Respekt for individet


Dyrenes Forsvarer 3/99

Hvalsafari - Andenes, Juli 1999

Av Inger Lazzeri


Et prisverdig tiltak
Det hele startet med at to svensker i 1981 tok seg en tur til Canada for å se på hval, og fikk spørsmålet: Hvorfor kommer dere hit som har hvalen utenfor stuedøren hjemme? Vel hjemme igjen ble Centrum før studier av valar og delfiner(CSVD) etablert. Etter at CSVD ser spermhvalen utenfor Andenes, er spørsmålet om hvor man kan etablere samspill mellom turisme og hvalforskning besvart, og man sammenkaller til en konferanse på Andenes om temaet. Andøy kommune og Vesterålens reiselivslag griper idéen, og det planlegges et prøveprosjekt. I 1989 avsluttes prøveprosjektet, og Hvalsafari A/S blir stiftet med Nordland fylkeskommune og Andøy kommune som de største aksjonærene. Selskapet kjøper et nedlagt fiskebruk, og hvalsenteret etableres.

Naturgitte fortrinn
Ikke noe annet sted langs norskekysten ligger eggakanten så nært land som ved Andenes! I bukta som former denne del av kontinentalsokkelen, finner mange spermhvalhanner rikelig med mat. Partikler fra dypet hvirvles opp mot overflaten langs det 1800 meter høye stupet fra bunnen og opp mot eggakanten, hvor havdybden er bare 600 meter! I kontakten med lyset der oppe i de øvre lag av sjøvannet skapes næringsstoffer som kommer dyrelivet til gode. For turistenes del, og for turoperatørenes del, er det fordelaktig at turen ut på feltet ikke tar stort mer enn en time. En normal tur - med et par timers opphold i området - vil så likevel ta 4-5 timer.

Interessen er stor
Det er lurt å ringe og bestille plass på båtene på forhånd, køene for å komme seg ut er store. Når busslaster med entusiastiske søreuropeere velter inn, samtidig som havet ikke viser sin aller roligste side, kan ventetiden bli lang. I løpet av sommersesongen 1998 var der 14 458 deltakere på hvalsafari. (Første året var det 339 deltakere). Totalt har 78 213 turister latt seg fascinere av Moby Dick. Guidene på hvalsenteret og ombord i båtene; M/S Andfjord (en ombygget ishavsskute, brukt til bl.a.selungefangst inntil dette ble forbudt) og M/S Andenes, er forskere og studenter fra mange land - interesserte mennesker som gjør en god jobb. På en måte blir hver eneste tur et lite forskningsprosjekt. Hvalsafari Andenes har dessuten hatt en jevn strøm av besøkende journalister og TV-team. Det skal likevel godt gjøres at disse, samt alle turistene vil klare å danne god nok motvekt mot den negative reklamen som den norske hvalfangsten skaffer Norge.

Hval i sikte - fremtiden forut
Dette står det skrevet i Whale News , Andenes Cetacean Research Units nyhetsbrev, og de fortsetter: Produktet(hvalsafari) er unikt, og alle prognoser tyder på at denne form for opplevelsesturisme også vil øke i fremtiden. Menneskene søker ut i naturen, og hva er vel bedre enn å oppleve hvalene i målestokk 1:1? Med den trafikken senteret kan oppvise, står vi foran store utfordringer.

HVALEN - DETTE STORE DYRET I HAVET

Først på land, så i vann
Hvor kom de fra, hvalene? Det man finner skrevet om dem er at plutselig var det fullt av dem, i både Middelhavet og i Midt-Atlanteren. i begynnelsen av tertiærtiden, for 50 millioner år siden. Mellom disse urhvaler og de firbente forfedrene som de må ha hatt på landjorden, er der et stort spørsmålstegn. Sammenlignet med andre pattedyr er der dog tvil om at hvalene er nærmest beslektet med hovdyrene, og biokjemiske analyser av nålevende hvalers proteiner viser at de sannsynligvis har felles avstamning med "klovdyrene", dvs. kveg, får og kameler. Hvordan mellomformene har sett ut, og hvorfor utviklingen har gått så sterkt, det er stadig et av zoologiens store mysterier.

