DYREFORSØK OG MILJØFORURENSNING

Av Hoorik Davoudian (Bachelor of Science fra University of California)

Dyreforsøk: Den skjulte årsak til miljøforurensning? - Absolutt!

Har du noen gang tenkt på hvorfor luften vi puster i, maten vi spiser, vannet vi drikker og jorden vi går på er forurenset? Det strengt fortiede svaret er enkelt; dyreforsøk, også kjent som viviseksjon, er den skulte årsaken til forurensning av miljøet og problemer med folkehelsen. Forskning på dyr er en uvitenskapelig metodologi for kjemisk vurdering. Dyreforsøkenes ikke-følgeriktige, feilaktige natur skaper et røykteppe - et alibi som tillater fortsatt produksjon av alle slags giftige og risikofylte kjemikalier. Viviseksjon inngir en falsk illusjon av sikkerhet, men alt den forsikrer er et fortsatt krav om stadig "nyere" og "forbedrede" gifter, som i siste instans forurenser vår planet.

Hvordan blir det miljøforurensning?
Et titalls millioner ulike kjemiske produkter blir hvert år produsert til kommersielt, industrielt, militært, husholdnings- og personlig bruk, samt til bruk innen jordbruket verden over. Selv om det aktuelle tallet er ukjent, er det anslått at så mange som 70 millioner forskjellige typer giftige og risikable produkter blir brukt bare i amerikansk industri årlig. Desinfeksjonsmidler utgjør alene over 40 000 ulike formuleringer; medisiner på resept utgjør over 205 000 forskjellige typer.

Det er disse kjemikaliene som besmitter luften, jorden, elvene, havene og underjordiske vannforsyninger, samt maten vår og kroppene våre. Dette skjer mens de blir produsert, når de blir brukt, og når vi kvitter oss med dem. Luften forurenses når kjemikalier flykter inn i atmosfæren fra fabrikkpiper under produksjonsprosessen, under bruk og avskaffelse. De forurenser elver når industrien slipper besmittet vann ut i stormvannskanaler, og når kjemikalier med hensikt helles ned i rennestener eller skylles inn i dem av regn. Kjemikalier forurenser havet når elver renner ut i det og når kjemikalier skylt ned i kloakkrør slippes ut i havet. De forurenser jorden og underjordiske vannforsyninger når kjemikalier bevisst helles ut på jorden, som ved sprøyting av jordbruksland, når de lekker ut av ødelagte rørledninger og lagringstanker under jorden, og når kjemikalier kastet i søpla lekker ut av fyllinger.

Viviseksjonens rolle
For å gjøre disse giftene akseptable for folket, tar kjemiske, farmasøytiske og oljeimperier tilflukt i viviseksjonen. Se deg omkring; i ditt hjem og på din arbeidsplass finnes det mengder av kjemiske produkter som er blitt erklært "sikre" og/eller akseptable til vårt bruk. Har du noen gang lurt på hvor disse forsikringene kommer fra? De er alle blitt fabrikkert i viviseksjons-laboratorier. Rotter, mus, marsvin, hamstere, ekorn, harer, kaniner, fisk, padder, frosker, øgler, insekter, hunder, katter, aper, ville fugler, vaktler, duer, kalkuner, ender, kyllinger, kyr, geiter og hester er blant de dyrene som brukes. Utallige typer giftighetstester (LD, LC, LDLo, TDLo, TCLo, MTD osv.) blir utført under giftighets-testingens fane. Annen forskning inkluderer hud- og øyenirritasjons-tester (den beryktede Draize-testen)., carcinogenesiske (kreft) og mutagenetiske (genetisk mutasjon) studier, teratogenesiske (fødsels-defekter) og reproduktive giftighetsstudier, hepatotoksiologiske (leverskade), nephrotoksiologiske (nyreskade) studier, nevrotoksiologiske studier osv.

