|
|
|
|
Tradisjonelle bur snart historie
Gleden var stor blant dyrevernere i hele Europa da EU, så sent som i sommer, bestemte at tiden er kommet for å bli kvitt de tradisjonelle
høneburene. I dag har en norsk burhøne plass tilsvarende ett A4-ark å bevege seg på. EU-høns har enda mindre plass.
I direktiv 1999/74/EC art. 5 nr. 2 bestemmer EU at dagens bur skal være forbudt fra og med år 2012.
Europeiske dyrevernere har arbeidet for denne seieren i over tyve år. En vesentlig grunn til at EU endelig vedtok dette etterlengtede forbudet, er at europeiske forbrukere både i ord og handling har begynt å demonstrere sin markedsmakt. Forbrukerne krever etterhvert egg fra høner som har hatt det godt.
EU-direktivet tillater i hovedsak to forskjellige former for hønsehold. Hønene kan enten gå fritt på golv, eller de kan holdes i såkalt modifiserte bur - "trivselsbur".
Trivselsbur
Et såkalt trivselsbur ser ut som - ja nettopp - et bur. Det er litt større enn et tradisjonelt hønebur, og inneholder i tillegg en liten
vagle, en liten sandkasse og et "reir" - alt laget i metall og gummi. Hvert bur har plass til tre høner, akkurat som de tradisjonelle burene. Tanken
er at hønene skal få dekket sine mest grunnleggende behov i trivselsburet. Til forskjell fra en tradisjonell burhøne, kan høna
i trivselsburet vagle seg, sandbade og ruge.
Landbruksdepartementet tok i 1998 initiativ til et forsknings- og utviklingsprogram som fikk tittelen "Driftsformer i norsk eggproduksjon". Norges Veterinærhøgskole og Norges Landbrukshøgskole fikk i oppdrag å utarbeide programmet. Programmet er nå ferdig, og legger opp til omfattende forskning på og videreutvikling av trivselsburene. Ett av prosjektets hovedmålsettinger er å finne frem til "optimale oppdrettsforhold for høner som skal produsere i modifiserte bur". (1)
Frittgående høner
Det er ikke lett å forstå hvorfor Norge velger å fokusere på en ny type hønebur, når en like gjerne kunne investert
i forbedring og utvikling av nye former for oppdrett av frittgående høner. Et bur er uansett et begrenset system, der fuglen holdes innesperret
på liten plass. Det sier seg selv at mulighetene for eksempelvis fysisk bevegelse, nye opplevelser og sosialt samkvem blir preget av den minimale plassen.
Dagens systemer for frittgående høner fungerer ikke bestandig optimalt. I enkelte besetninger begynner fuglene å hakke på hverandre,
og dette kan utarte til den reneste kannibalisme. Dyrebeskyttelsen Norge mener at ny forskning bør forsøke å kartlegge årsakene til
at slik skadelig atferd oppstår, og finne frem til driftsmåter der hønene trives bedre enn i bur. Dette er ikke en fjern utopi. Norske
forskere arbeider for øyeblikket med dette. Men denne forskningen blir altså ikke prioritert når Norge skal velge fremtiden for hønene.
Ny, norsk forskning på frittgående høner
Forskeren Jessica Kathle har i flere år arbeidet med forsøk på frittgående høner. For øyeblikket arbeider hun med seleksjon
mot fjørhakking. Kathle antar at en del av grunnen til at høner begynner å hakke på hverandre, er at noen høner er arvelig disponert
for denne atferden. Hun forsøker derfor å avle frem høner som ikke er arvelig disponert for å hakke hverandre. Forsøket er ikke
avsluttet, men så langt mener Kathle at slik avl er mulig. (2)
Benedicte Lund har forsket på fôring med hel havre til verpehøns i løsdrift. Hun målte en rekke forskjellige velferdsindikatorer, bl.a. atferd, fjørdrakt, levendevekt, milt , bukfett og tyngde på krås. Hun fant ut at de hønene som fikk hel havre, hadde bedre velferd enn de som ikke fikk det. I tillegg produserte de like godt eller bedre.
Kilder:
1)Husdyrforsøksmøtet 2000: "Nytt forskningsprogram: Framtidige driftsformer i norsk eggeproduksjon", Nils Kolstad
2)Husdyrforsøksmøtet 2000: "Resultater fra første seleksjon mot fjørhakking", Jessica Kathle
3)Husdyrforsøksmøtet 2000: "Foring med hel havre til verpehøns i løsdrift", Benedicte Lund og Jessica Kathle
|
|