Politikk, skjønnhetsjag og dyrelidelser

Politikerne behandler nå stortingsmeldingen Om dyrehold og dyrevelferd. De skal bestemme hvilket dyrehold Norge vil ha, og hvor mye dyrelidelse vi skal tillate.

Dagens Dyrevernlov ble vedtatt så langt tilbake som i 1974. Ny viten om dyrs evne til å lide, deres instinkter og behov gjør at stortingsmeldingen forhåpentligvis vil resultere i en total gjennomgang av loven.

Noen av spørsmålene politikerne skal ta stilling til, er om det er greit at husdyr aldri får komme ut eller at verpehøns stues sammen i så små nettingbur at de ikke kan flakse. De skal avgjøre om det fremdeles er lov å ofre sirkuselefanters verdighet til menneskelig forlystelse og om bonden fremdeles skal få lov til å klippe tennene på ubedøvede grisunger.

Politikerne skal bestemme om Norge fremdeles skal ha en pelsdyrnæring.
Hva mener du?
Stortingsmeldingen innrømmer at pelsdyrholdet er problematisk og betenkelig, og at det påfører dyr lidelse. Flere instanser, bl.a. Rådet for dyreetikk og Eidsivating lagmannsrett, har uttalt at pelsdyrhold er etisk uakseptabelt. Dette er også poengtert i forarbeidene til dagens dyrevernlov.

Nå har politikerne mulighet til å sette en stopper for pelsdyrenes lidelser! Det kan bli lenge til neste gang loven skal revideres.

Likevel nøler de.
Stortingsmeldingen har åpnet for å gi næringen 10 år til å rette opp dagens kritikkverdige forhold. Dette er for eksempel tenkt å bli innfridd ved å gi dyrene litt mer netting å tilbringe livet sitt på. Og noen leketøy de kan bite på i buret.

Dyrebeskyttelsen Norge mener at pelsdyrhold må avskaffes. Det er et faktum at ingen dyr noen gang vil trives i bur. Hva som gjør pelsdyrnæringen enda mer kritikkverdig, er at disse dyrene frarøves livskvalitet og drepes for å tilfredsstille menneskers ønske om et produkt vi ikke trenger. Bak en pelskåpe av rev finner man 15-20 dyr. En minkkåpe er ansvarlig for 30-70 individers liv. I naturen beveger rev og mink seg over store arealer. I pelsdyrnæringen tilbyr man disse dyrene arealer på hhv. 0,8 m2 og 0,27 m2. Slikt kan ikke forsvares og denne typen dyrehold rettferdiggjøres ikke av verken leketøy eller større burstørrelse.

Dyrebeskyttelsen Norge anmoder politikere om å ta avstand fra denne næringen.
Dyrebeskyttelsen Norge foreslår at istedenfor å gi pelsdyrnæringen en 10-års forbedringsfrist, kan politikere gi en 10-års avviklingsfrist. Den årlige statstøtten på ca. 80 mill. kroner kan gå til omskolering av næringens ansatte.

En dyrevernlov er ment å ivareta dyrene. At vi tar dyrevelferd på alvor, må reflekteres i lovverket og i de beslutninger som fattes.

Politikerne er valgt av folket. Vi har alle mulighet til å fortelle de folkevalgte vår mening og påvirke utfallet av beslutningene.

Dyrebeskyttelsen Norge vil oppfordre alle til å engasjere seg i den pågående debatten. Fortell politikerne at vi ønsker et dyrehold som setter dyrevelferd foran profitt. Be om at Norge tar dyrevelferd på alvor, og at politikerne viser dette i sine beslutninger. Be om at pelsdyrnæringen blir avviklet. Skriv brev til myndighetene på lokalt og nasjonalt nivå og vis at du bryr deg! Du kan også bevisstgjøre andre ved å skrive leserinnlegg til aviser og å snakke om dyrevern.

Trenger du mer informasjon må du gjerne kontakte oss.

• Skriv til politikerne og krev forbud mot pelsdyroppdrett.
• Hva kan du gjøre mer? Gjøre gode gjerninger?