Respekt for individet


Dyrenes Forsvarer 2/95

SEL- OG HVALFANGST
- OG DEN NORSKE REGJERING

Av veterinær Toralf Metveit


Den norske regjering har greidd det igjen; å provosere den utenlandske opinionen til de grader. Presset fra fiskeriorganisasjonene ble vel i sterkeste laget. Selv om Utenriksdepartementet var aldri så mye imot, fikk næringen likevel sin vilje.

2.600 såkalte svartunger kan fanges i 1995. Det hevdes at det dreier seg om ikke-diende unger som har forlatt moren. Det har ikke vært lov å fange selunger i Norge siden 1989. Opinions- og mediastormen ble da så sterk at virksomheten ble stoppet. De feste av oss husker sikkert Lindbergs rapporter, som var ganske kompromitterende for norske fiskerimyndigheter.

Årets fangst skal foregå ved skyting, altså uten bruk av hakapik. Og vel å merke; det skal være forskningsfangst.

Regjeringen har med dette sendt opp en prøveballong. Hensikten er å berolige fiskerne i Nord-Norge, og muligens å fiske noen stemmer. Og ikke minst; opinionen i EU, USA og andre land skal testes. Går dette bra, blir det antakelig åpnet for kommersiell fangst av whitecoat og blueback til neste år.

Det er to selarter som betyr noe i norsk selfangstsammenheng; grønlandssel (engelsk harp seal). Ungene heter whitecoat og er økonomisk attraktive på grunn av pelsens utseende og kvalitet. Videre har vi klappmyss (engelsk hooded seal), hvis unger kalles blueback.

Fangsten skal foregå i Vestisen, dvs. mellom Jan Mayen og Grønland og i Østisen, nord for Russland. Forskningsfangsten skal gi svar på hva selungene ernærer seg av. I tillegg skal det forskes på avlivningsmetoder i Vestisen (350 unger av grønlandssel).

Fagfolk jeg har vært i kontakt med stiller seg tvilende til verdien av denne såkalte forskningsfangsten. Personlig er jeg overbevist om at det her mer dreier seg om politikk enn om vitenskap. Den dyrevernmessige siden av dette utspillet er imidlertid foruroligende. Fangstforholdene under de omstendigheter og de klimatiske forhold det her er tale om er av en slik art at kvaliteten på avlivningsprosedyren langt fra er beroligende.

Den norske regjering bør få mange signaler om at selfangsten bør stoppes. Hvis mange nok protesterer, både her hjemme og i utlandet, tror jeg Gro Harlem Brundtland muligens vil sette foten ned for fortsatt fangst neste år.

Dessverre har hun sluppet relativt legg fra hvalfangsten. Boikottaksjonene som var varslet falt i fisk - bokstavelig talt. Her tror jeg Lillehammer OL har spilt en vesentlig rolle. Norsk hvalfangsthistorie og tradisjon burde tilsi ydmykhet og forsiktighet. Blåhvalen, verdens største nålevende pattedyr, er langt på vei utryddet, for en stor del takket være norske hvalfangere. Ellers er det bare å konstatere at det den 25. januar i år ble proklamert at 301 vågehval kan fanges i 1995, dvs. samme antall som forrige år. Men i år har Regjeringen gått et skritt videre; alt er kommersiell fangst.

Dette er et slag i ansiktet på IWC, den internasjonale hvalfangstkommisjonen. Usikkerheten omkring bestandsanslaget, som Norge hevder er 86.700 vågehval (i Nord- og Østatlanteren), og som er høyst kontroversielt, burde mane til noe større varsomhet fra norske myndigheters side. Siden er det fra bl.a. en britisk vitenskapsmann (Justin Cooke) hevdet at 50.000 er et mer troverdig tall. Og endelig, den29/4-95 ble det kjent at norske myndigheter innrømmer at tallene er for høye. Det nye bestandsanslaget er 69.900 dyr. Dette medførte at kvotene ble redusert fra 301 til 232 vågehval, fordelt på 33 båter.

Hvalfangsten startet 2. mai og er ventet å være ferdig ved St. Hans-tider. Den internasjonale hvalfangstkommisjonens årlige møte i Dublin starter 29. mai og varer en uke. Så respekten for internasjonale vedtak og flernasjonale fora som IWC er ikke overvettes stor i norske regjeringskretser. Går det, så går det, synes å være mottoet hos de norske toppolitikerne både når det gjelder sel- og hvalfangsten.

"Hvis følelsene tar av, blir det en vanskelig sak", skal handelsministeren ha uttalt når årets selfangst-vedtak ble bekjentgjort. Det er det nok andre og mindre sympatiske mennesker som også har hevdet, men da i helt andre og mindre flatterende sammenhenger.

La meg slutte med å understreke at for oss dyrevernere er avlivningsmetodene det viktigste argumentet mot sel- og hvalfangst. Når bare ca. 50% av de harpunerte vågehvaler dør momentant (som defineres som mindre enn 10 sekunder etter påskyting), er måten dyrene blir tatt av dage på helt uakseptabel. I denne sammenheng blir alt snakket om vitenskapelig fundert fangst helt meningsløs. Vår menneskelige virkelighet bærer i seg helt andre verdier, i tillegg til den såkalte vitenskapen.