Fra disse studiene samles forbløffende mengder tvetydig, selvmotsigende og ugyldige data, som tillater "forskerne" å trekke sine "vitenskapelige" konklusjoner. Hvis de f. eks. ønsker å "bevise" at et spesielt kjemikalium ikke er et carcinogen, produserer de andre laboratorietester som viser at produktet er carcinogenisk. Dette er hva dr.Bruce Ames, leder for the National Institute of

Environmental Health Sciences Center ved University of California har å rapportere: "Av 392 kjemikalier i vår database, testet på rotter og mus, var 226 av dem carcinogener i minst en test, men 96 av disse var positive på mus og negative på rotter eller motsatt". Dr. Ames fortsetter: "Omvendt trenger ikke viktige menneskelige carcinogener å bli oppdaget i standardtester på gnagere; dette stemte lenge for både tobakksrøyk og alkohol, de to største identifiserte årsakene til neoplastisk død i De forente stater". En enkel analyse av dr. Ames' funn beviser at det, for all praktisk bruk, er en 50:50 sjanse for at et carcinogen for mus også vil være et carcinogen for rotter - omtrent det samme som å kaste mynt og krone. Dette betyr at det absolutt ikke finnes noen korrelasjon mellom rotten og musen. Hvis det ikke er noen korrelasjon mellom to så "nært" beslektede dyr, kan det visselig aldri være en mellom rotten og hunden, eller hunden og katten, for ikke å snakke om noen korrelasjon mellom noen av disse dyrene og menneskedyret.

Det er ikke overraskende at tusenvis av "kjente" dyre-carcinogener rutinemessig blir brukt og/eller funnet i drikkevannet vårt, maten vår og de kjemiske produktene vi bruker. Kloroform er et slikt carcinogen, et biprodukt ved klorinering av brukbare vannforsyninger. Desinfeksjonsmidler erklært carcinogeniske ifølge forsøk på dyr, og likevel rutinemessig sprøytet på avlinger, er et annet eksempel. Triethanolamine, en ingrediens i mange typer vaskemidler og Perchloroenthylen, et vanlig brukt middel brukt ved kjemisk rensning (klær), er blant de utallige "dyre-carcinogenene" som vi forbruker.

En interessant forvrengning av systemet kommer til syne når et carcinogenisk produkt leilighetsvis blir markedsført med en "advarsel". Et eksempel på dette er et svært populært kunstig søtningsstoff, Sweet'N Low, som bærer følgende etikett: "Bruk av dette produkt kan være helseskadelig. Dette produktet inneholder sakkarin, som har vist seg å forårsake kreft hos laboratoriedyr". Det bør selvsagt nevnes at sakkarin blir regulert som et carcinogen i California. Det støttende beviset for slik regulering; kreft i blærene hos rotter av hankjønn som et resultat av å ha inntatt sakkarin i doser som tilsvarer et menneskelig konsum på 800 - 1 000 flasker lettbrus pr. dag gjennom et helt liv. Utrolig nok blir mange lignende "forskningsprosjekter" utført over hele verden, men konsentrasjoner av testkjemikalier som overskrider de mennesker konsumerer med en faktor større enn en million.

Ikke bare bidrar overdosering til viviseksjonens villfarelse, men variasjonen artene imellom gjør alle typer viviseksjon naturlig feilaktig. Siden hver dyreart er et ulikt biokjemisk vesen, vil følgen være at hver art vil reagere forskjellig på diverse substanser, ikke bare fra en annen dyreart, men også fra menneskedyret. Til og med to "nært" beslektede dyr som rotten og musen reagerer forskjellig fra hverandre. Mange tusen variasjoner er helt hverdagslig mellom forskjellige arter. Prinsippet om variasjoner mellom arter er heller regelen enn unntaket. Egypterne visste om variasjoner mellom artene for tusener år siden. For å finne ut om faraoens mat var forgiftet, ga de den først til kokken, ikke til en rotte. Hver toksikologiske bok, rapport eller artikkel utgitt i dag adresserer faktisk "forskernes" seriøse bekymring over spørsmålet om variasjon mellom artene. Likevel har de som praktiserer "moderne" vitenskap og medisin valgt å overse, trosse og/eller skjule sine egne observasjoner og funn, såvel som de mest grunnleggende naturlover som regulerer og styrer de endeløse biokjemiske forskjellene mellom ulike livsformer.

