Respekt for individet


Dyrenes forsvarer nr 3/2005:   Artikkel av Linda Rognli, rådgiver sjøpattedyr, Dyrebeskyttelsen Norge

Hvalfangstmotstand på museum


Foredragsholdere fra hele verden samlet seg denne høsten i Sandefjord til hvalfangst konferanse. På timeplanen sto selvfølgelig et besøk på byens hvalfangstmuseum som nå også vier motstanden mot hvalfangst en plass.

 

- Vi synes det er viktig å vise også den siden av saken, sier sjef for museet Sidsel Hansen. Hvalfangstmuseet i Sandefjord ble etablert i 1917, og det er første gang i museets historie at også hvalfangstmotstanden blir viet plass i utstillingen. Det er organisasjonen Greenpeace som har fått plass, og som gjennom tekst og video får presentert sine argumenter i den stadige kampen for å få slutt på norsk hvalfangst.
 

Konsekvenser av å utrydde hval

Et innblikk i norsk hvalfangst var også det som sto på timeplanen da museumssjef Hansen inviterte foredragsholdere fra åtte nasjoner for å snakke om ulike sider ved hvalfangst. Konferanse vare i nesten tre dager, og salen ble fylt hver dag av ivrige tilhørere.
Emnene som ble presentert var ”Hvalfangeren og hans familie", "De økonomiske aspektene ved hvalfangst", "Miljø, økologi og ressursforvaltning” og ”Motstand mot hvalfangst”.
 

Blant foredragsholderne var professor Louwrens Hacquebord fra den Arktiske avdelingen ved Universitetet i Groningen, Nederland. Han fortalte om Grønlandshvalene ved Spitsbergen og deres skjebne på 1800 og 1900 tallet. Tusenvis av disse ble drept, og fangstbøker samt loggbøker fra skipene har bidratt til kunnskap om hvor stor bestanden var av Grønlandshval tidligere og deres migrasjonsruter. Den endelige utryddningen av Grønlandshvaler ved Spitsbergen har ifølge Hacquebord ført til at andre dyr har økt sitt matuttak fra havet, og dermed har disse dyrene igjen økt i antall. En analyse av fuglelivet ved kysten av Spitsbergen indikerer at det har blitt en økning på nesten 30 prosent når det gjelder fugler som spiser plankton. Professor Hacquebord la også til at bare noen få individer av Grønlandshval har i våre dager blitt sett ved Spitsbergen, og at populasjonen aldri har hentet seg inn igjen siden den enorme nedslaktingen.


Også Arne Bjørge, leder av vitenskapskomiteen i IWC (den internasjonale hvalfangstkommisjonen) satte søkelyset på at hvis du fjernet sjøpattedyr som vågehval eller grønlandssel fra næringskjeden i havet, ville andre predatorer raskt ta deres plass. Konsekvensen er dermed ikke nødvendigvis at det vil bli mer fisk til fiskeriene, og at balansen i havet er svært komplisert.
 

Tilløp til engasjert debatt

Siste dag av konferansen var viet motstand mot norsk hvalfangst. Blant foredragsholderne var lektor Sigrid Alvestad som fortalte om motstanden mot hvalfangst i Norge før 1. Verdenskrig. Halvard P. Johansen fra Fiskeridepartementet avsluttet denne siste sesjonen med sitt foredrag om dagens motstand mot norsk hvalfangst. Johansen gikk svært hardt ut mot motstanderne og fikk kjapt tilsvar av Dr. Ralf Sonntag fra International Fund for Animal Welfare (IFAW). Dette førte til at temperaturen steg i salen, men det var dessverre liten tid for debatt. Dette førte igjen til at det ble etterlyst nettopp større rom for at de som arbeider for å få en slutt på den norske, kommersielle hvalfangsten kunne ha blitt invitert blant foredragsholderne slik at de også fikk komme til ordet. I tillegg ble det ytret ønske om at det kunne ha blitt lagt opp til en lengre debatt til slutt. Museumssjef Hansen lovet at dette ville hun se på i fremtiden, og at det kanskje kunne bli aktuelt med dette i andre typer arrangementer.
 

Hvordan DU kan hjelpe Dyrebeskyttelsen Norge

Bli medlem >>
Støtt oss økonomisk - og få skattefradrag >>