Det er ting som tyder på at urhvalene levde på ganske grunt vann, og spiste en blandet kost av fisk, krepsdyr og bløtdyr. Man antar at det gikk ytterligere 20 millioner år før tannhvaler og bardehvaler, som vi kjenner dem i dag, oppsto. Antagelig stammer de fra urhvalene, men noe utvetydig mellomledd har man ikke funnet. Man vet en god del om hval, men det er langt mer man ikke vet. Det er bittert å tenke på at i den tiden Norge, sammen med flere, bedrev rovdrift på disse dyrene, gjorde man ingen forsøk på å samle viten om dem. Heldigvis er det mange i dag som er interessert i levende hvaler. Men det er ennå mange som betrakter hvalen kun som et svømmende kjøttberg. I Norge har hvalfangstmotstandere stadig vanskelig for å nå frem med sin argumentasjon. Den store masse er likegyldig.

Tannhvaler og bardehvaler
Hvalene oppdeles i to grupper: tannhvaler og bardehvaler. Alle hvalarter har tenner før de er født. Bardehvalene har fått navnet sitt fordi de ikke utvikler tenner videre etter fødselen, men i stedet får de hornaktige plater som kalles barder i munnen. Barder er et effektivt sileapparat, som gjør det mulig for selv blåhvaler - et av jordens største dyr - å leve på bittesmå krepsdyr. Tannhvalene har tenner i munnen. Noen har opptil 200 av dem, andre har bare to. Hos noen tannhvaler bryter aldri tennene frem av gummene. De fleste av de 76 artene av hvaler er tannhvaler. Bardehvalene har utviklet seg senere enn tannhvalene, og omfatter kun 10 arter. Alle er svært store, selv den minste av dem. De andre ni artene, samt spermasetthvalen, blir ofte kalt de store hvalene.

Man kan vel si at hvalene ennå ikke er helt tilpasset liv i vann. De kan ikke, som fiskene, utvinne oksygen fra vannet, og må opp til overflaten for å puste. Hvalens kroppstemperatur er lik vår, og de kan lett bli kalde. Hval som lever i kalde farvann utvikler et tykt lag med spekk - opptil 1/2 meter tykt. Delfinen har bare noen få centimeter. Hvalen kan stenge blodtilførselen til spekket, for å spare varmetap. Den kan også kjøle seg ned ved å øke blodtilførselen til hudlagene ytterst. Da hvalen har flere røde blodlegemer, hemoglobin og myoglobin enn andre pattedyr, kan den dykke i lange perioder uten å puste.

Dykking
Hvaler er mestere i dykking. Hvordan kan de overleve dykk på 3000 meter uten å få dykkersyken? Jo dypere mennesker dykker, desto større blir trykket og nitrogen fra inhalert luft vil trekke seg inn i blodet. Når man så kommer til overflaten for fort, vil nitrogenet boble seg. Når en hval dykker, kollapser lungene ettersom trykket øker. I en dybde av 100 meter er lungene presset helt sammen. Luften i lungene er blitt presset inn i ganger som leder til blåsehullet. Derfra kan ikke nitrogenet trekke seg inn i blodet. Spermasetthval må dykke dypt for å finne favorittmaten sin; blekksprut.

Blåsten
Hvalene har blåsehullet på toppen av hodet, slik at de lett kan puste mens de svømmer. Inhalering og uthalering tar bare noen få sekunder. Når hvalene puster, bytter de ut 90 % av luften i lungene, mot oss kun 30 %. Hvalene blåser med en enorm kraft. Blåsten kan sees lang vei. Formen og høyden på blåsten er også spesifikk. Spermasetthvalen er spesiell ved at blåsehullet er plassert på venstre siden av hodet og blåsten går forover til venstre. Vågehvalen inntar sin føde i overflaten og foretar verken dype eller langvarige dykk. Den trenger bare 3-4 inhaleringer for å fylle sine oksygenreserver.

