Respekt for individet


Dyrevern i spørretimen II

Under kan du lese Bjarne Håkon Hanssens (AP) svar til Karin Andersens (SV) spørsmål om dyrevern, fra Stortingets spørretime. Dyrebeskyttelsen vil herved oppfordre alle til å skrive til det norske arbeiderparti, og klage på den lettvinte holdningen landbruksministeren har til dyrs lidelse og død:
Det norske Arbeiderparti, pb. 8743 Youngstorget, 0028 OSLO

Svaret:
Transport av levende dyr herunder slaktedyr, er hos oss regulert i forskrift av 8/2-99, hjemlet i lov om dyrevern 20.desember 1974. Forskriften er harmonisert med EU´s regelverk på området.

Transport av dyr til slakt er et sammensatt problemområde som er bitt viet mye oppmerksomhet i den senere tid. Både næringen selv og det offentlige har satt i verk forskjellige tiltak for å bedre forholdene og redusere tapstallene. Innføring av transport av fjørfe i containere istedenfor kasser i 1997, medførte dessverre en økning i dødeligheten under transport for denne dyrearten. Dette er problemer som bransjen selv er klar over og som den arbeider med å forbedre.

I 1999 ble det totalt transportert 35 452 423 dyr til slakt her i landet av artene svin, storfe/kalv, sau, geit, hest, rein og fjørfe, mot totalt 31 239 713 dyr i 1998, altså en økning på ca 13%.

For de mest vanlige slaktedyrarter har utviklingen i tapstallene i disse to årene vært følgende:
Svin: Økning i antall transporterte dyr 4,6%, økning i antall døde fra 0,0055 til 0,058%
Storfe/kalv: Økning i antall transporterte dyr 10,3%, økning i antall døde fra 0,006 til 0,009%
Sau: Økning i antall transporterte dyr 2,6%, reduksjon i antall døde fra 0,026 til 0,016%
Rein: Økning i antall transporterte dyr 63,7%, reduksjon i antall døde fra 0,097 til 0,032%
Fjørfe: Økning i antall transporterte dyr 14%, reduksjon i antall døde fra 0,159 til 0,129%

Tapstallene i prosent er heldigvis relativt små selv om antallet dyr som dør på grunn av det store antall som transporteres, ikke er ubetydelig. Særlig gjelder dette fjørfe, og det arbeides kontinuerlig for å bedre forholdene for denne spesielle arten. Det er selvsagt forbedringsmuligheter også for de andre artene, og dette arbeides det også med.

I sin årsrapport for 1999 sier Statens dyrehelsetilsyn som forvalter dyrevernloven og regelverk gitt med hjemmel i loven, regionalt og lokalt: "Andelen av dyr som dør under transport til og oppstalling på slakteri er totalt på et nivå som ikke indikerer vesentlige dyrevernproblemer på dette området"

Jeg slutter meg til Statens dyrehelsetilsyns konklusjon. Det er en viss avgang på grunn av dødsfall i alle besetninger også utenom transport. Vi må nok derfor dessverre se i øynene at det ikke er mulig å komme ned på et tapstall på null, selv om dette vil være vårt ultimate siktemål.

Spørsmål fra 23.05.2000
Svar:
Departementet har over lengre tid vært opptatt av mulighetene for å forbedre miljøet for eggleggende høner. På bakgrunn av bl.a. uttalelse fra Rådet for dyreetikk om burhøns og opinionens holdning til hold av høner i bur tok departementet initiativet til et seminar om problemstillingene som ble arrangert i desember 1998.

På bakgrunn av de konklusjonene som framkom på seminaret anmodet Landbruksdepartementet i brev av 11.03.99 Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole om å utarbeide et FoU-program som for det første skulle omfatte en videreutvikling av driftssystemer for verpehøns, og for det andre skulle klarlegge den relative betydning av de faktorer som er relevante for valg av system, slik som dyrevelferd, fôring, arbeidsmiljø, produktkvalitet og økonomi.

Den 19. juli 1999 vedtok EU Rådsdirektiv 1999/74 om minimumskrav for beskyttelse av verpehøner, som bl.a. inneholder bestemmelser om at nåværende bursystemer fra 1.1.2012 skal erstattes med såkalte "miljøbur" med sittepinne, reirkasse og sandbad. Direktivet har enda ikke blitt en del av EØS-avtalen, men det er gitt beskjed til EFTA om at vi ikke har noen innsigelser til direktivet. I prosjektene vil hønas atferds- og velferdsaspekter ha en sentral plass. Bl.a. vil både etologer og veterinærer engasjeres.

Alle forsøksspørsmål kan dessverre ikke bi belyst i samme program. Det dreier seg om begrense ressurser både av eksisterende kompetanse, forsøksanlegg og finansiering. Imidlertid vil økonomiske og forbrukerrelaterte spørsmål være fullt ut mulig å inkludere senere ved å benytte datamaterialet fra prosjektene.

EUs direktiv om nye bursystemer førte til at det oppsto en ny situasjon som det var naturlig å ta hensyn til ved utarbeidelsen av forskningsprogrammet. Dette er et helt nytt system der det foreløpig foreligger meget begrensete forskningsresultater, i motsetning til systemer for frittgående høner som det tross alt har vært gjenstand for en del forskning over mange år. Jeg er derfor ikke enig i at det foreslåtte forskningsprogrammet ikke svarer til de retningslinjene som ble gitt, dette må også sees i sammenheng med behovet for forskning på det nye bursystemet, som næringen etter min vurdering har størst behov for å få kunnskaper om. Forslaget til forskningsprogram vil på vanlig måte også bli gjenstand for en faglig evaluering av Norges forskningsråd. Ingen av delprosjektene i forslaget til forskningsprogram er endelig finansiert. Prosjekt 1 og 6 vil bli søkt finansiert over henholdsvis nordiske midler og Omsetningsrådet, mens prosjekt 2-5 vil bli søkt finansiert over jordbruksavtaler.