Reguleringer av miljøet
Dyreforsøkenes bedrageri strekker seg lengre enn den kjemiske produksjons- og markedsføringsprosessen, og gjelder for hele feltet innen "beskyttelse av miljøet". Risikovurderings-studier med sikte på å bevise eller motbevise farene i forbindelse med giftige utslipp fra en forbrenningsovn ut i luften, utslipp av spillvann fra kloakkrenseanlegg ut i havet, utslipp av kjemikalier fra industrianlegg ut i en bekk, eller sprøyting av avlinger er eksempler på miljøforskning hvor viviseksjon rutinemessig blir brukt til å rettferdiggjøre varierende og selvmotsigende konklusjoner - avhengig av at kapital- og grunneierinteressene til de som betaler regningen. Andre tilfeller av miljømessige lover og retningslinjer som involverer viviseksjon er myndighetenes fastsatte/forsterkende standarder for sikkert drikkevann, sikre luftkvalitetsgrenser, sikkert nivå for lydstyrke o.a. i arbeidssituasjoner (TVL, PEL, TWA og STEL), regulering av desinfeksjonsmidler og kravet om sikkerhetspapirer for et titalls millioner industrielle kjemikalier.

Disse "sikkerhets"-målene er uheldigvis langt fra å være noe sikkerhetstiltak for folket og miljøet, de gjør det i stedet veldig sikkert og veldig lovlig for de som forurenser å forurense - så lenge de gjør det innenfor lovens grenser. Grunnen er følgende: For at noen som helst regulering skal kunne beskytte folket og miljøet, må den bygge på en sunn, vitenskapelig grunnstøtte. Det vitenskapelige fellesskapet hevder å akseptere dette grunnleggende premiss. Faktisk er det ofte i konflikt med regulatorene fordi det hevder at istedenfor å etablere reguleringer basert på vitenskapelig kunnskap, etablerer regulatorene dem på bakgrunn av økonomiske vurderinger (dvs. kostnader for industrien ved å følge lovene). Likevel; det det vitenskapelige fellesskapet unnlater å innrømme er at det det kaller "vitenskap" ikke er annet enn fiksjon. Og siden dagens miljølover er basert på uvitenskapelige data oppnådd fra feilaktige dyreforsøk, er det tragiske resultatet at slike lover og reguleringer, i tillegg til å være langt fra å beskytte folket og omgivelsene, beskytter industrien og tillater eksistensen av carcinogener, teratogener og toksikanter av alle sorter i maten vår, i luften, vannet, hjemmet og på arbeidsplassen.

Retningslinjer som oppriktig var tilsiktet å beskytte miljøet og offentligheten, ville helt klart måtte vært basert på sann vitenskap. Således bør man eliminere tiltroen til dyreforsøkene og forby produksjonen av titalls millioner gifter, mens man ansvarsfullt kontrollerer bruken av de absolutt "nødvendige", de som menneskeheten har klart å gjøre seg avhengig av. Det er utrolig hvordan slik forskning og slike retningslinjer blir fremkalt og støttet av selvutnevnte "miljø"- og "grønne" institusjoner og generelt av "miljøbevegelsen".

Problemet
Problemet er at det med hensikt er skapt en ond sirkel, som støtter mange interessegrupper. Disse gruppene, som alle er innbyrdes forbundet, består av følgende; det kjemiske imperiet, olje-imperiet, det farmasøytiske imperiet, matindustrien, tobakksindustrien, forskningsinstituttene, "helse"-instituttene, militæret, myndighetene og til og med den såkalte miljøbevegelsen. Med andre ord; en gruppe skaper problemet, en gruppe hevder å vurdere og studere problemet, og nok en gruppe later som om den bekjemper og løser problemet.

