Respekt for individet


Notat: Plukkemaskin til kylling

BRUK AV PLUKKEMASKIN I KYLLINGOPPDRETT

Når slaktekyllinger skal transporteres til slakteriet, blir de i dag plukket for hånd. Er den skurtresker-lignende plukkemaskinen en forbedring for kyllingene på deres siste reise? Eller er dette bare et vikarierende motiv fra slakteriet for å øke effektiviteten?

Hovedproblemet med dagens kyllingproduksjon er at den påfører dyrene vedvarende lidelser fra de unnfanges og til de dør, både på grunn av avl og produksjonsforhold, fastslår Dyrebeskyttelsen Norge.

Dyrebeskyttelsen mener det foreligger for lite dokumentasjon til at maskinen kan vurderes på saklig grunnlag i dag, og krever bedre utredninger.

Årsaken til at Dyrebeskyttelsen vurderer plukkemaskin
Prior, som er Norges største produsent av kylling, gikk i januar 2001 til innkjøp av en plukkemaskin. Plukkemaskinen er tatt i bruk ved plukking av slaktekylling hos produsentene som leverer til Prior-slakteriet Østfold eggsentral i Rakkestad.

For å kunne ta stilling til om plukkemaskinen er et positivt tiltak, har Dyrebeskyttelsen foretatt en litteraturstudie av tilgjengelig informasjon om slike maskiner.

Dagens kyllingproduksjon
Moderne kyllingoppdrett er en intensiv industri som ikke minner mye om det vi forbinder med tradisjonell gårdsdrift. Kyllingene ruges ut i klekkemaskiner på et eget klekkeri, og kjøres deretter ut til produsentene (oppdretterne). Produsenten holder mange tusen fugler sammen i en stor hall. Kyllingene står på strø, og lever i nærmest konstant kunstig beslysning. De fores automatisk, så oppdretterens oppgaver begrenser seg til å plukke ut døde dyr en gang daglig. Kyllingene er avlet frem slik at de vokser unormalt hurtig, og de har unormalt mye kjøtt på kroppen i forhold til skjelettet. Dette er hovedgrunnen til at mange kyllinger lever med konstante smerter, og at mange av dem ikke kan bevege seg normalt. Når fuglene er ca. 30 dager gamle, slaktes de. De hentes av en lastebil fra slakteriet, og "plukkes" inn i containere av et lag plukkere.

Manuell plukking av kyllinger
Hittil har alle kyllinger i Norge blitt plukket manuelt. Plukkeren løfter da fuglene fra gulvet, og legger dem i skuffer i transport-containere. Containerne står på en truck som kjøres helt inn i kyllinghuset. Når en container er full, kjøres den ut på lasteplanet, og dekkes med presenning. Selve plukkingen foregår ved at plukkeren griper hver fugl i beina med den ene hånden, og hekter beina fast mellom fingrene sine på den andre hånden. Slik kan en plukker holde et helt knippe fugler i hånden.

Når kyllingene plukkes på denne måten, risikerer man å påføre dem skader. Beina kan brekke eller få blodutredelser hvis de gripes for hardt, vingene kan knekke hvis fuglen prøver å flakse, og brystbenet kan knekke når fuglen tipper ned mot gulvet idet den løftes.

Utenlandske undersøkelser viser at mange fugler skades under manuell plukking. (1)

Det antas likevel i teorien at det er mulig å plukke kyllinger uten å påføre dem fysiske skader. Plukking av kyllinger er imidlertid en kjedelig, slitsom jobb. Det antas at dette er noe av grunnen til at plukkerne har en tendens til å opptre mer uvørent mot dyrene dess slitnere de blir selv, og dette kan være noe av grunnen til at fuglene påføres skader under plukkingen. (2)

Forskning tyder på at menneskelig kontakt i seg selv påfører kyllingene skrekk, det som i adferdsforskningen omtales som "stress". (3)

Det har derfor vært gjort mange forsøk på å utvikle mekaniske plukkesystemer, som reduserer risikoen for fysiske skader og ikke utsetter kyllingene for redselen ved å bli berørt av mennesker. (4)

Kilder:
1) Elrom, K., Review: Handling and Transportation of Broilers Welfare, Stress, Fear and Meat Quality, Part IV: Handling of Broilers, 2001.
2) Lacy, M. P., og Czarick, M., Mechanical Harvesting of Broilers, Poultry Science 77:1794-1797, 1998.
3) Duncan et al., (1986), referert i Lacy, M. P., og Czarick, M., Mechanical Harvesting of Broilers, Poultry Science 77:1794-1797, 1998.
4) Scott, G. B., Poultry handling: a review of mechanical devices and their effect on bird welfare, World´s Poultry Science Journal, vol. 49, March 1993

[06.03.01]