|
|
|
|
Syndebukker
Konklusjonen virker logisk: Sel og hval spiser fisk. Fiskeriene fisker den. Ergo kunne fiskerienes uttak av fisk vært større dersom bestandene av sjøpattedyr ble desimert. Med denne innfallsvinkelen
blir fiskerienes rovdrift en dråpe i havet sammenlignet med "sjøpattedyrenes innhugg". Fiskeriene har dermed skapt den perfekte syndebukken.
I realiteten er ikke naturen like enkel som fiskeriene vil ha det til. Selv om sel- og hvalbestander ble sterkt redusert, så er det ingen garanti for at fiskeriene vil få glede av det - det finnes mange andre
konkurrenter i havet. Både fugl, rovfisk og blekksprut spiser de fiskeartene som fiskeriene er interesserte i. Skal også disse dyregruppene nedkjempes?
Sjøpattedyrene er en del av havets kretsløp - de gjødsler havet med sin avføring, og de blir mat for en hel del dyr når de dør. I tillegg til å spise de fiskeartene som fiskes, spiser sjøpattedyr også et stort antall rovfisk og blekksprut, og er dermed med på å holde balanse i økosystemet. Bestanden av sel kan varierer veldig fra år til år, og det er ingen enighet om hva som er normalt. Derfor er det intet reelt grunnlag for å hevde at det finnes for mye sel i havet. Istedenfor å legge skylden på andre arter, burde fiskeriene feie for egen dør. Forurensing, overfiske, fiskeredskaper som ødelegger havbunn og koraller, dumping av bifangster og tapte fiskegarn er årsak til at mange verdenshav begynner å bli tomme.
Skadeskyting
Etter forbudet mot fangst av hjelpeløse selunger er det vanlig i dag å skyte selen - istedenfor kun å bruke hakapik. Ifølge offisielle tall fra Fiskeridepartementet ble det bare skadeskutt 20 sel
av 58 000 som ble fanget i 1998. Men disse opplysningene står i sterk kontrast til tall fra den kanadiske fangsten, hvor det rapporteres at 1 av 3 dyr ble skadeskutt. En rapport fra inspektøren ombord på
fangstbåten "Skår Senior" i 1998 står også i motstrid til de offisielle norske tallene:
|
Rapport om selfangst i østisen 1998
Fangstbåt: Skår Senior "... Ifølge "Forskrift om regulering av fangst av sel i østisen" §2 er det ikke lov å fangste på diende unger. I §9 defineres alle unger som diende før 20. mars i østisen. Ifølge Rannveig Bøthun fra Fiskeridirektoratet skal dette tolkes slik at det ikke er diende unger etter 20. mars. Det ble observert flere nyfødte kvitunger lenge etter denne dato. For å skape debatt ble det tatt en nyfødt unge 31 mars. Slik Fiskeridirektoratet tolker reglene er dette altså lov. Slik jeg leser bestemmelsene er alle unger diende fram til 20. mars, etter dette må det vises vanlig skjønnsmessige avgjørelser for hvilke unger som er diende. Slik fangsten foregår i dag med skyting fra båt for deretter å kommer seg bort til selen med hakapik er en mye mindre sikker avlivningsmetode. Selen kan skadeskytes og komme seg i vannet. Det er da selvsagt umulig å følge selen for å få den avlivet. Selen kan også skadeskytes og bli liggende på isen før man får avlivet den med hakapiken. I følge "Forskrift om utøvelser av selfangst i østisen" §8 skal selen etter skyting slås med hakapik og blodtappes så snart hensynet til den videre fangst gjør det mulig. Det kan bety flere minutter. På minst 90% av selen har kulen truffet bløtvev og gått tvers igjennom dyret. Når man skyter på en sel, er det derfor stor fare for at kulen går videre og skader sel som ligger i nærheten. Den sterke ammunisjon som brukes har også noe av skylden for dette. Skyting av sel er vanskelig og krever en god skytter. Bestått skyteprøve er ingen garanti for å bli en god selskytter. Personlig mener jeg at selfangsten bør foregå en tid på året da mesteparten av avlivingen kan foregå direkte med hakapik. Dette er en mye sikrere avlivningsmetode enn skyting. Det tidspunkt på året når selfangsten utføres i dag fører også til en enorm ressurssløsing, da mesteparten av skinna er ubrukelige på grunn av hårfelling. Det er ressurssløsing å drepe sel på over 100 kilo for å sitte igjen med spekk på 5 kilo biffkjøtt. Markedet for sidekjøtt og sveiver er svært begrenset og i hovedsak lokalisert til Tromsø. Mesteparten av kjøttet blir derfor kastet. Tidligere ble skrottene levert til dyrefôr. I år ville ingen kjøpe skrottene, så også de ble kastet. Inntekten fra selfangsten er i all hovedsak statsstøtte."
|
|
|