|
|
|
|
Om forfatteren:
Ivan Nøtnes er fra Skrova, der han var eier av et hvalmottak. Han har fulgt med i
norsk hvalfangst i alle år etter 1950, og er fortsatt levende interessert og engasjert.
Det fødes 42,7% hunnhval og 57,3% hanner (marinbiologene Jonsgård/Christensen). Det fanges 70% hunndyr, ved Spitsbergen 90%. De kjønnsmodne dyrene er drektige i 10 måneder, den diende kalven følger moren i 4-6 måneder, og hvalen føder i tidsrommet november-mars. I Barentshavet var 40% hunner kjønnsmodne, mot ved Øst- og Vest-Grønland 70%, tallmateriale som viser at det er fangstet sterkt (Christensen 1973). Det er fanget diende hval med melk i magen så sent som 4. juli (Jonsgård 1951), noe som beviser at tidlig fangst er ødeleggende for kalver som er avhengige av morens melk. I tidligere tider begynte fangsten medio mars, i fjor 2. mai. Det forundrer meg at fangsten starter så tidlig, når man vet at det er de drektige og diende hunndyr som først kommer på trekk nordover. Enda underligere blir det når lederen for hvalforskningen, lege Lars Walloe, anbefaler at det helst fanges modne dyr! For egen del registrerte jeg på hvalmottaket på Skrova et vekttap på ca. 700 kg i fangstene fra Barentshavet fra 1950-årene utover i 70-årene, altså yngre og yngre dyr i fangstene. Vekttapet var særlig markant utover i 70-årene. Dette stemmer godt overens med den øvrige forskning (Christensen). Vågehvalobservasjonene er også noe usikre. For det første kan samme hval ha blitt observert flere ganger fra samme båt, særlig hvis det er større flokker. Flokker på trekk kan også bli registrert flere ganger, og disse forholdene kan føre til for høye tall i registreringene (Christensen).
Avlivning og norsk jus
Når varmharpunen rammer dyret, eksploderer den i såret og lager et krater i det knuste kjøttvevet.
Ved dårlige treff faller harpunen lettere ut, fordi mothakene ikke får feste. Eksempelvis hadde en båt 20 bomskudd
for å fange 17 hvaler (altså totalt 37 skudd). Dette var i 1992.
I 1992 var det siste året det var mulig å få tilgang på skuddstatistikk for hvalfangsten! Enda senere trengte en skytter ca. 30 skudd for å fange 5 hvaler. Hvor mange av "bomskuddene" er streifskudd og dermed skadeskyting? Det at skyteferdigheten er blitt så mye bedre, er en gedigen bløff. Forskjellen og sannheten er at før fanget man 30-40 hvaler pr. båt, mens kvotene nå er 6-7 dyr pr. båt og med en inspektør ombord i hver båt. Paradoksene står i kø. Fotsaksen er forbudt etter norsk lov! Krøking av levende fisk er forbudt! Det er ikke lov å krøke levende fisk på angel for å fiske med! Men det er i Norge lov å skyte og krøke diende og drektige hvaler, dyr som veier 8-9 tonn.
Hvalens dødskamp varer ofte fra 10 minutter til en time før hvalene blør seg til døde. Drukning på grunn av lungeskade ser greit ut i en avlivningsstatistikk, men er det akseptabelt som avlivningsmetode? Man vet at 10% av harpunene ikke fungerte, og derfor er å betrakte som kaldharpun, som altså er ulovlig i Norge. For øvrig gir streifskudd med varmharpun langt større skader på hvalen enn med bruk av kaldharpun. Patentet ble utprøvd på levende dyr! Fangsten ble heller ikke stoppet da man oppdaget fadesen. Burde ikke da ansvarshavende for forskningsfangsten vært tiltalt og straffet? Hvem har for øvrig patentet og fortjenesten på varmharpunen?
Kan Naturvernforbundet akseptere denne formen for avlivning, eller er det bare bærekraftig næringsutnyttelse det gjelder? Kan Dag Hareide og Marte Gerhardsen fortsatt regnes som naturvernere?
Veterinær-ros til hvalfangerne
I et tidligere intervju med en av Oslo-pressens journalister, Ole Magnus Rapp, uttalte veterinær Ole Egil
Øen; "Ett dyr ble registrert dødt først 55 minutter etter at skuddet gikk av" og videre
"ingen av dyrene ble skadeskutt eller kom seg unna i live"! Er ikke et dyr som har overlevd i 55 minutter
skadeskutt?
|
|