Innlevert 2000-10-13 av stortingsrepresentant Jørn L Stang (FrP)
Besvart 2000-10-24 av landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap)

Spørsmål: "Akter miljøvernministeren å foreta seg noe for å gi dyrene bedre kår i landet, og slik at i hvert fall regelverket som gjelder for andre europeiske land kan bli etterlevet også i Norge?"

Svar:
Jeg viser til spørsmål til miljøvernministeren, som er oversendt meg som rette vedkommende.

I brevet spør De om ministeren vil foreta seg noe for å gi dyr bedre kår i landet, slik at regelverket som gjelder for andre europeiske land kan bli etterlevet også i Norge.

Jeg finner det nødvendig å korrigere flere av de påstander som fremsettes i brevet.

Det er ikke korrekt at Norge i henhold til undersøkelse fra ESA, nærmer seg "jumboplass" innen dyrevernet i Europa. Da dyrevern ble en del av EØS-avtalen i 1998, var de rettsakter som kom med i avtalen, med få detaljunntak, allerede gjennomført i norsk regelverk. De siste detaljer ble gjennomført og notifisert til ESA innen fristen. Alle EØS-forpliktelser er således overholdt på dette området. Det er videre grunn til å merke seg at EU sitt regelverk på dyrevern ofte er minimumsbestemmelser. Norge har på flere områder strengere bestemmelser enn de som er nedfelt i EU direktivene.

Når det gjelder burhøns, er det korrekt at det ble vedtatt et EU direktiv om dette i 1999. Medlemslandene har imidlertid frist til 1/1-2002 med å implementere bestemmelsene i sitt regelverk. Direktivet setter blant annet et forbud mot hold av burhøns i tradisjonelle bur fra 2012. Inntil denne fristen er utløpt, gjelder en rekke overgangsbestemmelser. Jeg vil i denne sammenheng vise til at eksisterende minimumsarealkrav i de tradisjonelle bur i EU er langt mindre enn de arealkrav Norge har (450 ccm pr. høne i EU mot 700 ccm pr. høne i Norge).

Direktivet om burhøns er ennå ikke blitt en del av EØS-avtalen. Landbruksdepartementet har imidlertid akseptert at direktivet gjøres til en del av avtalen. De frister som settes når direktivet blir en del av avtalen, vil selvfølgelig bli overholdt fra norsk side. Jeg kan i den forbindelse opplyse om at et forslag til endring av norsk regelverk, som bygger på direktivet, allerede er sendt på høring blant berørte parter. I forslaget er det også tatt med forslag til strengere bestemmelser enn det direktivet legger opp til. Regelverket vil gjøres gjeldende i Norge innenfor de samme frister og tidsrammer som EU har vedtatt.

Når det gjelder regelverk for zoologiske hager, fikk EU et direktiv i 1999 som omhandler bevaring og fredning av ville dyr. Dette direktivet er ikke noe dyreverndirektiv, men et miljøverndirektiv om bevaring og fredning av ville dyrearter i dyreparker, samt forskning og utdanning omkring dette. Direktivet trer i kraft i EU 9 april 2002 og er ikke en del av EØS-avtalen.

Norge har derimot bestemmelser i dyrevernloven når det gjelder dyreparker. I henhold til dyrevernloven § 15 kreves det tillatelse av fylkesveterinær for å drive med fremvisning av dyr i dyreparker. Tillatelser gis på nærmere bestemte vilkår, hvor krav til plass og utforming av bur inngår som en del av vilkårene. Ved vurdering av søknader om dyreparker og ved fastsettelse av vilkår, skal fylkesveterinæren bygge på omfattende og detaljerte retningslinjer som er utgitt av Statens dyrehelsetilsyn - Sentralforvaltningen bl.a ut fra dyrevernmessige hensyn. Det er videre et krav om at driften av dyreparker skal ha et tilstrekkelig økonomisk grunnlag før tillatelse til å kunne starte opp kan gis, slik at dyrenes fremtid sikres.

I forbindelse med at "Amsterdamtraktaten" trådte i kraft i EU i mai 1999, ble det utarbeidet en protokoll om beskyttelse og velferd for dyr. I denne protokollen slås det fast at det foreligger et ønske i EU om å sikre bedre beskyttelse og respekt for dyrevelferd ved utarbeidelse av fellesskapsregelverk innenfor bestemte områder, under forståelse av at dyr er "følende vesener" (sentient beings). Medlemslandene skal ta dyrevernmessige hensyn ved gjennomføring av dette regelverket. Denne traktaten er ikke en del av EØS-avtalen.

I den norske dyrevernloven § 2 (fra 1974) er det slått fast at det "skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturlig trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i uttrengsmål". I dette ligger etter min mening helt klart en erkjennelse av at dyr er "følende vesener". Alt dyrevernregelverk som utarbeides i Norge, tar utgangspunkt i dette. Etter min mening er det positivt at EU nå har kommet til en tilsvarende konklusjon, om enn bare på enkelte områder.

Når det gjelder budsjettsituasjonen, er denne som kjent vanskelig flere steder. En rekke oppgaver skal utføres innenfor tildelte budsjetter og det må foretas en prioritering av viktige oppgaver innenfor disse budsjettene. Statens dyrehelsetilsyn - Sentralforvaltningen, som ansvarlig for dyrevernnemndenes budsjett, forvalter de tildelte midler på en måte som tar hensyn til alle pålagte oppgaver som skal løses. Jeg er imidlertid ikke enig i at budsjettsituasjonen har ført til brudd på sentrale paragrafer i dyrevernloven. Jeg håper De med dette har fått svar på Deres henvendelse.