Hvalfangstmotstand på museum
|
Foredragsholdere fra hele verden samlet seg denne høsten i Sandefjord til
hvalfangst konferanse. På timeplanen sto selvfølgelig et besøk på byens
hvalfangstmuseum som nå også vier motstanden mot hvalfangst en plass.
|
- Vi synes det er viktig å vise også den siden av saken, sier sjef for museet
Sidsel Hansen. Hvalfangstmuseet i Sandefjord ble etablert i 1917, og det er
første gang i museets historie at også hvalfangstmotstanden blir viet plass i
utstillingen. Det er organisasjonen Greenpeace som har fått plass, og som
gjennom tekst og video får presentert sine argumenter i den stadige kampen for
å få slutt på norsk hvalfangst.
|
Konsekvenser av å utrydde hval
Et innblikk i norsk hvalfangst var også det som sto på timeplanen da
museumssjef Hansen inviterte foredragsholdere fra åtte nasjoner for å
snakke om ulike sider ved hvalfangst. Konferanse vare i nesten tre
dager, og salen ble fylt hver dag av ivrige tilhørere.
Emnene som ble presentert var ”Hvalfangeren og hans familie", "De
økonomiske aspektene ved hvalfangst", "Miljø, økologi og
ressursforvaltning” og ”Motstand mot hvalfangst”.
|
Blant foredragsholderne var professor Louwrens Hacquebord fra den
Arktiske avdelingen ved Universitetet i Groningen, Nederland. Han
fortalte om Grønlandshvalene ved Spitsbergen og deres skjebne på 1800
og 1900 tallet. Tusenvis av disse ble drept, og fangstbøker samt
loggbøker fra skipene har bidratt til kunnskap om hvor stor bestanden
var av Grønlandshval tidligere og deres migrasjonsruter. Den endelige
utryddningen av Grønlandshvaler ved Spitsbergen har ifølge Hacquebord
ført til at andre dyr har økt sitt matuttak fra havet, og dermed har
disse dyrene igjen økt i antall. En analyse av fuglelivet ved kysten
av Spitsbergen indikerer at det har blitt en økning på nesten 30
prosent når det gjelder fugler som spiser plankton. Professor
Hacquebord la også til at bare noen få individer av Grønlandshval har
i våre dager blitt sett ved Spitsbergen, og at populasjonen aldri har
hentet seg inn igjen siden den enorme nedslaktingen. |
Også Arne Bjørge, leder av vitenskapskomiteen i IWC (den
internasjonale hvalfangstkommisjonen) satte søkelyset på at hvis du
fjernet sjøpattedyr som vågehval eller grønlandssel fra næringskjeden
i havet, ville andre predatorer raskt ta deres plass. Konsekvensen er
dermed ikke nødvendigvis at det vil bli mer fisk til fiskeriene, og at
balansen i havet er svært komplisert.
|
Tilløp til engasjert debatt
Siste dag av konferansen var viet motstand mot norsk hvalfangst.
Blant foredragsholderne var lektor Sigrid Alvestad som fortalte om
motstanden mot hvalfangst i Norge før 1. Verdenskrig. Halvard P.
Johansen fra Fiskeridepartementet avsluttet denne siste sesjonen med
sitt foredrag om dagens motstand mot norsk hvalfangst. Johansen gikk
svært hardt ut mot motstanderne og fikk kjapt tilsvar av Dr. Ralf
Sonntag fra International Fund for Animal Welfare (IFAW). Dette førte
til at temperaturen steg i salen, men det var dessverre liten tid for
debatt. Dette førte igjen til at det ble etterlyst nettopp større rom
for at de som arbeider for å få en slutt på den norske, kommersielle
hvalfangsten kunne ha blitt invitert blant foredragsholderne slik at
de også fikk komme til ordet. I tillegg ble det ytret ønske om at det
kunne ha blitt lagt opp til en lengre debatt til slutt. Museumssjef
Hansen lovet at dette ville hun se på i fremtiden, og at det kanskje
kunne bli aktuelt med dette i andre typer arrangementer.
|
|
Bli medlem >>
Støtt oss
økonomisk - og få skattefradrag >> |
|