Dyreforsøk blir presentert for offentligheten som en vitenskapelig metodologi for vurdering av kjemikalier. Fabrikantene hevder at de identifiserer kjemiske farer gjennom dyreforsøk. Regjeringsbyråer hevder at de reduserer risikoen gjennom forsterkning av forskriftene (fastsatt etter dyreforsøk). Helseinstitutter hevder at hvis vi ikke gir dem carte blanche til å utføre forskning på dyr, kommer vi og våre barn til å lide en elendig død. De hevder at sivilisasjon og fremskritt går hand i hand med kjemisk vekst. De hevder at livet på jorden vil opphøre uten forskning på dyr. Faktum er at forskning på dyr er ansvarlig for ødeleggelsen av liv på planeten vår, såvel som ulykken som har rammet helsen vår og sammenbruddet i økonomien vår. Dessverre mislykkes folk flest, samt majoriteten innen miljøorganisasjonene i å se denne vitale sammenhengen.

Det burde ikke være vanskelig å innse at millionene av syntetiske kjemikalier som vi rutinemessig blir utsatt for umulig kan være uskadelige for vår organisme. Likevel; skadens natur og omfang er bare tydelig etter at det menneskelige "forsøkdyret" er blitt utsatt for toksikanten. Det er på grunn av dette faktum at for eksempel et dyre-carcinogen ikke trenger å være et menneskelig carcinogen likevel. Omvendt skader kjemikalier, funnet sikre gjennom testing på dyr, rutinemessig talløse mengder av mennesker. Bevis for dette er det faktum at US

Food and Drug Administration (FDA) trekker så mange som 12 000 medisiner på resept (funnet "sikre" basert på mange års testing på dyr før registrering i FDA) tilbake fra markedet hvert eneste år.

Løsningen
Løsningen på våre miljø- og beslektede helseproblemer krever ikke at man vender tilbake til den "mørke middelalderen", som noen frykter. Med en gang vi innser at en million dyreforsøk er like verdiløse (og faktisk farlige) som ett eneste dyreforsøk, og med en gang vi aksepterer det faktum at dyr ikke kan og ikke vil advare oss, enda mindre beskytte oss mot de vedhengende farene ved giftige kjemikalier, forurensning og sykdom, er vi på rett vei. Ansvaret for å beskytte menneskeheten vil falle på oss selv.

Istedenfor å kreve mer "forskning" og "studier" fra kjemiske fabrikanter, istedenfor å presse regjeringen til å innføre flere forskrifter og "sikkerhetsgrenser", og istedenfor å prøve å reversere problemet etter realiteten, la oss begynne med oss selv i våre egne hjem.

La oss kutte ned på kildene til forurensningen ved å eliminere de mange giftene vi bruker i hverdagslivet. Det er blitt sagt at dagens hjem inneholder flere kjemikalier enn et laboratorium ved århundreskiftet. Så la oss begynne med å kvitte oss med alle de giftige produktene vi har lagret under kjøkkenvasken, i medisinskapet og i garasjen. Vi kan erstatte disse produktene med enkle, naturlige og effektive løsninger for våre personlige og husholdningsmessige vaskebehov (skriv til Supress for å fordre Nature's Recipes).

La oss spise giftfri mat ut av giftfrie pakninger. La oss bære giftfrie klær. La oss kjøre giftfrie biler. La oss se TV-program som ikke bombarderer oss med utallige reklamer som tilbyr "nye og forbedrede" gifter, dag og natt.

Det vil komme en tid da resirkulering, å leve grønt, vegetarianisme, antiviviseksjonisme ikke vil være et spørsmål om valg. men et spørsmål om å overleve. Det vil komme en tid da fremgang og modernisering ikke vil være i overensstemmelse med tilstedeværelsen av flere kjemikalier og medisiner. Det er ikke vanskelig å se at det eneste "fremskrittet" bruk og misbruk av kjemikalier har å tilby er utviklingen mot total destruksjon av helsen vår, økonomien vår og planeten vår.

Viviseksjon er den skulte årsak til miljøforurensningen og problemene våre innen folkehelsen. La oss tilintetgjøre myten og det middelalderlige ritualet som viviseksjonen er, for så å kunne strebe etter den virkelige vitenskapen, sann fremgang og sivilisasjon, og forsikringen om trygge og giftfrie omgivelser for oss selv og de generasjoner som kommer etter oss.