Respekt for individet


2003.01.31 Dyrebeskyttelsen:   Leserinnlegg ved DNs sekretariat

Høner kan også lide

Politikerne behandler nå stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd. Siden dyrevernloven ble vedtatt i 1974, har vi fått ny kunnskap om dyrs adferd, evne til å tenke og ikke minst til å lide. Dette er kunnskap vi ikke kan ignorere. Smerte er smerte, uansett hvem som føler den. Det vesentlige er ikke om man kan snakke eller tenke, men om man kan lide. Dyr kan lide.

Politikerne skal nå avgjøre om Norge trenger en ny dyrevernlov. Alle instanser skal få lov til å si sin mening om saken. Befolkningens bevissthet og ønsker er av stor betydning. Det er befolkningen som velger sine politikere.

Dyrebeskyttelsen Norge mener at dyr skal ha et godt liv så lenge de lever. De skal få utløp for sine instinkter og behov. Det viktige er at all bruk og omgang med dyr, skjer ut fra respekt for individet - uavhengig av art og innen alle driftsformer. Stortingsmeldingen påpeker flere kritikkverdige forhold i dagens husdyrhold, men munner likevel ut i få eller ingen forslag for å forbedre situasjonen. I det norske samfunn settes fremdeles økonomi foran dyrelidelser.

Det ser ut til at desto mindre et dyr er, desto "flinkere" er vi til å overse dyrets lidelser. Dyrebeskyttelsen Norge mener at dagens hold av fjørfe er dyrevernmessig fullstendig uakseptabel. Dyrene har ingen mulighet til å leve ut sine instinkter og behov. Dette er et dyrehold Norge ikke kan vedkjenne seg.

I dag holdes verpehøns i nakne nettingbur med areal på størrelse med et A4-ark. Gulvet i buret skrår, slik at eggene triller ned på samlebåndet. Det gjør det enklere å samle inn eggene. Å bevege seg, flakse med vingene, ha noe å plukke og sparke i kan høna bare glemme. Alt som kan ta energi fra høna og gi livskvalitet er fjernet. Hønas energi skal nemlig brukes på å produsere egg til oss forbrukere. Produksjonen og driftsformen gjør dyret fysisk og psykisk syk. Dyrene er skjøre og utslitte når de etter 1,5 år plukkes ut av burene, og bæres etter beina inn i transportkassene for å fraktes til slakteri. Bruddskader forekommer ofte. At dette dyreholdet er problematisk innrømmes også i stortingsmeldingen. Innen 2012 skal næringen ha gått over til modifiserte bur med vaglepinne og et lite støvbad. "Modifiserte bur" - høres det ut som et bedre liv for høna? Ikke la deg lure. Arealet i det modifiserte buret er faktisk mindre, og istedenfor 3 høner, er det nå 7 høner som skal krangle om plassen.

Dyrebeskyttelsen Norge tar den samme fristen, men vi krever at innen 2012 skal alle burhøns ut av burene og over i frittgående systemer. Ikke over i nye nettingbur. Ingen dyr kommer noen gang til å trives i bur, samme hvor modifiserte disse er. Dyrebeskyttelsen Norge mener det må settes en tidsfrist for overgang til løsdrift. Dette vil initiere økt forskning på dyr og systemer tilpasset dette.

Slaktekyllinger og kalkuner er avlet for å spise og vokse. Og det gjør de! De vokser så hurtig at skjelettet etter hvert ikke tåler vekten. Kyllinger må derfor slaktes knapt en måned gamle. Kalkuner lever noen måneder lenger. Tyngden kan gi store fysiske lidelser, og hadde dyrene blitt eldre, ville lidelsene ha økt. Hadde et menneskebarn vokst like raskt som en kylling, ville det ha veid 100 kilo ved én måneds alder. Kyllinger kan få etseskader i tredeputer etter å ha beveget seg på fuktig strø. Vekten gjør at kyllingene ligger mye, noe om kan resultere i etseskader også på brystet. Kalkuner så tunge at de ikke lenger er i stand til å pare seg - de må insemineres.

Avlsdyr har den samme glupske appetitt som slaktekyllingene, men siden de skal leve lenger må de sultefôres. Hvis de spiser etter appetitt, klarer ikke kroppen å bære vekten.

Er dagens fjørfehold en driftsform den norske forbrukeren vil ha? Er dette "produkter" vi kjøper med god samvittighet? Eller vil vi betale litt ekstra, slik at dyrene får det godt så lenge de lever?

En dyrevernlov er ment å ivareta dyrene. At vi tar dyrevelferd på alvor, må reflekteres i lovverket og i de beslutninger som fattes.

Stortingspolitikerne skal snart behandle - og vedta - regjeringens stortingsmelding om dyrehold og dyrevelferd. De skal avgjøre hvor mye velferd vi vil unne husdyrene våre. Hvor mye lidelser vi kan tillate. Vi har alle påvirkningsmulighet for å få en dyrevernlov vi kan vedkjenne oss. Den pågående prosessen er av stor betydning for hvordan loven kommer til å se ut. Vi kan alle øve innflytelse i dette arbeidet. Dyrene selv er tause aktører i diskusjonen om deres liv.

Dyrebeskyttelsen Norge vil oppfordre alle til å engasjere seg i debatten. Fortell politikerne at vi ønsker et dyrehold som setter dyrevelferd foran profitt. Be om at Norge tar dyrevelferd på alvor og at politikerne viser dette i sine beslutninger. Si at dyr må få lov til å utfolde sine instinkter og behov, det har vi råd til! Skriv brev til myndighetene på lokalt og nasjonalt nivå og vis at du bryr deg! Du kan også bevisstgjøre andre ved å skrive leserinnlegg til aviser og å snakke om dyrevern.

Trenger du mer informasjon, må du gjerne kontakte oss.

Hva kan du gjøre?