![]() |
![]() ![]() |
Av Anton Krag, biolog og fagmedarbeider i Dyrebeskyttelsen Norge
FRANSK TRADISJON OG MILLIARDINDUSTRI
Hele 85% av verdens produksjon av fois gras konsumeres i Frankrike. Nærmere 15.000 tonn gåselever produseres på verdensbasis av tilsammen 30 millioner ender og gjess. Bare i Frankrike regner
man med 15 000 farmer med tilsammen 19 millioner fugler. Omtrent all produksjon foregår i Sørvest-Frankrike, i regionene Aquitaine og Midi Pyrenees. Dette er en milliardindustri som gir
økonomisk utbytte til anslagsvis 30 000 franskmenn.
ENDER DOMINERER
Opprinnelig stod gjess for all fois gras-produksjon - derav navnet gåseleverpostei. I dag blir imidlertid over 90% av posteien fremstilt av ender. Ender er lettere å oppdrette og gir bedre økonomisk
utbytte. Etter at endene leveres fra klekkeriet, i 4 ukers alderen, lever de ute og gresser. Dette bidrar til å strekke spiserøret i påvente av den neste fasen i
produksjonsprosessen. En stund før tvangsfôringen starter får endene fri tilgang til kraftfôr, slik at de legger på seg og blir større.
Selve tvangsfôringen gjennomføres ved hjelp av en trakt som tvinges 20-30 cm ned i halsen på dyret. Maten, som hovedsakelig består av mais, pumpes ned i halsen. Prosessen gjentas to til tre ganger daglig over en periode på to uker. Selve tvangsfôringen tar 45-60 sekunder per fugl. For å spare tid ved innfanging, er det mest vanlig å oppbevare hver and for seg i et bur av netting eller plast. Burene er så små at anden ikke kan stå normalt oppreist eller strekke på vingene (20 cm X 30 cm X 50 cm). Andens hode stikker ut av en spalte i buret, der den har tilgang til vann.
STORE LIDELSER
Det er ingen tvil om at produksjonen av fois gras påfører dyr store lidelser i form av unaturlig oppstalling, stressende håndtering, skader på spiserøret og fordøyelsessystemer, og det som er selve
målet med det hele - en syk lever. Like etter tvangsfôringen har endene tydelige problemer med å puste normalt. Diaré er et vanlig problem, som skyldes konsentrert fôr i unormalt store mengder. Utvidelsen av buken
og vektøkningen fører etterhvert til at endene får problemer med å gå normalt. Mellom to og fire prosent av endene dør i løpet av to uker med ufrivillig fråtsing.
NORGES BIDRAG
Ender og gjess er de eneste husdyr som utsettes for systematisk tvangsfôring. Norges dyrevernlov forbyr tvangsfôring (§8). Paradoksalt nok selges gåseleverpostei i mange delikatesseforretninger, i dagligvarebutikker og
på restauranter over hele Norge. Statistisk sentralbyrå kunne oppgi at hele 5 tonn ble importert til landet i 1998, til en førstehåndsverdi av over en halv million kroner.
EU-RAPPORT
På slutten av 1998 ble EUs vitenskapskomité for dyrehelse og dyrevelferd bedt om å drøfte de dyrevernmessige sidene ved fois gras-produksjon. Konklusjonen av den hundre sider lange rapporten var at "tvangsfôring, slik det
praktiseres i dag, er skadelig for dyrenes velferd". Mindretallet i komitéen gikk inn for et forbud mot tvangsfôring i EU. Flertallet mente at man måtte ta hensyn til de "sosioøkonomiske faktorene" som gjelder i Frankrike,
og foreslo et antall endringer for å minimere lidelsene for fuglene. Komitéen er enige om at et viktig tiltak for å få til endringer, og eventuelt en slutt på produksjonen, er å gjøre konsumentene bevisst
på hvilke lidelser som ligger bak produksjonen av fois gras.
Normal lever | Lever etter tvangsfôring | |
Vekt | 70-80 g | 900-1.000 g |
Fettinnhold | 6-7 % | 50-60% |
Land som produserer fois gras | Antall tonn |
Frankrike | 10.500 |
Belgia | 50 |
Spania | 25 |
Andre EU-land | 650 |
Øst-Europa, Israel, Tunisia, | |
Madagascar, Kina og enkelte land | |
i Sør-Amerika | ca. 3.750 |
Hele verden | ca. 15.000 |
Land som konsumerer fois gras | Antall tonn |
Frankrike | 12.750 |
Sveits | 73 |
Belgia og Luxembourg | 64 |
Spania | 43 |
Storbrittania | 37 |
Tyskland | 32 |
Japan | 27 |
Nederland | 22 |
Norge | 5 |
Andre | ca. 1.950 |
Hele verden | ca. 15.000 |
Hva du kan gjøre!
Kilder:
![]() |