|
|
|
|
Av Anton Krag, biolog og fagmedarbeider i Dyrebeskyttelsen Norge
Dyrebeskyttelsen Norge anså dommens grunnlag og konklusjon som uakseptabel. Pelsdyrsaken ble anket inn for Eidsivating lagmannsrett, som behandlet saken fra 1. - 4. november i år. Dyrebeskyttelsen Norge ble representert ved advokat Jan Heftye Blehr, og pelsbransjen ved Cato Schiøtz.
DN mente at forskriften om pelsdyrhold av 1998 var i strid med dyrevernloven, siden den ikke fanget opp grunnprinsippene i §2 (at dyr skal ikke komme i fare for å lide i utrengsmål) og §4 (at tilholdsrom skal være tilpasset dyrets behov). Videre mente DN at den norske forskriften ikke hadde tatt med grunnprinsippene i Europarådets anbefalinger. Forskriften er dermed totalt fremmed for den sterkt akselererende endring i holdningen til pelsdyrhold rundt i Europa.
Dyrebeskyttelsens påstander om at dyrene lider i sine små nettingbur ble støttet av flere respekterte eksperter. Verdens første professor i dyrevern, Donald Broom ved Cambridge University i England, ga en omfattende oversikt over mistrivselen til pelsdyr i bur. Professor i etologi, Per Jensen, fra Sveriges Landbruksuniversitet, påpekte at det er pelsdyrenes ville atferd som må ligge til grunn for en vurdering av dyrenes atferdsbehov i fangenskap. Med. vet. Cecilie Mejdell, sekretær for Rådet for dyreetikk, påpekte hvorfor rådet vurderte dagens pelsdyrhold som uakseptabelt. Roger Petterson, leder for Sveriges største dyrevernforening Djurens Rätt, ga en oppsummering av holdningen til pelsdyrhold i vårt naboland og det politiske arbeidet i EU, som har endret pelsdyrholdet radikalt.
Dyrebeskyttelsen Norge var svært fornøyd med den måten retten fikk presentert saken på. Nå er det bare å håpe at dommerne har mot nok til å avsi en dom som er til dyrenes beste. Dommen faller like før jul 1999, og vil bli presentert i neste "Dyrenes Forsvarer".
|
|