Dyrehold i husleieforhold

Dyrehold i leide boliger reguleres i dag av husleieloven:

§ 5-2 Ro og orden:
Er ikke annet avtalt, plikter utleieren i leietiden å opprettholde vanlig ro og orden i eiendommen.
Leieren plikter å følge vanlige ordensregler og rimelige påbud som utleieren har fastsatt til sikring av god husorden. Selv om utleieren har fastsatt forbud mot dyrehold i eiendommen, kan leieren holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de øvrige brukerne av eiendommen.

Tilsvarende regler gjelder for borettslag etter borettslagsloven § 5-1 og en tilsvarende bestemmelse er tatt inn i den nye eierseksjonslovens § 19.

Dersom det ikke står noe i husordensreglene eller leiekontrakten om dyrehold, er utgangspunktet at dette er tillatt. I slike tilfeller gjelder det imidlertid allikevel at dyreholdet må skje innen de generelle reglene, dvs man plikter å opprettholde vanlig ro og orden, følge vanlige ordensregler og rimelige påbud osv.

Dersom det er fastsatt et forbud mot dyrehold i leiekontrakten eller vedtektene, er utgangspunktet at dyrehold ikke er tillatt. Det kan imidlertid gjøres unntak fra dette dersom to vilkår er oppfylt: Det må foreligge "gode grunner" for at den som ønsker det skal få ha dyr. Samtidig er det et krav om at dyreholdet ikke er til "ulempe" for utleier eller øvrige beboere.

Det er noe uklart om disse vilkårene er kumulative, eller om det skal foretas en interesseavveining. Kommunal- og regionaldepartementet mente at vilkårene skal være kumulative, men i den eneste avgjørelsen som foreligger rundt dette, sak nr 93 fra Husleietvistutvalget, vises det til at det skal være en interesseavveining. Dette er altså noe usikkert, og vil trolig være det frem til vi får en rettsavgjørelse om spørsmålet. Dette vil uansett ikke ha stor betydning i mange saker. Unntakstilfeller hvor det kan komme inn, vil kunne være for eksempel hvor det kan vises til visse ulemper, men eier til gjengjeld har svært gode grunner, for eksempel ved hold av førerhund. Etter departementets forståelse vil det i disse tilfellene ikke være adgang til dyrehold, mens nemndas forståelse i slike saker noe lettere vil kunne gi en adgang.

Hva ligger i kravet til "gode grunner"?

De rettskildene som presiserer dette nærmere er forarbeidene, og en sak som er avgjort av Husleietvistutvalget:

Forarbeidene

Blinde har åpenbart gode grunner for å holde førerhund. Det skrives imidlertid også at "sosiale hensyn" "vanligvis" bør regnes som tilstrekkelig god grunn til å holde hund. Forarbeidene konkretiserer imidlertid ikke hva de mener med "sosiale hensyn".

Husleietvistutvalget

Sak nr 93: Enslig mor med tre barn hadde hund, hovedsakelig fordi barna ønsket det. Som tilleggshensyn ble det anført at hunden gav en trygghetsfølelse. Familien hadde en legeerklæring på at det var av stor betydning for familiens helsetilstand at de fikk beholde hunden. Husleietvistutvalget anså dette som tilstrekkelig til å oppfylle kravet om gode grunner.

Delkonklusjon

Kravet om "gode grunner" vil klart være oppfylt dersom man f.eks har behov for en førerhund. Hvor mye som kreves av sosiale eller andre velferdsmessige grunner for å ha dyr er imidlertid fremdeles uklart, det er vanskelig å vise til noen grense her. Husleietvistutvalgets sak nr 93 kan være til hjelp et stykke på vei, det var imidlertid noen litt spesielle forhold i denne saken som gjør det vanskelig å generalisere for mye ut fra den. Moren var alene med barna, og de hadde en legeerklæring som tilsa dyreholdet, men nemnda kommenterer ikke hva de særlig vektlegger i sin avgjørelse. Denne saken indikerer at barns ønske om å ha hund er viktig i en vurdering av om det foreligger "gode grunner." Avgjørelsen sier imidlertid ikke at dette nødvendigvis er tilstrekkelig.

Hva ligger i lovens krav om "ulempe"?

Forarbeidene

Ot.prp. nr. 82 skriver at "sterke allergireaksjoner" er et eksempel på ulempe. Dette indikerer at ikke enhver allergireaksjon er tilstrekkelig, men dette er uklart.

Husleietvistutvalget

Sak nr 93: Det var i denne saken ikke kommet inn noen klager eller protester fra noen av beboerene, og det ble derfor lagt til grunn at det ikke forelå noen ulempe. Utvalget går derfor ikke inn på hva som ligger i denne vurderingen. Det er derfor uklart hva som kreves av problemer for at det skal kunne ansees som en "ulempe" i lovens forstand.

Delkonklusjon

Sterke allergireaksjoner hos andre beboere er å anse som en ulempe i lovens forstand. Det er imidlertid vanskelig å si noe om hvor kraftige plagene må være før dette er oppfylt. Også andre problemer i forbindelse med dyreholdet kan utgjøre en "ulempe," men det er vanskelig å si noe klart om hvor mye som kreves av f.eks. ekstra tilskitning i gangen eller lyder som bjeffing etc.

"Konklusjon"

Det finnes altså ikke noe klart eller enkelt svar dersom noen lurer på om de kan ha dyr på tross av et forbud i kontrakt/vedtekter. Svaret på spørsmålet beror på en konkret vurdering av den enkelte sak, hvor mange momenter kan komme inn, både i forhold til hva som kan utgjøre "gode grunner" og hva som kan være en "ulempe".

Fremgangsmåte ved ønske om dyrehold når dette ikke tillates etter vedtektene

Skriv søknad til borettslaget hvor du viser til dine gode grunner. Hvis de sier ja, er alt i orden. Dersom svaret er nei, bør du be om en begrunnelse for dette og deretter klage, eventuelt søke juridisk hjelp før du anskaffer dyr.

Husleietvistutvalget

Tvisteløsningsmuligheter i forhold til slike saker går gjennom Husleietvistutvalget. Mer opplysninger om dette får du ved å kontakte utvalget:

Husleietvistutvalget
Postboks 5118 Majorstuen
0302 Oslo

telefon: 22 59 31 50
internett: www.htu.no