Respekt for individet


2004.10.04 Dyrebeskyttelsen Norge:   Dyrenes dag


Dyrenes dag 4. oktober: Jorun Stiansen sier nei til pels


Foto: Pål Laukli/Uniform as

Dyrenes dag 4. oktober er en årlig, internasjonal dag, som markeres av dyrevernorganisasjoner verden over. 4. oktober er også startdatoen for Dyrebeskyttelsen Norges anti-pelskampanje som går hele vinteren 2005.

Jorun Stiansen tar sterk avstand fra pels. Hun er engasjert i alle dyrevernspørsmål, og er medlem av Dyrebeskyttelsen Norge. 

Dyrebeskyttelsen Norge holdt pressekonferanse mandag 3. oktober 2005, hvor sjokkvideo fra Kina, bilder fra norsk pelsdyroppdretter og ny rapport om pelsdyrhold i Norge og utland ble presentert.

  • Flyer om pels med Jorun Stiansen (.pdf) >>

  • Dyrebeskyttelsen Norges presentasjon på pressekonferanse 3. oktober 2005 >>

  • Dyrebeskyttelsen Norges rapport (2005): Fashion is fatal - dødelig mote >>

  • Bilder fra norsk pelsdyrfarm >>

  • Jorun og Dyrebeskyttelsen Norge i media >>

  • Rapport utarbeidet av Dyrebeskyttelsen Sveits om pelsdyrnæringen i Kina >>

  • Dokumentar fra Kina - OBS! Advarsel mot sterke bilder >>

Dyrebeskyttelsen Norges presentasjon på pressekonferanse 3. oktober 2005

Pels fra Asia

I februar 2003 samarbeidet Dyrebeskyttelsen Norge med TV2 om å vise dokumentaren ”Levende flådd” av Manfred Karreman. Filmen viser hvordan hunder og katter holdes – og i visse tilfeller flås levende i Asia for å ende som pelsprodukter.

Publikumsreaksjonen lot ikke vente på seg. Bilder av hunder som ble flådd levende og katter som ble kvalt, rystet flere tusen. Kort tid etter at dokumentaren ble vist, kunne Dyrebeskyttelsen Norge, i samarbeid med Norsk Kennel Klub og Norske Rasekattklubbers Riksforbund, levere 9000 underskrifter til Landbruksminister Lars Sponheim mot import av hunde- og katteskinn. Totalt har Dyrebeskyttelsen Norge de siste årene levert nærmere 50.000 underskrifter til norske myndigheter mot pelsdyrhold i Norge generelt og hunde- og katteskinn spesielt.

I 2005 har Landbruksminister Lars Sponheim sendt ut en høring om et nytt lovforslag. Lovforslaget går i utgangspunktet ut på å forby import av hunde- og katteskinn, men med et unntak: En importtillatelse kan gis hvis eksportøren signerer en egenerklæring om at produktene er basert på tilfredsstillende dyrevelferd. Det vil si at hvis eksportøren kan garantere at pelsen kommer fra dyr som dyrevelferdsmessig er behandlet på en god måte, så kan Norge importere produktene.                                                                                                       [Tilbake til toppen]

Dette medfører flere problemer:

En av verdens største pelsprodusenter, Kina, har ikke egen dyrevernlov, og heller ingen kontrollmyndighet for å følge dyreholdet. Ny dokumentasjon viser grove overgrep på alle typer pelsdyr – ikke bare hund og katt.

Det vil selvfølgelig også være i eksportørens egeninteresse å være positiv til dyreholdet i en egenerklæring. Pelsdyrnæringen og myndighetene i Kina hevder også at dyrevelferden blant kinesiske pelsdyr er tilfredsstillende. Hvis egenerklæringen skal være det eneste forbrukeren skal ha å forholde seg til, er dette å føre norske forbrukere bak lyset.

Filmen vi nå skal vise et utdrag fra tar for seg pelsproduksjon i Kina. I tillegg til hunder og katter, omfatter den kinesiske pelsdyrindustrien også rødrev og sølvrev, mink, vaskebjørn og kaniner. Kontakter for den sveitsiske dyrevernorganisasjonen Swiss Animal Protection (SAP) jobbet ”undercover” på kinesiske pelsfarmer i over et år. I løpet av den perioden overvar og dokumenterte de systematisk brutalitet og mishandling av et ufattelig antall dyr. Filmen viser blant annet at flere dyr blir flådd mens de fremdeles er bevisste.

Salg, slakting og pelsing skjer ofte mellom november og desember. Dyrene blir transportert over lange strekninger, stuet sammen i små bur. Deretter blir de solgt og slaktet på markedet. For å bedøve dyrene før de flår dem, blir de slått over hodet, eller holdt i halen og slengt i bakken. Dette er i mange tilfeller ikke tilstrekkelig til å gjøre dyrene bevisstløse, og flåing av dyrene skjer mens de fremdeles er bevisste. Flåing skjer mens dyret enten ligger på ryggen eller henger opp ned på en krok etter bena. Huden blir kuttet opp ved bakbena, for så å vrenge skinnet over kroppen, til det løsner oppe ved hodet.

