|
|
|
|
| 2002.05.15 Dyrebeskyttelsen: Brev fra DN til næringskomiteens medlemmer, Stortinget |
|
Næringskomiteens medlemmer Stortinget |
| Vår referanse: 824.21
Deres referanse: Innst.S. nr. 143 (2001-2002) Dato: 15.05.2002 |
Økte fangstkvoter og økonomisk tilskudd |
| Dyrebeskyttelsen Norge (DN) reagerer sterk på forslaget om økte fangstkvoter og økonomisk tilskudd/skuddpremie på kystsel. DN protesterer på at det nå foreslås økonomisk tilskudd/skuddpremie på kystsel. Det er etisk uakseptabelt at staten vil bruke skattekroner på å belønne avlivning av dyr. Denne ordningen er å anse som "forhistorisk". Denne type ordning sender ut uheldige signaler, og påvirker folks holdninger og respekt for liv og fredningsbestemmelser generelt. |
Mislighold av kystselforskrift § 1 |
| Kystselforskrift § 1 har som hovedmål å sikre levedyktige bestander av kystsel. Denne paragrafen mener DN ikke blir ivaretatt om kvotene nå økes og det i tillegg innføres skuddpremie på Steinkobbe og Havert i Norge. |
Kriterier for bærekraftig høsting |
| DN stiller spørsmålstegn ved hvilke kriterier som legges til grunn for bærekraftig høsting. I dag hersker det store usikkerhetsmomenter omkring selforvaltningen. Dette gjelder f.eks. bestandsoversikt, skadefelling og rapporteringsplikt, dyrenes habitatbruk og reproduksjon, samt at det er store mørketall i fellingsstatistikken. Kunnskap om dyrenes habitatbruk er viktig for å kartlegge potensielle konfliktområder, slik at disse kan unngås i størst mulig grad. Det er dokumentert at ca 6 % av norsk kystsel dør i ulike typer fiskeutstyr (NINA), men mørketallene er store. |
Forskningsbasert kunnskap |
| Forvaltning av sjøpattedyr etter press fra næringsinteresser og Norges jeger og fiskeforbund er useriøs forvaltningspolitikk. DN krever derfor et høyere faglig nivå på kunnskapen i forvaltningen, faglig begrunnelser på kvoter fra FID og begrunnelser dersom det avviker fra forskernes anbefalinger. Det trengs penger til forskning på sel, men FID har pr. i dag ikke bevilget en eneste krone til dette formålet. Fiskeriforskning i Tromsø fikk overført forvaltningsansvaret for sjøpattedyr f.o.m. år 2000, men foreløpig har man ikke fått tilstrekkelig med midler iht. ansvarsområdet. Dette ser heller ikke ut til å være et prioritert økonomisk område for inneværende år. |
| Dagens fastsetting av kvoter er omvendt logikk, når man først fastsetter en høy kvote for deretter å se eventuelle effekter av avskytingen. DN krever derfor en helt annen holdning, hvor føre var-prinsippet legges til grunn. |
Selen i fare for å lide i utrengsmål |
| DN stiller seg også kritisk til dagens skytekrav. Alle som har bestått storviltprøven kan søke om å jakte på sel, også jaktlag. Dette er uansvarlig og kan føre til at det blir foretatt avskytninger som setter selen i fare for å lide i utrengsmål. Jegerne har ikke den nødvendige erfaring og kunnskap, for å kunne gjennomføre seljakt iht. dyrevernloven § 9 og kystselforskriften § 10. |
Feilslått fiskeripolitikk |
| DN reagerer på at kystsel blir gjort til syndebukk for en åpenbart feilslått fiskeripolitikk. Selen blir beskyldt ikke bare for å spise av fisken ”vår”, men også for å være direkte årsak til en forsvinnende tareskog og økt forekomst av kråkeboller. Dette problemet er størst i de områder hvor mennesket har fjernet naturens predatorer, slik som oter og steinbit. Det finnes pr. i dag ingen dokumentert fakta på at selen er direkte eller indirekte årsak til dette. |
Sel er ikke årsak til kveis |
| Påstanden om at selen er årsaken til kveis, er direkte desinformasjon. På verdensbasis er det i alt ca. 60 marine fiskearter som er funnet infisert med kveis, eller torskekveis som er riktig betegnelse på parasitten. Eggene klekkes og larvene spises først av bunnlevende marine evertebrater (bl.a. små krepsdyr). Disse spises igjen av fisk, som så spises av sel, som er sluttverter for denne parasitten. |
| Undersøkelser viser også at sel som spiser bentisk (/bunn-) fisk har vanligvis mye kveis, mens sel som spiser pelagisk fisk trolig er mindre infisert. Påstanden at selen er årsaken til torskekveis bør begrunnes med forskningsbaserte påstander og ikke bygge på en myte fra "folkemunne". |
Er selen en ressurs? |
| DN setter også spørsmålstegn ved ressursen. De fleste karakteriserer mesteparten av kjøttet som ikke spiselig og de færreste vil ha det. DN ser derfor meget kritisk på dagens form for seljakt som vi i mange tilfeller anser som drap for rekreasjonens og sportens skyld. |
| Dyrebeskyttelsen Norge krever at seljakt kun må bedrives der det er nødvendig for å sikre dyrenes ve og vel. Samtidig må all eventuell jakt utøves av statlig oppnevnte profesjonelle jegere med god kunnskap om selens anatomi. DN er prinsipielt motstander av fangst eller drap av ville dyr, eller at disse påføres smerte og lidelse. |
| Vi ber om å bli holdt orientert om saken. |
|
Med vennlig hilsen Dyrebeskyttelsen Norge |
|
(sign.) Ann-Carin Torrissen Nestleder |
|
(sign.) Siri Relling Sekretariatsleder |
|
|
|
|