Respekt for individet



 

Vanskelig marked for hvalfangst

Hvalfangstsesongen for 2009 begynte 1. april, med fangstperiode fram til 31. august. Det er fastsatt en kvote på 885 vågehval som er basiskvote for den kommede femårsperioden frem til 2013. 750 hval kan tas fra Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Svalbard. 135 hval kan tas i fiskerisonen ved Jan Mayen og tilsvarende internasjonale farvann.

Hvalfangerne er likevel misfornøyd med hvalfangstregulering og lønnsomhet innen næringen.

I 2009 er det ikke områdekvoter, men dette må tre i kraft i løpet av femårsperioden, i overensstemmelse med Den internasjonale hvalfangstkommisjons (IWC) regler. Hvalfangerne er misfornøyd med IWCs regler, og vil heller ha adgang til å drive fri fangst. Reglene er likevel nødvendig for å kontrollere hele bestanden med hensyn til kjønn og alder.

Hvalfangerne er også misfornøyd med markedssituasjonen for hvalkjøtt. Hvalkjøtt er vanskelig å omsette. Transportkostnader er høye og markedsføring er for dårlig. Hvalkjøtt er et marginalt produkt som møter mange utfordringer i likhet med andre nisjeprodukter. Produktutvikling og markedsstøtte er svært ressurskrevende. Det er også markedsmessig grunn til å tro at lokale/regionale markeder er mettet.

Noen hvalfangere har håpet at eksportmarket ville øke næringens lønnsomhet. Det ble åpnet for eksport av hvalkjøtt i 2001, men hvalfangerne har ikke lyktes med å utnytte dette nevneverdig. 5,6 tonn hvalkjøtt ble eksportert til Japan i fjor, men dette utviklet seg til en vanskelig sak, blant annet på grunn av papirarbeid. Det tok 8 måneder fra kjøttet ankom i Japan til kjøttet ble godkjent. En del av kjøttet ble ikke godkjent på grunn av matsikkerhet. Det var dessuten liten inntjening på kjøttet. Myndighetene har advart mot at betydningen av det japanske marked ikke må overdrives. Hjemmemarkedet er sett på som det viktigste, til tross for laber respons fra det norske markedet.

Inspektørovervåkning av hvalfangst på alle hvalfangstskuter ble i 2006 erstattet med den elektroniske ferdsskriveren. Tanken bak ferdsskriveren var at den skulle bli implementert som en forbedring i reguleringen og overvåkningen av hvalfangst. Det har åpnet for en lengre fangstsesong uten begrensningen av inspektørovervåkning. Dette har dessverre også ført til mindre fokus på hvalens velferd under fangst. Tid til døden inntreffer blir ikke lenger registret. Hvalfangerne har selv uttrykt at de ikke er fornøyde med løsningen. Kostnadene og installasjon/kontroll av ferdsskriveren virker som deres største bekymringer. Det burde derfor stilles spørsmål ved om ferdsskriveren har oppnådd sitt mål.

Rekruttering av nye hvalfangerne har også blitt nevnt som et problem næringen står overfor. Hvalfangerne selv arbeider for økt rekruttering, men sliter med oppgaven. Blant utfordringene er å finne noen som vil jobbe i en slikt omdiskutert, ulønnsom næring.

Hvalfangst og IWC
I tidligere tider har mange hvalarter blitt utsatt for overbeskatning. Som et resultat ble noen art utryddet, og mange andre står nå i fare av utryddelse. Den internasjonale hvalfangstkommisjon (IWC) ble opprettet i 1946 for å bekjempe problemet. IWC vedtok et fangststopp (moratorium) for kommersiell hvalfangst i 1982 med virkning fra 1986. Norge reserverte seg mot moratoriet, og driver fortsatt dessverre med kommersiell hvalfangst. Island har også gjenopptatt hvalfangst. Japan driver en ganske omfattende forskningsfangst, og bruker kjøttet til mat.

Dyrebeskyttelsen Norges mening om norsk hvalfangst.
Dyrebeskyttelsen Norge er i utgangspunktet mot hvalfangst fordi vi mener at det ikke finnes en akseptabel måte å drepe hval. Med dagens avlivingsmetoder er det ikke mulig å sikre en rask og effektiv død i hvert tilfelle. Ifølge opplysninger fra myndighetenes egne forskere er det 20 prosent av hvalene som ikke blir drept momentant. Data som Norge har rapportert til Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) viser at det i gjennomsnitt tar 2 minutter og 21 sekunder for en hval å dø. I noen tilfeller kan det ta opptil 1,5 timer. Med tanke på hvilke føringer Dyrevernmeldingen legger for god dyrevelferd er det vanskelig å se at denne lidelsen kan være akseptabel.

Dyrebeskyttelsen Norge oppfordrer både det norske publikum og politikerne til å gjenoppta hvalfangstdebatten.