeørner som har gått i feller. I ett tilfelle ble en kongeørn brakt inn som var fanget i en slagfelle for mår. Fuglen var uskadet og ble ringmerket. To år senere gikk kongeørnen igjen i mårfella – men denne gangen med dødelig utfall.
Folkestad peker på at fangstfeller for bever og oter kan være et problem for vannlevende fugl. Fellene er plassert under vann, og i Eid kommune i Nordfjord ble en svane funnet død i en oterfelle.
Høsten 2004 hevdet Direktoratet for naturforvaltning overfor Dyrebeskyttelsen Norge at fellefangst er mer humant enn vanlig jakt hvis fellene brukes slik de skal. De aktørene Dyrebeskyttelsen Norge har vært i kontakt med, er alle enige om at slagfeller er inhumant, og at risikoen for dyrelidelser er stor.
”Det er sterke interesser som fremdeles ønsker å drive med fellefangst,” sier Alv Ottar Folkestad. ”Direktoratet skjuler seg bak at fangstmetoden har lange tradisjoner. Når det gjelder fangst av arter som rev, kråke og ravn, vet også Direktoratet at mange mennesker ser litt forbi hvordan slike ”skadedyr” behandles.”
Direktoratet for naturforvaltning sendte høsten 2005 ut et endringsforslag til forskriften som regulerer jakt og fangst.
I høringssvaret fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal ble det blant annet bedt om at revesaks forbys: ”Det bør innførast forbod mot åtesakser/slagfeller som ikkje er strengt selektive og effektive; t.d. slagfelle for raudrev, grevling og mårhund”. Fylkesmannens ønske om et forbud ble begrunnet i gjentatte tilfeller hvor saksene tar feil art og dyrelidelsene dette medfører, og anonyme tips om ulovlig bruk av lovlige feller til for eksempel å ta jerv. Fylkesmannen konkluderte med at ”Det er svært uheldig å ha et så dårlig regelverk om feller som vi har i dag. Vi vil difor be om at det blir innført forbod mot åtesakser/slagfeller som ikkje er strengt selektive og effektive.”
Dyrebeskyttelsen Norge var i sitt høringssvar spesielt opptatt av de dyrevelferdsmessige problemene rundt slagfeller, og hevdet at ”slagfeller ikke under noen omstendighet [vil] tilfredsstille kravet om human jakt og fangst”.
Til tross for faglige begrunnete argumenter fra flere hold, valgte Direktoratet ikke å forby revesakser. Det ble kun en noe strengere regulering med hensyn til å gi tillatelser for bruk av fellene.
”Uakseptabel fangst”I England har de to organisasjonene RSPCA (Royal Society for Prevention of Cruelty to Animals) og RSPB (Royal Society for Protection of Birds) samlet tallmateriell på fellefangst. Når det gjelder snarefangst for rev og hare, kan RSPCA vise at kun 1/3 av dyrene som ble fanget var riktig art. Av de resterende dyrene som ble fanget (2/3) var det et stort antall katter, men også grevling og hund. RSPB har siden tidlig på 70-tallet registrert antall dyr (spesielt fugler) som blir rapportert ulovlig fanget. Årlig mottar RSPB i gjennomsnitt 3,5 henvendelser angående dyr som blir fanget ulovlig i slagfeller. ”Tallene vi har er bare toppen av isfjellet,” hevder Emma Doherty ved RSPB: ”De som rapporterer inn fugler fanget i feller er ofte forbipasserende publikum, eller fangeren selv hvis det var et uhell. Samtidig er det få fangere som vil opplyse om at de har fanget ulovlige arter – og i hvert fall ikke hvis fellene er brukt ulovlig.” I følge Folkestad er det behov for en svært kritisk utredning om hva slags feller som kan brukes. ”Hvis man har godkjent fangstmetodikk med skadefrekvens høyere enn null, eller langt høyere enn null, er det ikke akseptabelt. Ikke-selektive fangstfeller er en helt uakseptabel jaktmetode.” |
|
Ulf Lucassen, august
2006, viltforvalter hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Høringsinnspill fra
Areal- og miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Møre og Romsdal av 21.07.2005.
Alf Ottar Lundestad,
august 2006, leder for ”Prosjekt Havørn”
”Fellefangst”, artikkel
av undertegnede i Dyrenes forsvarer nr. 3/2004
Royal
Society for Prevention and Cruelty to Animals (RSPCA)/Wildlife: ”What is a
snare?”
Emma
Doherty, Royal Society for Protection of Birds (RSPB)
Forskrift om utøvelse av
jakt, felling og fangst
Bilde 1:
Jerv drept av revesaks. Foto: Leif Olav Lund
Bilde 2: Ulovlig
slagfelle satt opp på påle. Foto: Royal Society for
Protection of Birds.
Fakta om slagfeller:Drepende feller - skal treffe dyrets hodeskalle eller nakke.
|