Ernæring
Bardehvalene har to blåsehull, tannhvalene har bare ett. Hvalen åpner blåsehullet bevisst. Blir den bevisstløs, dør den. For hvalen er havet rikt og variert, med sletter og fjellkjeder. Som på land har også havet fruktbare og ørkenlignende områder. Produktiviteten avhenger av vegetasjonen i havet, mikroskopiske alger, som trenger både næring og lys for å utvikle seg. I nordlige farvann finner vi noen av de mest fruktbare økosystemene i havet. Her møtes kalde og varme strømmer som frembringer mye næring. Plankton trives og gror i de lange lyse sommerdagene. Hit vandrer hvalene fra varmere farvann for å ta til seg mat.

Arter som trekker nordover sommerstid
De artene man på sommerstid ofte observerer rundt Andenes (spermasetthval, vågehval, kvitnosdelfin, spekkhogger og nise) har store ulikheter seg imellom.

Sanser
Hvalens øyne har etterhvert utviklet seg slik at den ser like klart i vann som i luft. Den ser utrolig klart selv i dårlig lys. Men den ser ikke langt og har store problemer i mørke. Tannhvalene bruker ekkolokalisering. Derfor kan de jakte i mørke. Man er i tvil om bardehvaler har et enkelt ekkolokaliseringsystem, som f.eks. kan brukes til å måle dybder. Knølhvalen har de mest varierte og underligste lydene av alle hvalarter. "Sangene" er delt opp i emner, eller de kan være delt opp i kortere versjoner, kalt fraser. Det er kun hannene som synger på denne måten, og sangene forandrer seg litt fra år til år. Siden lydbølger når hundrevis av kilometer, kan hvalene kommunisere over store distanser.

Alder
Mange hvaler blir minst like gamle som mennesker. Det er fanget hvaler som var 80 år eller mer. De har store og velutviklete hjerner, og de er uten tvil i stand til å bruke de erfaringer som de har samlet gjennom livet.

På hvalsafari
Hver sommer forlater de "mannlige" spermasetthvalene sine familier på sydligere breddegrader og kommer nordover. Utenfor Vesterålen befinner de seg for å spise blekksprut og fisk. Også vågehval, knølhval eller finhval, delfiner og spekkhoggere finner man her. Her er også et rikt fugleliv; lundefugl, skarv, tjeld, alke, lomvi , havsule, tyvjo og krykkje møter deg. Spermasetthvalen er blant de havpattedyrene på jorden som dykker dypest. En spermasetthval med en bunnhai i magen ble en gang tatt i et område hvor havet var mer enn 3000 meter dypt. Vanligvis jakter den på mindre dyp. Hvalen går ned med en gjennomsnittsfart på 80 m/min. Den gjennomsnittlige dykkertiden er mindre her utenfor Andøya enn det som er blitt studert andre steder i verden.

Etter et mislykket forsøk, båten Andfjord måtte gjøre vendereis pga dårlig vær (det er vanskelig å få øye på hval når det blåser mye), gikk vi ut neste dag, klokken fire-fem om ettermiddagen. Det var en del overskyet og en del blåst. Det var rundt 50 mennesker ombord. Den andre hvalsafaribåten var tilsvarende full. Det er en meget god idé å ha på seg varme og vindtette plagg, lue skjerf og vanter. Til tross for obligatorisk sjøsykepille gikk flere ned med full telling. En enorm skuffelse for dem som hadde reist gjennom halve Europa for å komme hit. Etter en times gang rett vest utover Norskehavet, fikk man telefonisk beskjed om at den andre båten hadde sett hvalblåst. Spenningen var til å ta og føle på hos alle ombord, og det ble satt full fart forover. Ganske snart ble det ropt: Hval i sikte, også hos oss.

Der var blåsten, rett forut, en karakteristisk spermasett-blåst, skrått forover på hvalens venstre side. En utrolig følelse for alle! Femti kameraer klikket som gale. Dette må vi ha med hjem! Etter ca. sju minutter forsvant den i dypet. Spermasetthvalen kommer opp noenlunde der den går ned. Vi la oss derfor til å vente. 30 minutter gikk, og der blåste den igjen. Av frykt for å skremme den kunne vi ikke gå særlig nær. Men det var en merkelig følelse når skuta gikk der ved siden av denne "undervannsbåten", for det var det den virket som, som regelmessig sendte en hvit vannsøyle til himmels. Etter sine 7-8 minutter med oksygenforsyning gikk den ned igjen. Siste gangen den forsvant røyste den halefinnen mot himmelen i en diger kraftutfoldelse. Det var rart å se og merkelig å tenke på at der satte den kursen rett nedover til kanskje to tusen meters dyp, til steder vi aldri ser, men som er lommekjente for den. Og til tross for sin hurtighet og smartness og til tross for stummende mørke må dypvannsblekksprutene, den ene etter den andre, melde pass. Hvordan manøvrerer dette store dyret så godt?

