Respekt for individet


Dyrenes Forsvarer 1/99

FAKTA OM EGGPRODUKSJON I NORGE

Av Live Kleveland Karlsrud, jurist og informasjonsansvarlig i Dyrebeskyttelsen Norge


INNHOLD:
- Driftsformer
- Markedet
- Kilder
Over 90% av alle norske eggleggende høner er burhøns. Hønsene sitter vanligvis tre stykker sammen i små bur, der hver høne har plass tilsvarende et A-4 ark å bevege seg på.

Driftsformer
Burene har nettinggulv, og gir ikke fuglene noen mulighet til å utøve normal adferd. Hønsene kan hverken flakse, gå eller støvbade i burene, og har ikke vagler til å sitte på. De hindres i å danne flokk, treffer aldri haner og slipper aldri ut i friluft. Burene står over hverandre i tre etasjer, i lange rekker inne i hønsehuset. Hvert hønsehus rommer flere tusen høns. Fordi gulvet i burene er skrått, triller nylagte egg rett ut i en renne og ned på et automatisert samlebånd, der røkteren samler dem inn. Røkteren bruker en til to timer hver dag på alt stellet: han samler eggene og sjekker om noen høns er døde. Etter ca. 70 uker er hønene modne for slakting, da synker nemlig produksjonen. De sendes samlet til slakteriet, og et nytt sett unge høner, ferdig klekket hos kyllingprodusenten, kjøpes og settes inn i burene.

Såkalt frittgående anlegg er store haller, der opptil flere tusen høns kan gå sammen. I motsetning til sine medsøstre bak gitter, kan disse hønene bevege seg fritt. De kan støvbade, de har verpekasser og vagler. Likevel slipper de aldri ut i friluft. De har ingen haner blant seg, og er alt for mange samlet til at de klarer å bygge opp noe ordentlig hierarki. Enkelte blir likevel mobbet, og disse stakkarene synes blant de andre fordi de mangler fjær på utsatte steder.

Økologiske egg med Debio-merke kommer fra høner som har hatt utemuligheter. I Debios regler er det spesifisert at hønene skal ha verpekasse, sandbad og vaglepinne.

(Øverst)

Markedet
I Norge domineres markedet av Prior og Noregg. Prior er en av produsentorganisasjonene til Norges Bondelag, og har vært svært negative til å legge om driften til frittgående eggproduksjon. Merkeordningen Godt Norsk, som er tungt subsidiert av den norske stat, har dessuten valgt å tillate merket sitt brukt på buregg. Dette på tross av at de påstår dyrevelferd er en del av deres satsingsområde. I utlandet ser det derimot ut til at hønene er på vei til å vinne en seier: Europeiske forbrukere viser nemlig i økende grad at de ikke vil kjøpe buregg. Dersom du ikke finner egg fra frittgående høner i butikken, så spør betjeningen. Får du ingen reaksjon er tiden inne for et hyggelig, lite brev til butikkens innkjøpssjef der du vennligst ber om en begrunnelse for at de bare fører buregg. Send kopi av brevet ditt til butikkkjedens sentralledelse. Vi har fire store dagligvarekjeder i Norge, Haakon, Reitan, Forbrukersamvirket og Norgesgruppen. Det er disse vi må påvirke, siden eggprodusentene selv tydeligvis helst ikke vil forandre på noe...

(Øverst]

Kilder:

  • NILF 1997, Utsyn over norsk landbruk, tilstand og utviklingstrekk
  • Bondebladet, 08.10.98
  • Debio, Regler for økologisk landbruksproduksjon