Filmen viser at flere av dyrene kommer til bevissthet under flåingen. Dyrene blir da slått i hodet med slakterkniven gjentatte ganger til de igjen mister bevisstheten. Andre ganger kan man observere at flåerne tråkker på dyrets hode eller hals for å holde det i ro. Dyrene som ikke er bevisstløse kjemper for livet helt til siste stund. I enkelte tilfeller kan man selv etter at dyret er flådd registrere pusting, hjertebank, kropps- og øyelokkbevegelser i opp til 5-10 minutter.

Dyrebeskyttelsen Norge har i sitt høringssvar ikke sett det mulig å stille seg bak det nye lovforslaget.

Lars Sponheim skrev til Dyrebeskyttelsen i 2003 at han ønsket å innføre et importforbud av hunde- og katteskinn. Sett i lys av dokumenterte dyrevernmessige overtramp, sammen med holdningen til norske forbrukere, mener Dyrebeskyttelsen Norge at høringsutkastet er useriøst. Sponheim og landbruksdepartementet viser en manglende evne til å overholde det departementet selv har sagt at det skal jobbe for: Å gjøre Norge til et foregangsland innen dyrevelferd.                                                                                                                                [Tilbake til toppen]

Pelsdyr i Norge

I Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Dyrehold og dyrevelferd legger landbruksdepartementet frem en rekke utfordringer for den norske pelsdyrnæringen. Flere atferdsmessige problemer ble beskrevet. Blant de eksterne innspillene til stortingsmeldingen er samtlige Dyrevernorganisasjoner og flertallet av innsendere fra Statens dyrehelsetilsyns etater og dyrevernnemnder av den oppfatning at pelsdyroppdrett bør avvikles eller at driftsformen må endres.

Rådet for dyreetikk ga i 1994 en uttalelse der det ble konkludert med at dagens driftsform ikke kan forsvares ut fra hensynet til dyrene og derfor bør avvikles. I 1999 ga Eidsivating Lagmannsrett Dyrebeskyttelsen Norge medhold i at pelsdyrfarming er uetisk.

Til tross for forskning og dokumentasjon som viser at dyrene ikke får tilfredsstilt sine naturlige behov og instinkter, og at flere av dyrene blir syke og i verste fall dør i fangenskap, og til tross for at pelsnæringen selv sier at en radikal omlegging ikke vil være økonomisk mulig, gikk Stortinget, med unntak av SV, inn for at næringen skal få en 10 års ”forbedringsfrist”.

Som nevnt tidligere ønsker Sponheim at Norge skal bli et foregangsland innen dyrevelferd. Hvis Sponheim skal kunne innfri eget ønske, må han skynde seg å legge lista høyere. England, Skottland, Wales og Nord-Irland forbød ut fra etiske grunner alle former for pelsoppdrett fra 1. januar 2003. Italia, Sveits, Nederland, Østerrike og Sverige er alle land som har mye strengere regelverk for pelsdyr enn Norge. Dette er alle land det er helt naturlig for Norge å sammenligne seg med.

Dyrebeskyttelsens lokalforening i Sør-Rogaland fikk i 2004 en pelsfarm stengt for alvorlige brudd på dyrevernloven. Dyrebeskyttelsen Norge har i september 2005 anmeldt ytterligere en pelsdyrbonde. Billeddokumentasjon Dyrebeskyttelsen Norge besitter viser et peldyrhold de fleste kun trodde eksisterte i utlandet.                                                                                                                                                        [Tilbake til toppen]

Dyrenes dag og pelskampanje

Dyrebeskyttelsen Norge er en frivillig organisasjon med 25 lokalforeninger over hele landet. Vi er den eneste landsdekkende dyrevernorganisasjonen i Norge, og den eneste som driver et omfattende praktisk dyrevernarbeid. Flere tusen dyr blir behandlet og omplassert av våre lokalforeninger hvert år.

Dyrenes dag er en internasjonal markering som hvert år holdes 4. oktober, og Dyrebeskyttelsen Norges lokalforeninger markerer dagen med å holde stands og informere om dyrehold og vårt arbeid.

I år er Dyrenes dag startdato for vår anti-pelskampanje. Vi er veldig glade for at Jorun Stiansen ønsker å samarbeide med oss i dette viktige arbeidet. Hun føyer seg inn i rekken av populære rollemodeller som for eksempel Elin Tvedt, Kristian Valen og Unni Wilhelmsen som taler dyrenes sak. I utlandet har kjendiser som for eksempel Stella McCarthy, Pink og Pamela Anderson tatt avstand mot pels. [Tilbake til toppen]

Takk

Takk til Cecilie Torp-Holt ved Sony BMG, Ole Andre Sannes og Roy Nyvold ved Uniform Design, fotograf Pål Laukli og trykkeriet PJ-Trykk som alle har stilt opp gratis for Dyrebeskyttelsen Norge.                                                                                                                        Tilbake til toppen]
 

Bilder fra norsk pelsdyrfarm september 2005

Klikk på bildene for større versjon

Jorun Stiansen og Dyrebeskyttelsen Norge i media