Fotoidentifisering av hval
Bakdelen på halefinnen til hver spermasetthval er unik i utformingen. Man kan kjenne dem igjen dag etter dag, år etter år, gi dem nummer og navn. Ved å lage en ID-katalog kan man samle viten om individene. Til nå er 327 spermasetthvaler blitt identifisert fra Andøya. Spermhval nr 37 har fått navnet Moby Dick. Den er blitt sett siden 1987 og er en temmelig omgjengelig fyr.

Forstyrrelse fra båter
De siste 20 årene har den økte interessen for hvalsafari og antall deltakere på globalt plan ført til stor bekymring for hvalens velferd, og en del forskning på dette er gjort. For spermasetthvalenes vedkommende ser det ikke ut som de blir berørt, unntatt hvis båtene kommer for nær. Det er også individuelle forskjeller. Det er klart at det lett kan bli for mye uro. Også her må man være føre var. Det man imidlertid må spørre seg om er hvor mye det at menneskene blir kjent med dette store dyret vil ha å si for vår innstilling til dyrene. Kan vi, etter å ha blitt kjent med dem som individer, fortsette å behandle dem som så og så mye kjøtt?

Diverse typer safari
Hvalsafari kan man også finne lenger vest i havet enn Andenes. Nyksund, et meget malerisk nedlagt fiskevær på nordspissen av Langøya har også hvalsafari. Her kan man også dra på sel- og sjøfuglsafari. Stedet nås med buss fra Sortland. Man finner overnatting og gode restaurantmuligheter her. Hvalsafari koster 550 kroner. Gangavstanden ut til feltet er lengre fra Nyksund enn fra Andøya. Både Langøya og Andøya ligger i Vesterålen. Hvalsafari Andenes finner man på nordspissen av Andøya, som ligger aller lengst mot nord i Vesterålen. Andøya er ei meget interessant øy, med vidstrakte myrer (torv og multer), et jordbruk som man ikke skulle forvente å se så langt mot nord og så langt ute i havet, hyggelig bebyggelse, rakettskytefelt, militære anlegg og flyplass. Hele øya har et usedvanlig velstelt og smakfullt preg. På tettstedet Andenes finner du det meste. Butikkene er velutstyrte, der er rimelig og bra overnattingssteder og gode hoteller for den som ønsker det. De mange spisestedene er særegne. Elskverdigheten og gjestfriheten er stor. Man kan spise meget bra, men prisene er ikke lave. Dersom man ikke kommer i turbuss eller egen bil, går det busser. Buss fra Sortland en vei koster vel hundre kroner.

Turen tar 2 timer i naturskjønne omgivelser. Det går også småfly. Med sommerpriser i fly fra Oslo kan reisen komme på vel 2000 kroner. Fra Andenes kan du også dra på sel- og fuglesafari. Man har Norges største koloni steinkobbe og en koloni med havsuler, Norges største sjøfugl. Selsafariturene er meget velegnet for barn, men små barn bør ikke tas med ut på storhavet. Hvalsafari fra Andenes koster 625 kroner. Dersom du ikke ser hval på en tur, får du tilbud om ny tur gratis, eller mesteparten av pengene tilbake. På all hvalsafari får du servert et enkelt måltid og varm drikke. Dersom været er usikkert, kan du måtte bruke mer enn en dag, og tåle en del venting, på moloen med regnbuen. Hvalsafari er likevel en så stor opplevelse at den er verd både tiden og pengene du bruker. Godt hvalmøte neste sommer!

Adopter en hval
For å styrke økonomien har Hvalforskning Andenes ANCRU, laget en ordning slik at interesserte kan "adoptere" en bestemt hval. For å få vite mer om dette, skriv til ANCRU, Adopsjonsprogram, Postboks 58, 8480 Andenes.