![]() |
![]() ![]() |
Driftsformer
Såkalt frittgående anlegg er store haller, der opptil flere tusen høns kan gå sammen. I motsetning til sine
medsøstre bak gitter, kan disse hønene bevege seg fritt. De kan støvbade, de har verpekasser og vagler. Likevel
slipper de aldri ut i friluft. De har ingen haner blant seg, og er alt for mange samlet til at de klarer å bygge opp
noe ordentlig hierarki. Enkelte blir likevel mobbet, og disse stakkarene synes blant de andre fordi de mangler
fjær på utsatte steder.
Økologiske egg med Debio-merke kommer fra høner som har hatt utemuligheter. I Debios regler er det
spesifisert at hønene skal ha verpekasse, sandbad og vaglepinne.
Burene har nettinggulv, og gir ikke fuglene noen mulighet til å utøve normal adferd. Hønsene kan hverken flakse, gå eller støvbade i burene, og har ikke vagler til å sitte på. De hindres i å danne flokk, treffer aldri haner og slipper aldri ut i friluft. Burene står over hverandre i tre etasjer, i lange rekker inne i hønsehuset. Hvert hønsehus rommer flere tusen høns. Fordi gulvet i burene er skrått, triller nylagte egg rett ut i en renne og ned på et automatisert samlebånd, der røkteren samler dem inn. Røkteren bruker en til to timer hver dag på alt stellet: han samler eggene og sjekker om noen høns er døde. Etter ca. 70 uker er hønene modne for slakting, da synker nemlig produksjonen. De sendes samlet til slakteriet, og et nytt sett unge høner, ferdig klekket hos
kyllingprodusenten, kjøpes og settes inn i burene.
![]() |