PELSBRANSJENS FORSVAR
- for sin virksomhet

Av Bent Ellingsen

Vi har valgt å avstå fra kommentarer, og vil i stedet oppfordre leserne til selv å tenke gjennom holdbarheten av de forskjellige argumenter. For foreninger og lokalgrupper kan foredraget passe som et lite studium. Skal vi få folk flest til å forstå at pels er blant våre mest uanstendige plagg, er det viktig å ta utgangspunkt i pelstilhengernes egen virkelighetsforståelse. Vi oppnår lite gjennom å hisse oss opp når vi møter holdninger vi oppfatter som umoralske. Langt mer kan vi få til ved en behersket og gjennomtenkt dialog. Da unngår vi å skape en trassig motstand, som gjør at våre argumenter ikke blir vurdert alvorlig av motparten. Endring av holdninger tar lang tid. Et lite frø, valgt utfra best mulig kunnskap om jordsmonnet, gir størst håp om varig blomstring. Bruk foredraget som en øvelse, og send gjerne korte kommentarer til Dyrenes Forsvarer.

Tenker vi oss begynnelsen av menneskets historie, kan vi se for oss steinaldermannen med sin klubbe utenfor sin hule. Det var den daglige kampen for å overleve, skaffe seg klær og mat, beskytte seg mot fiender og føre slekten videre. Dyrene i naturen lever fremdeles i en slik tilværelse. I kampen for tilværelsen er det ingen pardon. Svake individer og individer med defekter lukes effektivt ut. Dyrenes verden er fremdeles brutal og hensynsløs. Vi mennesker derimot har som eneste dyreart evnen til å tenke, resonnere, samle kunnskaper og videreføre dem systematisk fra generasjon til generasjon.

I mange tilfeller må vi beskatte bestander for å opprettholde en sunn økologisk balanse. Beskatning av mange pelsdyr må foregå enten skinnene utnyttes eller ikke. At en art dreper og utnytter en annen, er naturens orden. Som aktører i naturen må også mennesker kunne ta liv. Kunststoffer kan være nyttige i noen sammenhenger. Men mener vi noe med miljøvern, må vi i størst mulig grad benytte naturlige bekledningsmaterialer. De vanligste er ull, bomull, lin, silke, skinn og pels. Dette er fornybare naturressurser, fremstillingsprosessen forurenser ikke, og de er nedbrytbare og blir til jord når de kastes. At oppdrettsnæringen i tillegg utnytter avfallsprodukter fra fiskeindustri og slakteri, er et annet viktig miljøvernmessig argument for pels.

Pelsdyr er husdyr blant mange andre husdyr. når vi skal vurdere husdyrs trivsel er det viktig å gjøre dette på dyras egne premisser, og ikke etter menneskelige mål. Mye av den motstand som pelsdyrnæringen utsettes for, bygger på nettopp dette feilaktige utgangspunkt. Dyra tillegges behov for å streife rundt i naturen, akkurat som vi mennesker liker å gå tur. Etologien, læren om dyrs atferd, forteller oss at dette er feil. Når dyra streifer, er det tre grunner til det; finne mat, holde seg skjult for fiender og forplante seg. I bur blir disse behovene oppfylt, og dyra savner ingen annen tilværelse. Når det påstås at noen pelsdyr viser unormal atferd, er dette ikke nødvendigvis utslag av mistrivsel. Også i vill tilstand kan dette forekomme, så det må antas å være mer genetisk bestemt.

Internasjonalt har vi sett at det å protestere er blitt en forretning for mange. Man finner noe å protestere imot, og gjør en levevei av å samle inn penger til formålet. Felles for pelsmotstandere er ofte at de enten er feilinformerte eller fanatikere. Pelsmotstandere bruker gjennomgående følelsesmessige argumenter løsrevet fra virkeligheten. Bilder av dyr med pene øyne gjør det lett å bli revet med. Dyr sammenlignes med tegneseriefigurer eller med kjæledyr som hund og katt, og tillegges menneskelige følelser og behov. For bymennesker uten kontakt med landbruksmiljøer kan det være lett å bli påvirket. De tenker ikke på at kjæledyr ikke er representative for dyr i naturen eller husdyr i landbruket. Kjæledyrene har vi mennesker tatt inn i vår verden og vår tilværelse.

Pels er unødvendig luksus, hevdes det. Med et slikt utgangspunkt kan man utelukke svært mange av de produktene vi omgir oss med i vår tilværelse. Dessuten, i vårt klima har svært mange innsett at pels ikke er luksus, men et til tider svært nødvendig bruksplagg. Pels er også arbeidsplasser, håndverk og tradisjon.

Her er noen argumenter for pels:

Ikke sett menneskelige mål på dyrs trivsel.

vi må innse at mennesket som en del av den økologiske balansen bruker dyr til mat og får pels og skinn fra dyr. Dette kan vi gjøre med god samvittighet så lenge vi høster av det overskudd som naturen gir oss: Det å leve i takt med naturen betyr å utnytte de mulighetene som den gir oss, og ikke motarbeide den ved å ty til kunstige løsninger.